Får slakt: Statlig utvalg vil legge ned barne- og familieetaten i Oslo

– Det finnes ikke tungtveiende argumenter for å videreføre særordningen i Oslo, heter det i rapporten fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern.

– At Oslo i praksis er koblet av nasjonale systemer og utviklingsarbeid, fremstår som både uheldig og lite bærekraftig.

Utvalget, ledet av Erik Stene, fagdirektør i Statens Helsetilsyn, mener dagens organisering av barnevernet i Oslo, med en egen barne- og familieetat, gir dårlig samordning, ineffektiv ressursbruk og for høy risiko for ulik behandling av barn.

Frykter for tilbudet

Ifølge utvalget skaper dagens organisering store utfordringer. Oslo har en egen modell der bydelene kan kjøpe plasser direkte fra private aktører. Dermed er det vanskelig å få en samlet oversikt over hvor barn i Oslo faktisk bor.

Utvalget mener dagens organisering gir «unødvendig dobbeltkapasitet, ineffektiv ressursbruk og svekket mulighet for helhetlig styring». De peker på følgende konkrete utfordringer:

• Ordningen skaper risiko for uønsket variasjon mellom institusjonene styrt av Bufetat og barnevernsinstitusjonene i Oslo.
• Oslo kommune og staten driver parallelle institusjoner i tilgrensende geografiske områder, uten felles systemer for planlegging, samordning eller informasjonsdeling.
• Det finnes ikke nasjonale mekanismer for koordinering mellom Oslo og Bufetat. Samarbeidet mellom Barne- og familieetaten og staten ved Bufdir/Bufetat er svært begrenset og lite formalisert.
• Det er uklart hvem som har det faglige ansvaret i Oslo. Dette svekker både kvalitet og rettssikkerhet, skriver utvalget.
• Det er grunn til å spørre om barn i Oslo faktisk får likeverdige tjenester sammenlignet med barn i resten av landet.

Gode på forebygging

Utvalget peker også på positive sider ved barnevernet i Oslo:

Oslo har betydelig lavere bruk av institusjonsplasser enn både resten av landet og andre storbyer. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det kun 0,55 barn per 1 000 barn i institusjon i Oslo, mot 0,84 i Bufetats regioner og 1,13 i storbyene Bergen, Stavanger og Trondheim.

Avviser feil da idrettsmillioner til barn ble brukt på Campus Ekeberg: – Alvorlige påstander vi bestrider

– Bydelene har økonomiske insentiver til å styrke forebyggende innsats og redusere behovet for dyre institusjonsplasser. Oslo har opparbeidet seg verdifull kompetanse og erfaring gjennom dette arbeidet. 

Kommunen har også utviklet et institusjonstilbud tilpasset lokale behov, og erfaringene med å ha bestiller- og leverandøransvar i samme organisasjon gir innsikt i hvordan ulike former for styring og finansiering påvirker tilbud og kvalitet, påpeker utvalget.

– Oslo forskjellsbehandles

Samtidig viser utvalget til at det er vedtatt store nasjonale reformer for institusjonsbarnevernet, men at Oslo kommune i liten grad har handlingsrom til å følge opp.

Finansieringsmodellen i Oslo bygger på at bydelene kjøper plasser, men barne- og familieetaten mangler grunnfinansiering. 

Tilbudet blir styrt av etterspørsel og økonomisk evne i hver enkelt bydel, noe som gir lav forutsigbarhet og høy sårbarhet for det kommunale tilbudet. Dette svekker kommunens evne til å gjennomføre vedtatt politikk, og det øker risikoen for at barn i Oslo får et dårligere institusjonstilbud enn barn i andre deler av landet.

Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) støtter kritikken av hvordan staten har forholdt seg til Oslo på barnevernsfeltet.

– Det er dokumentert at staten gir Oslo lavere økonomiske rammer til andrelinjebarnevernet enn resten av landet, og dette er en forskjellsbehandling det må bli slutt på, sier hun.

Anbefaler at Bufetat overtar

Utvalget mener det er nødvendig å avvikle særordningen i Oslo og anbefaler at det settes i gang et prosjekt for overføring av ansvaret til statlige Bufetat. Det foreslås en trinnvis overgang med en felles prosjektgruppe mellom Oslo kommune, Bufetat og Barne- og familiedepartementet.

– Finner du pulver i russebuksa til ungen din, kan du komme til oss og teste det

– En avvikling vil gi bedre nasjonal styring og faglig utvikling, og sikre barn i Oslo like rettigheter som barn i resten av landet, mener utvalget.

Samtidig advares det mot å tro at en overgang blir enkel. En harmoniseringsprosess må til, og det er store forskjeller mellom Oslo og staten både i finansiering og organisering.

– Hvem har det faglige ansvaret?

Dersom særordningen ikke avvikles umiddelbart, anbefaler utvalget en harmonisering av barne- og familieetaten med det statlige systemet. Barne- og familieetaten bør da få en fast bevilgning, og bydelene betale egenandeler – som ellers i landet. I tillegg bør etaten få ansvar for bistandsplikten og for avtaler med private leverandører.

I dag møtes barne- og familieetaten og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) inntil to ganger i året, noe utvalget mener er altfor lite. 

– For å få fullt utbytte av erfaringene i Oslo, må kommunen involveres mer systematisk i nasjonale utviklingsprosesser, understreker utvalget.

– Risiko for dårligere tjenester

Utvalgets hovedkonklusjon er at særordningen svekker barns rettigheter.

Nye regjeringskvartalet straks innflyttingsklart – Akersgata åpnes opp. Se bildene innenfra

– Fragmenteringen av ansvar mellom stat og kommune skaper i praksis en barriere for å utvikle og styre et helhetlig institusjonstilbud, skriver de.

De peker på at det i dag er høy sårbarhet og lav forutsigbarhet i det kommunale tilbudet, og at dette gir risiko for dårligere kvalitet i tilbudet til barn i Oslo sammenlignet med resten av landet.

– En samlet statlig aktør vil gi bedre nasjonal styring og gjøre det mulig å gjennomføre kvalitetsreformer, mener utvalget.