— Brostein i lagt buemønster er vakkert, og gir nesten et høytidelig preg på gatebildet. Jeg tror brosteinen vil senke hastigheten på trafikken. Brostein er i tillegg nærmest vedlikeholdsfri, og den drenerer på en annen måte enn den vanntette asfalten, ivrer Tore Walaker (V).Foto: Anders Høilund
La brosteinen få en renessanse i bygatene, ber Tore Walaker fra Frogner Venstre
— Brostein er vakkert, senker farten på trafikken og krever mindre vedlikehold enn asfalt. Bruk den som gatedekke der biler fortsatt skal kjøre på Frogner, sier lokalpolitikeren.
— Når det skal legges ny asfalt i Gyldenløves gate regner jeg med at det i hvert fall i deler av gaten, vil bli funnet brostein under den gamle asfalten, sier Tore Nitter Walaker, bydelsutvalgsmedlem for Venstre i bydel Frogner.
Walaker håper at kommunen og bymiljøetaten har en plan for å ta vare på brosteinen i gata til senere bruk.
— Det hadde vært fryktelig synd om steinen bare ble dumpet et sted.
Stein som tas opp av bymiljøetaten legges på lager for gjenbruk. Dette gjelder også stein fra Gyldenløves gate. Det opplyser pressekontakt i bymiljøetaten, Arve Rosland. Han forteller imidlertid at brosteinen som er brukt ved enden av Gyldenløves gate mot Niles Jules gate, og på Arno Bergs plass, er ny stein. Gjenbruksstein var ikke tilgjengelig på lageret.
Walaker ønsker seg brostein i alle de gatene på Frogner som skal være åpne for biltrafikk.
— Brostein i buemønster er vakkert, og gir nesten et høytidelig preg. Jeg tror brosteinen vil senke hastigheten på trafikken. Brostein er i tillegg nærmest vedlikeholdsfritt, og drenerer på en annen måte enn den vanntette asfalten, ivrer Walaker.
Ingen eksempler
Bymiljøetatens Arve Rosland må skuffe Walaker:
— Det finnes ingen eksempler på at brostein har blitt brukt som et aktivt tiltak for å redusere farten i biltrafikken de siste årene, ei heller for å bedre drenering. Brostein brukes i hovedsak i gamle bymiljøer der de hører naturlig hjemme og det er lite trafikk, sier Rosland.
Fra 1910 begynte de å bruke «Kleinpflaster», små gatestein med normalformat 10 x 10 x 10 cm, lagt i buemønster, oppfunnet i Tyskland i 1885. Det ble billigere og kunne legges på avrettet grusdekke, og slik ble utkanten av byen, så som Tiedemands gate på Frogner, langsomt dekker med brolegningFoto: Anders Høilund
Brostein vanligst helt opp mot 1950
Den første asfalten ble lagt i Kristianias gater allerede i 1870-årene, mens hest og kjerre og drakjerrer var det som utgjorde trafikkbildet i byen.
— Asfalt kom på noen av fortauene i 1870-årene, men aldri i kjørebanen, for man mente at hestene ikke fikk fotfeste på de mange bratte bygatene. De første asfaltdekkene ble lagt på gater i 1922. I 1947 var halvparten av byens gater brolagt, mens 18 prosent var asfaltert, og på noen utfartsveier var det betongdekke, forteller Lars Roede ved Oslo museum. Roede har skrevet mange artikler om veidekket på Oslos gater, og er allment kjent som den største eksperten på området.
Asfalten var et nytt vidundermiddel for kommunen da den kom. Selv hestekjerrer med jernbeslåtte hjul gled nærmest lydløst over gjennom gatene. I hvert fall hvis en sammenlignet med gatene med brostein.
Asfalten var dessuten vanntett og all hestemøkka som ble liggende ble skylt vekk av regnet. Ulempen med asfalten var at de ble sagt at den var glatt for hestene. Det ble i starten bare lagt asfalt i gater som var flate. Dette er bakken i Eilert Sundts gate på Uranienborg.Foto: Anders Høilund
Før asfalten kom, var det brostein som dekket de sentrumsgatene som hadde fast dekke. Utover i byen var det grusdekke. Den støvet når det var tørt, og var sølete når det regnet. Grusen var såkalt makadam, en blanding av grus, pukk og stein.
Vedlikehold av gata var gårdeierens ansvar
— Det ble lagt brolegning på alle gater i Kristiania, men før 1840-årene bare «kampestein», ikke tilhogd stein. Og heller av hardangerskifer på fortauene, forteller Roede.
Før 1837 var det den enkelte gårdeier som var ansvarlig for vedlikeholdet i gata. Da ble resultatet avhengig av gårdeierens vilje og evne til å holde gata i god skikk.
Brukte brostein hogd ut fra berget i Slottsparken
— Etter at kommunalt selvstyre ble innført ble brolegningen bedre. Kommunen fikk ansvaret for gatene. Dekket som ble lagt var av tilhogd stein. Det eldste bevarte dekket er rundt veggene på Slottet. Først brukte de diabas, grønnstein.
Steinen ble først hentet fra Wergelandsgrotten. Senere fra «Dragehullene» i Akersberget langs Maridalsveien, og andre slike ganger, forklarer Lars Roede, og fortsetter.
— Senere forsøkte de med sandstein, før det ble orden på sakene rundt 1870 med granitt fra Fredrikstad eller Iddefjorden. Det var stor gatestein med standardformat. Men dette var dyrt, og kommunen rakk aldri å brolegge gatene utover i den voksende storbyen. Kvadraturen og hovedgatene utenfor ble brolagt, nybyggerstrøkene fikk makadamisering, grusdekker som ble støvete om sommeren og sølete om høsten, forteller Lars Roede.
