Et lite grønt hus - proppfull av drømmer

Vi passerte kongsdattera på ryggen av Kvitebjørn i enden av Eventyrbrua og nærma oss Narvesen-kiosken på hjørnet ved Hausmanns gate. Det var her mutter'n noen ganger stoppa og kjøpte legeromanene sine - kiosklitteraturen som gikk på rundgang blant mødrene og storesøstera til Svenna, som var helt hekta på romantikk i hvitt.

I følge Svenna var a visstnok i hundre på at hu en dag kom til å bli gift med en av de derre bråkjekke fyra i hvit frakk, oppbretta krage, og et iskaldt stetoskop nonsjalant slengende rundt nakken.

– Ååå herreguuuud, hvinte hu når en av venninnene kom med en ny legeroman og hviskende, rød og oppglødd i kinna, røpa noe av innholdet.

Også mutter'n drømte

Når jeg tenker meg om hadde mutter'n også dette litt glassaktige og drømmende i blikket da hu rigga seg til i sofa'n med en kaffekopp, en sjelden Ascot med filter og legeromanen, og forsvant inn i en helt annen verden som lå langt utafor møkkete kjeledresser, bryggerhusvask, kjøttkaker i brun saus og stjålne, alt for kjappe, hyrdestunder på en sovesofa som hadde det med å knirke litt ekstra i utslått tilstand.

Var det det hu gjorde; drømte seg bort til et annet liv?

I vinduene i det lille grønne huset med spir, hang forsider fra hele verden og fortalte om et uoppnåelig liv for en Grünerløkkahusmor. Men heldigvis; å drømme er som regel gratis, da.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.