– I dag har vi tatt på oss den gule ledertrøya i industriutvikling

– Noen beslutninger former framtiden, og i dag har vi tatt på oss den gule ledertrøya i industriutvikling, innledet en begeistret byrådsleder Raymond Johansen pressekonferansen i Oslo rådhus i formiddag.

Oslo kommune startet arbeidet med karbonfangst i 2015. – Endelig får vi det til. Går alt etter planen, vil anlegget med karbonfangst stå klart i 2026, sier Raymond Johansen.

Byrådslederen framhevet at aldri har en kommune satset så mye på å implementere ny teknologi. Han mener det er viktig at byer som Oslo går foran med et godt eksempel, og tiltaket er avgjørende for at Oslo skal nå sine klimamål.

– Dette er grønn industriutvikling i praksis og et viktig bidrag fra Oslo for å nå 1,5 graders-målet. Oslos behov for å rense CO₂ vil bare øke etter hvert som byen vokser.

Rensing koster

Anlegget representerer tidenes utslippskutt i Oslo, tilsvarende 400.000 tonn CO₂, noe som representerer 14 prosent av det årlige utslippet i Oslo. Omregnet til utslipp fra personbiler, snakker vi om 200.000 biler.

Kostnaden for prosjektet er 9,2 milliarder. kroner. Prosjektet så ut til å bli vanskelig å få til da EU i november i fjor ga avslag på søknaden om støtte fra EUs innovasjonsfond.

Med tunge investeringer fra kommunen og næringslivet, vil prosjektet likevel gjennomføres. Staten har, ifølge byrådet, forpliktet seg til å bidra med tre milliarder kroner. I tillegg låner Oslo kommune 2.1 milliarder for å kjøpe Fortums andel av fjernvarmeaktøren Fortum Oslo Varme.

Resten av kostnadene dekkes av investeringer fra selskapene Infranode og HitecVision. I tillegg til kapital, bidrar disse selskapene med viktig kompetanse. Etter salget vil Hafslund Eco eie 60 prosent av fjernvarmeaktøren Fortum Oslo Varme, mens Infranode og HitecVision vil eie 20 prosent hver.

Måtte uansett ruste opp

Å la være å gjennomføre prosjektet var ikke et alternativ, ifølge byrådsleder Johansen, selv om det er en investering med risiko. Investeringen innebærer også en nødvendig opprusting av renseanlegget på Klemetsrud, som med dagens teknologi vil ha liten verdi om ti år.

– Man trenger uansett å ruste opp anlegget for lønnsomhet og funksjonalitet i framtiden, sier Johansen.

Johansen poengterte at det det finnes 400 anlegg som det på Klemetsrud rundt om i Europa. Disse kan benytte den samme teknologien som Oslo kommune nå vil bygge på Klemetsrud.

– Vi videreutvikler teknologi som kan selges til andre steder.

Fra Klemetsrud til 2000 meter under Nordsjøen

Næringsbyråd Victoria Evensen understreket at prosjektet er viktig for kommende generasjoner.

– Dette er godt utprøvd teknologi, og vi har nå helt konkrete planer klare for gjennomføringen. CO₂ fra Klemetsrud blir en del av Langskip-prosjektet, for lagring av CO₂ på havbunnen.

CO₂ skal fraktes fra Klemetsrud til Oslo havn og vil deretter deponeres i havbunnen under Nordsjøen. Langskip er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Prosjektet er et av de første i verden som utvikler infrastruktur for å lagre betydelige mengder CO₂, to til tre kilometer under havbunnen i Nordsjøen.

Kan bli lønnsomt

Evensen vil ikke underslå at prosjektet er risikofylt.

– Kostnadsrammen betinger at CO2-prisene holder seg på et høyt nivå. Hvis ikke blir kostnadene høyere. Men når det blir dyrere å slippe ut CO₂ vil flere investere i denne teknologien, så på sikt vil det også ligge lønnsomhet i anlegget på Klemetsrud, mener hun.

Før arbeidene kan startes, må prosjektet gjennom en formell behandling i Oslo bystyre. Allerede denne uken fremmer byrådet saken for bystyret med et forslag om behandling i bystyremøtet 27. april. Partene vil kunne signere en endelig avtale når godkjennelsen foreligger fra bystyret og Konkurransetilsynet.

Bellona jubler

Miljøstiftelsen Bellona er svært fornøyd med at Oslo kommune nå vil bla opp milliarder for å sikre at CO₂ fjernes fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

– Dette er en historisk dag for Oslo og for klimakampen. Vi gratulerer Oslo kommune med en offensiv beslutning som tar byen og Norge i riktig retning, og som setter standarden for alle avfallsanlegg. Klemetsrud blir et viktig eksempel for hele Europa, sier fagsjef Christian Eriksen.

Bellona mener regjeringen må støtte teknologien. – Vi må få på plass 7–8 CCS-anlegg før 2030 hvis vi skal nå klimamålene. Det er viktig uansett om EUs innovasjonsfond kommer med penger eller ikke, sier leder Frederic Hauge.