Til høsten flytter Veterinærinstituttet og Mattilsynet vekk fra Adamstuen. Hva skjer da?

Korrigering fra tidligere versjon: Veterinærhøgskolen flytter ikke til høsten, men høsten 2021. Det samme gjelder Dyresykehuset for smådyr.

Det er ikke hver dag en eiendom på 65 dekar legges ut for salg sentralt i Oslo, men eiendommen på Adamstuen blir ikke overlatt til markedets frie krefter. Både staten, plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, utdanningsetaten, bydelsutvalget på St. Hanshaugen og nabolaget har synspunkter på hvordan området bør utvikles.

– Vi har jobbet med å finne ny bruk for eiendommen og bygningene helt siden vi fikk oppdraget fra departementet i 2016, sier prosjektleder Jorleif Jørgenvåg i Statsbygg.

– Her er både moderne bygninger med laboratorier, kontorer og undervisningslokaler og eldre bygninger med høy kulturhistorisk verdi, alt beliggende i flotte parkmessige omgivelser. Den eldste bygningen er fra 1820 og den nyeste fra 1997.

Mange av bygningene er fredet

Statsbygg har utviklet eiendommen for ny bruk og salg.

– Første trinn er alltid å avdekke om andre statlige virksomheter har behov som kan dekkes på eiendommen. Vi har gått bredt ut og har vært i dialog med alle departementene, OsloMet, Universitetet i Oslo, Musikkhøyskolen, Oslo Universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og flere andre. Ingen har meldt behov som tilsier fortsatt statlig eierskap. Men både Oslo kommune og mange private aktører har vist interesse for eiendommeun.

I Statsbyggs oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet heter det at «eiendommene skal utvikles på en slik måte at de får best mulig verdi for staten og samtidig bidrar til en helhetlig og miljøvennlig byutvikling».

Det betyr i praksis at Statsbygg må balansere ulike målsettinger og interesser, for eksempel ved å ta hensyn til de kulturhistoriske verdiene på eiendommen. Omlag en tredjedel av bygningene på området er fredet, noe det må tas hensyn til ved etterbruken.

– Jeg synes det er flott at kommunen ser muligheter for gjenbruk av de vernede byggene, og jeg har store forventninger til hvordan skoler og andre fellesskapsfunksjoner kan være drivkraften i å utvikle eiendommene til et nytt og spennende byområde, sier Jørgenvåg.

Hva kan gjøres?

For å få et bedre beslutningsgrunnlag engasjerte Statsbygg i 2017 fire arkitektgrupper som utarbeidet ulike mulighetsstudier for framtidig bruk av eiendommene på Adamstuen.

Mulighetsstudiene skisserer ulike alternativer for området med utgangspunkt i ulike hovedkonsepter for ny bruk. Egner området seg best for campusutvikling, som et boligområde, eller skal det bli et nytt tyngdepunkt i bydelen? Hva er bygningenes gjenbrukspotensial?

– Det er viktig å understreke at mulighetsstudiene kun tester ulike ideer, de viser ikke en samlet løsning for hvordan det faktisk vil bli seende ut. Det vil i stor grad være opp til den eller de som kjøper og utvikler eiendommen, sier Jørgenvåg.

Det bør ikke bygges høyere

En bredt sammensatt evalueringsgruppe har gått gjennom forslagene og kommet med anbefalinger.

Blant konklusjonene er at områdets todelte karakter, med bebyggelse i sør og park i nord, bør opprettholdes. De peker den midtre delen av sør-området som velegnet for større byggevolumer, men samtidig at ny bebyggelse mot nabokvartalene bør tilpasses nabolagets høyder og skala. Gruppen mener også det er viktig å finne god bruk av de fredete byggene, og peker på skoler og kulturprogrammer. Hele området bør åpnes opp for allmenn ferdsel.

– Dette er et område som har framstått som nokså lukket fram til nå, og ikke minst for bydelens befolkning, vil det være en fordel om området åpnes mer opp, sier Jørgenvåg.

