Prosjektleder Mette L'Orange har hatt med seg hele styret i bygården, her representert ved styreleder Sandy Schrøder og styremedlem Steinar Hunnestad.

Bygård på Jessenløkken har fått over en million i støtte til restaurering av antikke vinduer

— Vi rehabiliterer for mange millioner i året for å ta igjen et etterslep, og er veldig takknemlige for den økonomiske støtten vi har fått, sier styremedlem i gården, Steinar Hunnestad.

Publisert

Prosjektleder Mette L'Orange, styreleder Sandy Schrøder, Steinar Hunnestad og resten av styret i bygården på Jessenløkken har holdt på med et omfattende rehabiliteringsprosjekt siden 2018.

Bygården fyller et helt kvartal og består av 95 leiligheter. Den er organisert i et aksjeselskap som ble stiftet helt tilbake til tida før gården ble bygget.

Denne typen vinduer heter 6-fagsvindu, og er typisk for nybarokke hus og bygårder. Skulle man ha store vindusflater, var det billigst å lage dem smårutete, opplyser styremedlem Steinar Hunnestad.

Står på gul liste

Det er Kulturminnefondet som har bidratt med 1.110.000 kroner til rehabilitering og restaurering av de opprinnelige vinduene i bygården på Fagerborg.

Murgårdskvartalet fra 1920-tallet er en del av området Jessenløkken, som står på gul liste. Det vil si at det er definert som bevaringsverdig slik mesteparten av den såkalte murbyen i Oslo er. Byggingen av denne delen av sentrum startet i 1870-årene og ble sluttført på 1920-tallet.

Murgårdene på Jessenløkken ble oppført med kommunal støtte i en tid med bolignød, og boligene var i stor grad myntet på den øvre middelklassen.

Mette L'Orange er bygårdens prosjektleder, og forteller om et stort og omfattende prosjekt som blant annet innebærer restaurering av de antikke vinduene.

Stort etterslep

I tillegg til vindusprosjektet, holder gården på med et rehabiliteringsprosjekt som omfatter tilbakeføring og rehabilitering av balkonger, loftsvinduer og tak. De har dessuten nylig skiftet soilrør og vedlikeholdt det elektriske anlegget.

— Vi har rehabilitert for mange millioner kroner de siste årene på grunn av et vedlikeholdsetterslep. Vi er derfor veldig takknemlige for den støtten vi har fått til å dekke en tredjedel av prosjektet med å rehabilitere de gamle vinduene, sier Hunnestad.

Fakta om murgårdskvartalet:

  • Ligger øverst i Lessenløkka-bebyggelsen
  • Eier er AS Kontorfunktionærenes Forenings Byggeselskap
  • Oppført fra 1919 til 1922 i såkalt nordisk nybarokk stil
  • Typisk for denne stilen er bratte tak og asymmetrisk helhet
  • Arkitekt: Henry Fearnley Coll (1877-1954)

Dekker 30 prosent av kostnadene

Prosjektleder i bygården, Mette L'Orange forteller at støtten fra Kulturminnefondet utgjør cirka en tredjedel av kostnadene til vindusrestaurering.

— Takket være et sterkt og hardt arbeidende styre i gården, og mange faglig dyktige personer som har villet bevare gården, er vi godt igang med restaurering og tilbakeføring. Vi er helt avhengig av støtte for å gjennomføre dette, sier L'Orange.

Et overveiende antall vinduer i gården på Jessenløkken på Fagerborg er originale. De gamle vinduene er laget i et svært slitesterkt trevirke, og egner seg derfor for restaurering.

Overveiende gamle vinduer i gården

Styremedlem Steinar Hunnestad anslår at cirka 80 prosent av vinduene i gården er originale og fra da gården ble bygget. Disse er laget i malmfuru som på den tiden holdt veldig høy kvalitet.

Et ferdig restaurert vindu er så godt som nytt, om ikke bedre på grunn av materialkvaliteten, opplyser L'Orange.

Restaurering av vinduene innebærer tilbakeføring til ny standard. En snekkerbedrift tar dem fra hverandre, erstatter råttent trevirke, kitter og setter inn de opprinnelige glassrutene.

Fakta om Kontorfunktionærerens Forening:

  • Stiftet i 1916 for å hjelpe medlemmene å skaffe en rimelig bolig
  • Det var stor bolignør i Kristiania på denne tiden
  • Foreningen fikk rente- og avdragsfritt lån fra kommunen for å oppføre bygården
  • Kun en tiendedel av byggekostnaden ble dekket av innbetaling fra aksjonærene

— Viktig for helheten og opprinneligheten

— Istandsetting av vinduene er viktig for å sikre den arkitektoniske helheten og opprinneligheten som området er kjent for. Området formidler en viktig fase i boligutbyggingen i Oslo, forteller Tine Sundtoft, styreleder i Kulturminnefondet.

Bygården fikk nylig tilsagn om 550.000 kroner fra Kulturminnefondet, som også tidligere har støttet istandsetting av første fase av vindusprosjektet med 560.000 kroner.

Powered by Labrador CMS