– Skal barnas psykiske helsevern bygges inn i Sinsenkrysset?

Det er noe påfallende ved norsk helsepolitikk. Først vedtar vi at psykisk helse skal prioriteres. Så kutter vi budsjettene, teller ventedager og planlegger å flytte noen av de mest sårbare barna i Oslo fra rolige, grønne omgivelser ved Sognsvann til et tett sykehusområde på Aker.

Nå ligger rammesøknaden for den delen av Nye Aker sykehus som skal romme psykisk helsevern for barn og unge, planen for det såkalte PHA Midt, hos plan- og bygningsetaten. Her skal det bygges nye døgnbygg, et fredet anlegg skal bygges om, og Nordre Aker skole skal flyttes inn. Det blir trangt.

Leger og psykologer advarer

Alt dette skjer samtidig som fagmiljøene i barne- og ungdomspsykiatrien forteller at kapasiteten allerede er for liten.

Fem leger og psykologer fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus skrev nylig i Dagens Medisin at ventetiden ved sykehuset er 48 dager, mens målet er under 35.

Hva skjedde med skjelettene fra Christiania tukthus' gravplass?

Henvisningsmengden er doblet på fem år, og antall henvisninger per ansatt har økt kraftig. Legene og psykologene advarer mot en styring der det viktigste blir å pynte på gjennomsnittstallene, mens barn med de mest alvorlige og sammensatte problemene risikerer å tape.

Riksrevisjonen konkluderte i april med at staten ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at barn og unge får den psykiske helsehjelpen de trenger. Henvisningene har økt, de ansatte har fått ansvar for flere pasienter, og det er nettopp barna med sammensatte og alvorlige tilstander som lettest taper når tempoet skrus opp.

Oppleves som en institusjon

Det er vanskelig å forstå at svaret på denne situasjonen skal være å presse alt av psykisk helsevern inn på knappe, trafikkutsatte arealer på Nye Aker sykehus.

Barn i psykisk helsevern trenger ikke bare en seng og et samtalerom. De trenger ro, plass, skjerming, aktivitet, skole og mulighet til å bevege seg uten at hele tilværelsen oppleves som en institusjon. Behandlingen foregår ikke bare inne på et kontor.

For barn og unge handler den også om å klare å stå opp, møte andre, spise, gå på skole, være ute og gradvis finne veien tilbake til et vanlig liv.

Alex (55) var kokainavhengig: – Man blir veldig paranoid. Jeg skrev aldri ned avtaler

Derfor er Nordre Aker skole en viktig del av behandlingen og ikke en liten tilleggsfunksjon det knapt er plass til i byggeprosjektet. Skolen underviser barn og ungdom som er innlagt ved barne- og ungdomspsykiatrien, og arbeider tett med behandlingsteamene.

Dagens tilbud omfatter langt mer enn vanlige klasserom: praktiske og estetiske fag, kroppsøving, mat og helse, musikk, aktivitet og dyreassisterte tiltak.

Kraftig innskrekning

Likevel opplyste driftsstyret ved Nordre Aker skole i 2022 at bare 180 kvadratmeter var øremerket skole i planene for Nye Aker. Driftsstyret satte selv dette opp mot de 4745 kvadratmeterne som skolen nå disponerer. Driftsstyret har jobbet for å få større plass til skole i nybyggene og advart mot planene, men i januar 2024 var det fremdeles bare satt av 180 kvadratmeter.

Det er ingen ting som tyder på at planene har blitt endret siden. Rammesøknaden gir ingen god oversikt over hvor stor plass det planlegges at skolen skal få. Den viser at bare litt over 100 kvadratmeter er klart definert til skole. Det er også noe fellesareal med klinikken, men det meste er diffust.

Hvor mange elever er det plass til? Hvor mange undervisningsrom og spesialrom blir det? Hvilke arealer er skolens egne, og hvilke må deles med sykehuset? Hvordan skal dagens tilbud videreføres?

Det burde uansett ikke være nødvendig å drive arkeologiske utgravninger i hundrevis av sider med byggesaksdokumenter for å finne ut hva slags skole noen av Oslos mest sårbare barn skal få.

Studentboliger kan ryke når byrådet vil selge den gamle legevakten: – Politisk hvitvasking, raser Rødt

Det ble advart

Bekymringen er ikke ny. Allerede i konseptfasen påpekte en bredt sammensatt arbeidsgruppe i Klinikk psykisk helse og avhengighet at beregningene forutsatte tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer, uten at kostnadene ved ytterligere plassbehov var vurdert.

Klinikken pekte også på at aktivitetsrom, verksteder, gymsaler, treningsrom og betydelige skolelokaler måtte fanges opp. Nå er det nettopp disse byggene som skal realiseres.

Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus framstiller PHA Midt som et moderne og godt tilbud med skolegård, aktivitetsarealer og dyreassistert behandling. Fine illustrasjoner er imidlertid ikke det samme som god kapasitet.

En inngjerdet skolegård mellom sykehusbygg kan heller ikke uten videre erstatte dagens rolige omgivelser og nærhet til natur ved Sognsvann. Under høringen av reguleringsplanen ble det advart mot å flytte de mest sårbare pasientene fra skjermede, grønne omgivelser til trange forhold på Aker.

Det haster

Samtidig er byggeprosjektet langt fra skånsomt. Store trær skal felles, det skal graves, spuntes og peles, terrenget skal endres, og det fredede bygnings- og hageanlegget skal bygges om. Når slike inngrep først er gjort, lar de seg ikke enkelt reversere.

Og nettopp derfor haster det ikke med å sette i gang.

Redd Ullevål sykehus har gått til sak mot staten for å få prøvd gyldigheten av reguleringsplanene for Nye Aker og Rikshospitalet. Hovedforhandlingen starter 8. september. Dersom vi vinner fram, må hele sykehusmodellen vurderes på nytt. Da kan det også bli aktuelt å stanse denne delen av utbyggingen og reprosjektere tilbudet til psykisk helsevern.

Vårt alternativ er å opprettholde og videreutvikle psykisk helsevern på Gaustad sykehus og Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri, og bygge et nytt psykiatribygg på Ullevål. Det er mulig å lage en bedre løsning, med mer plass, bedre skjerming og omgivelser som faktisk støtter behandlingen.

Kristopher ble tvangssterilisert som 19-åring: – Det var feil å kastrere transpersoner. Det burde staten si høyt

Barna må prioriteres

Byggingen av PHA Midt har ikke startet. Det er fortsatt mulig å tenke seg om.

Plan- og bygningsetaten bør derfor ikke behandle dette som en vanlig byggesak der det bare gjelder å krysse av for høyder, byggegrenser og tekniske krav. Saken handler om hva slags behandling Oslo skal tilby barn og unge som har det aller vanskeligst.

Vi trenger ikke flere høytidelige løfter om at psykisk helse skal prioriteres. Vi trenger planer som viser at barna faktisk er prioritert.

Det minste vi kan gjøre, er å vente med trefelling, grunnarbeider og andre irreversible inngrep til retten har sagt sitt, og til det er dokumentert at kapasiteten, skolearealene og uteområdene er gode nok.

Sårbare barn trenger mer enn kortere ventelister. De trenger et sted det går an å bli bedre.