Interkulturelt museum på Grønland skaper boligdebatt med sin nyeste utstilling

Interkulturelt Museum på Grønland har gjennom en årrekke sett det som sitt oppdrag å sparke i gang aktuelle debatter om boligsituasjonen på Grønland.

I 2018 åpnet de utstillingen ‘Kampen om Grønland», til stor suksess. Stadig flere begynte å snakke om at det nå var Grønlands tur, etter at Tøyenløftet hadde pågått i en årrekke.

– Eiendomsutviklerne ble overrasket

I utstillingen Beyond Barcode (2023) fremstilte museet ulike fremtidsscenarioer for Gamle Oslo. Museet spurte unge folk om fremtiden, og fant at mange svarte dystert, på grunn av klimaendringer, dårlig økonomi eller mangel på bolig.

– Utstillinger er fine landskap for diskusjoner, og vi bidro til å løfte frem de lokale stemmene, sier leder for Interkulturelt museum, Gazi Özcan.

– Jeg tror eiendomsutviklerne ble overrasket over den sterke stemmen som kom fra Grønland. Planene deres lå klare. Her skulle de bygge, men da reiste mange av Grønlands 10.000 beboere stemmen og sa at dette finner vi oss ikke i. Utviklingen er skjev. 

The War Room

Denne uka åpnet Interkulturelt Museum utstillingen Kampen om Grønland 2.0.

Museet stiller blant annet ut installasjonen The War Room, av Amelia Hawk, som fyller et helt rom i museet. Kunstverket er en reaksjon på Thon gruppens omfattende eierskap av lokale næringslivslokaler og deres utskifting av leietakere.

Rommet skal forestille strategirommet til det fiktive selskapet Thorn Group. Midt i rommet står et spillbord med kart over bydelen. På bordet ligger sjetonger og hus man kan gamble med og flytte på.

– Vi ønsker å lage utstillinger som setter agendaen. Mange på Oslo øst føler at deres nærområde blir tettet igjen. Hvis Oslo skal vokse, må folk ha steder å bo, men hvorfor bygges det ikke like mye på Oslo vest? spør Gazi Özcan.

– Skittent, mørkt og ute av kontroll

Özcan stiller spørsmål rundt hvilket narrativ som styrer utviklingen.

– Grønland beskrives som et problemområde, et sted som er skittent, mørkt og ute av kontroll. Er høyhus svaret? Når du lar et sted forfalle lenge nok, så slipper eiendomsutviklerne til og fikser problemet med sine løsninger.

– På Grünerløkka, den tidligere høyborgen for arbeiderklassen, har middelklassen tatt over lokalområdet. De nye beboerne ønsker seg opplevelser og bruker bydelen på helt nye måter. Når du lager en kul bydel, kan du ikke ha ukule folk der, uten penger.

– Hvor skal folk flytte?

Özcan mener museet bør bidra til å skape gode lokalmiljø. – Dette er moderne museal tenkning. Museet skal Ikke bare være et sted for utstillinger, men også bekymre seg over lokalmiljøets utvikling.

I tråd med denne tankegangen, spør han: – Hvem utvikler vi byen for? Et av Grønlands største problem er fattigdom. Halvparten av boligene her er for utleie. Hvor skal folk flytte?

Interkulturelt museum stiller også spørsmål om byutviklingen ellers i området: Må Nylandsbrua rives og Grønland bli et byggeområde i årevis? Trenger man høye tårn i området? Kan man ikke utvikle byen på en annen måte?

– Nå står vi midt i en utbyggerstyrt utvikling. Og hvor er medvirkningen? Det kan gå ekstremt galt hvis man ikke kjører en demokratisk prosess, mener museumslederen.