Har snakket med mange

Hele veien har Statsbygg vært i dialog med beboerne i området. Det statlige foretaket har arrangert befaringer og seminarer med velforeninger, bydelsutvalg, kommunale etater, private interessenter og statlige aktører. Temaene har vært mange. Hvor mange boliger skal kunne bygges? Hvor mange etasjer kan byggene ha? Hvor store arealer må settes av til grøntområder? Hvilke funksjoner, som skole, barnehage, butikker og annet, bør inn på området?

– Det er en balansegang mellom politiske og økonomiske interesser, hensynet til strøkets karakter og historie, og hva bydelen ønsker og trenger, sier Jørgenvåg.

Ble hørt

Hans M. Borchgrevink, som har vært med i Valleløkken-Bolteløkka Vel i mange år, bor like ved Veterinærhøyskolen. Han er meget tilfreds med prosessen Statsbygg har ledet.

– Da det ble kjent at Veterinærhøyskolen skulle flytte, bestemte vi oss i velet for å engasjere oss i utviklingen. Vi diskuterte dette på flere møter, var i kontinuerlig god dialog med bydelsutvalget og andre vel-foreninger, informerte beboerne per email og Facebook og holdt innlegg på Statsbyggs informasjonsmøter. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at vi har fått lov til å presentere våre synspunkter i møter og arbeidsgrupper og at vi har blitt hørt, sier han.

Skeptisk til høye boligblokker

Borchgrevink og de andre i velforeningen var naturlig nok veldig spent på mulighetsstudiene, men her kom det fram forslag som de ikke var like fornøyd med.

– Tre av studiene hadde foreslått høye boligblokker i vestre del av grøntområdet i nord, og det vil vi ikke ha. Vi ønsker å bevare mest mulig av grøntarealene og unngå at høye boligblokker kaster lange skygger inn over området, sier han.

– Så vidt jeg har skjønt deler evalueringsgruppen vår oppfatning. Området må åpnes opp, det må være mest mulig grønt og bygging i høyden må begrenses. Vi trenger også skole, barnehage og tjenestetilbud som kan bidra til å skape liv i bydelen. Det må bli et menneskevennlig område! Gjennomkjøring med bil bør ikke tillates.

Ønsker bydelspark og flerbrukshall

Beate Folkestad Habhab (MDG), nestleder i St. Hanshaugen miljø- og byutviklingskomite, er godt fornøyd med hvordan bydelspolitikerne ble involvert i prosessen.

– Vi har fått være med i arbeidsgrupper forut for mulighetsstudiene, noe som var bra. Det er veldig viktig å kunne være med som en premissleverandør tidlig og ikke bare være en høringsinstans for ferdige planer, sier Folkestad Habhab.

– Det er tverrpolitisk enighet om at vi bør få en framtidsrettet utvikling med både jobber, boliger og tjenester. Flere boliger vil bety at vi trenger flere skoler i bydelen, derfor er det viktig at det settes av arealer til det. Vi trenger også flere grøntområder, derfor er en bydelspark en god idé. Samtidig er en flerbrukshall høyt prioritert og gjerne et bydelshus som kan være et senter og samlingssted i bydelen.

Beslutning i 2021

For tiden pågår det forhandlinger med Oslo kommune om kjøp av en stor del av eiendommen. Det er opp til bystyret å ta den endelige beslutningen.

– Det blir spennende å se hvem som kjøper resten av eiendommen når den legges ut for salg i det åpne markedet, sier Jørgenvåg.

– Når beslutning om salg først er tatt, er det fint å finne kjøpere så raskt som mulig, slik at arbeidet med å utvikle området kan begynne. Å sitte med tomme bygninger og ubrukte tomter sentralt i Oslo er både kostbart og krevende.

Jorleif Jørgenvåg tror også det vil være aktuelt med utleie av deler av bygningsmassen i en overgangsfase.

– Oslo universitetssykehus og Norsk institutt for vannforskning forhandler om leieavtaler for deler av kontor- og laboratoriearealene. Vi håper disse leiekontraktene vil sikre en god og fornuftig gjenbruk av de investeringer staten har gjort blant annet i laboratoriearealene, sier han.

Hvis alt går etter planen vil nye eiere skal være på plass i løpet av 2021. Salgene skal godkjennes av Stortinget.

Teksten har tidligere vært publisert i Statsbyggs tidsskrift Åpent rom.