Hva skjedde med skjelettene fra Christiania tukthus' gravplass?

Midt i et av Oslos travleste områder skjuler det seg en lite kjent del av byens historie. Under bakken foran dagens Sentrum Scene lå gravplassen til Christiania Tugthus.

Tukthuset var en institusjon som helt fra 1741 fungerte som fengsel og tvangsarbeidsanstalt for noen av byens mest utsatte innbyggere.

Oslofolk kjenner ikke den mørke historien bak: Fikk åtte år i straffeanstalten for å ha stjålet et vokslys

Da arkeologer gravde ut området i 1989, kom fortiden bokstavelig talt til overflaten da det dukket opp masse skjeletter og kister. 

– Materialet var så godt bevart at det nesten føltes som Kripos-arbeid, ifølge de som var med på utgravingen, forteller Torgrim Sneve Guttormsen, seniorforsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Gravplassen under asfalten

I dag haster folk over plassen foran Sentrum Scene uten å vite hva som ligger under dem. Der det nå er asfalt, restauranter og byliv, lå tidligere tukthusets kirkegård.

– Folk traver bare av gårde over en gammel gravplass uten å vite det. Dette er en historie som har vært veldig stille lenge, men før eller siden må man løfte på lokket, sier Guttormsen.

Han forteller at Tukthuset fra 1700-tallet både var fengsel, tvangsanstalt og kvinnefengsel.

– Mange mennesker døde der inne. Det fantes både kirke og gravplass innenfor anlegget, sier han.

Kvinner som ble gravide utenfor ekteskap kunne bli sendt til tukthuset, og fattige, prostituerte og andre som falt utenfor samfunnets normer ble en del av miljøet rundt institusjonen.

Fant over 20 graver

Sommeren 1989 fikk Oslo Veivesen gravrester i gravemaskinen under arbeid på Arbeidersamfunnets plass. Arkeologer ble tilkalt og kunne raskt slå fast at levningene stammet fra den glemte kirkegården til Christiania tugthus.

I løpet av tre hektiske sensommeruker undersøkte arkeologene området som ble berørt av gravearbeidene. Til sammen registrerte de 23 graver, hvorav 21 inneholdt godt bevarte skjeletter. I tillegg ble flere løse knokler samlet inn.

Undersøkelsen omfattet bare rundt 50 kvadratmeter av kirkegården, og arkeologene antar at langt flere gravlagte fortsatt ligger igjen under bakken.

Et sted preget av sykdom og død

Christiania Tugthus ble opprettet som en forbedringsanstalt der idealet var at mennesker skulle lære «gode leveregler» gjennom hardt arbeid.

Virkeligheten var ofte en annen.

Både menn og kvinner og barn satt fengslet der, og etter straffelovsreformen i 1789 sonet stadig flere lange straffer for tyveri. Bygningene var sterkt overfylte, og forholdene ble beskrevet som uutholdelige.

I 1819 besto anlegget av fem sovesaler. Samtidige beskrivelser forteller at luften var så dårlig at fangevokterne nødig gikk inn i rommene. Trangboddheten førte til sykdomsutbrudd, og mange døde mens de satt fengslet.

Vil vite hva som skjer med levningene

For Guttormsen er det ett spørsmål som fortsatt står ubesvart.

– Jeg begynte senere å lure på hvor skjelettene faktisk ble av. De er på Universitetet i Oslo og blir forsket på. Men hva er planen videre? Har det vært diskutert å tilbakeføre skjelettene til et gravsted? Eller å lage en minneplakat på stedet etter de som ble gravlagt der? Blir forskningen på skjelettene formidlet til publikum? spør han.

Han mener saken reiser både historiske og etiske spørsmål.

– Dette er mennesker som levde harde liv og lenge har vært usynlige i historieskrivingen. Da bør vi også spørre hvordan de behandles i dag, sier han.

– Oppbevares for framtidig forskning

Seksjonsleder Marianne Moen ved Arkeologisk seksjon på Universitetet i Oslo opplyser at skjelettene fortsatt oppbevares ved universitetet.

– I dag ligger skjelettene i egnet magasin hos Institutt for medisinske basalfag, som en del av universitetets bioantropologiske samlinger. Disse samlingene inneholder både arkeologisk materiale og nyere tids skjeletter, skriver hun i en e-post.

Ifølge Moen bevares levningene fordi de kan være viktige for framtidig forskning.

– De er egnet til forskning, og tas derfor vare på med den hensikt å kunne legge til rette for dette i fremtiden.

Hun understreker at universitetet forvalter materialet i tråd med Skjelettutvalgets etiske retningslinjer.

Klaskedoen ble forbudt for 50 år siden – men i denne bygården er den fremdeles i bruk

– Historien forsvant

Christiania Tukthus forsvant fra bybildet da store deler av anlegget ble revet på 1930-tallet. I dag er det bare en murrest, markeringer i bakken og enkelte bygningsspor som minner om institusjonen.

– Det er typisk for mørk kulturarv at det ofte bare er små fragmenter igjen. Slottet og andre monumentalbygg står igjen som symboler på det vi er stolte av. Tukthuset ble derimot revet, og historien forsvant nesten sammen med bygningene, sier Guttormsen.

Han peker også på at Hausmannskvartalet rommer flere lag av Oslos mørke historie.

– Tukthuset, fattigdommen, prostituerte, Møllergata 19 og 22. juli er alle en del av områdets historie. Likevel er det ofte de vakre bygårdene og den pene byutviklingen som får mest oppmerksomhet. Den andre historien er minst like viktig.

Dem som falt utenfor

For ham handler fortellingen om Tukthuset først og fremst om menneskene.

– Dette er historien om dem som falt utenfor samfunnet – fattige, innsatte, kvinner, fremmede og andre som ikke passet inn i glansbildet av byen. Vi trenger også den historien hvis vi skal forstå Oslo.

Han håper spørsmålene rundt den gamle gravplassen kan bidra til en bredere diskusjon om hvordan byen forvalter sin mørke kulturarv – og hvordan levningene fra tukthusets kirkegård får en plass i formidlingen av stedet.

– Det finnes fortsatt mange spor og kilder fra tukthuset. Noen må bare begynne å nøste i dem, sier Guttormsen.

Les saken om Christiania Tugthus her:

Kilder: 

St. Hallvard. 1990 Vol. 68 : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt

(NIKU) Norsk Institutt for kulturminneforskning