– Jeg får vondt i hjertet av å tenke på at halve bydelen min overlot til andre å bestemme over fremtiden vår

Det virker nå klart at resultatet i Oslo i stor grad kan forklares ved fremmøte. Ja, Høyre gikk frem og AP og MDG tilbake over store deler av byen. Men mye av dette handler også om sterkt fremmøte i bydelene der Høyre gjør det bra, mens i bydeler sør og øst i byen, der Arbeiderpartiet gjør det langt bedre,  gikk fremmøtet drastisk tilbake.

Her jeg bor, på Søndre Nordstrand, ble valgdeltakelsen så vidt over 50 prosent. Det er faktisk ganske så dramatisk. Jeg får vondt i hjertet av å tenke på at halve bydelen min overlot til andre å bestemme over fremtiden vår de neste fire årene. 

Lei av å føle seg som et problem

Hvorfor skjedde dette? Kommentarene jeg har sett hittil har i stor grad fokusert på økonomi og representasjon. Er det slik at Ap - og kanskje andre partier - i for liten grad har klart å se dem nederst ved bordet? 

Dette er nok i hvert fall en del av forklaringen. Pluss at en del folk på bunnen av samfunnet rett og slett har mindre tillit til politikken og at myndighetene i det hele tatt kan være der for dem. 

– Det er ingen tvil om at folk med utenlandsk utseende blir stoppet oftere av politiet enn etniske nordmenn på gata. Jeg har opplevd det selv

Men når det gjelder minoritetsvelgerne som ikke stemte er jeg relativt overbevist, både som holmlianer og forsker på minoritetsmiljøer, at det ikke bare var dette som hadde betydning. 

De siste årene har jeg hørt relativt ofte at mennesker i minoritetsmiljøene - og særlig de muslimske - opplever "slitasje" eller "trøtthet" i forhold til partier på venstresiden.

Mange opplever at de stadig gjøres til syndebukk, også av partier som de har tenkt var deres allierte. Folk virker rett og slett lei av å føle seg som et problem. 

Minoritetsslitasjen i AP

I lokalvalget i 2019 var første gangen man kunne se dette i Oslo, da Arbeiderpartiet gikk drastisk tilbake sør og øst i byen. 

Den rådende fortellingen etterpå har blitt at det dreide seg om bompengeopprøret, som inkluderte mange bilister med minoritetsbakgrunn i ytre by. Dette spørsmålet spilte definitivt en rolle. 

Pluss

Historien om bompengeaktivistenes vekst og fall i Oslo: – Må føle på om jeg virkelig orker mer av dette sirkuset

Det var mindre offentlig fokus på at "minoritetsslitasjen" overfor Ap allerede da hadde begynt å vise seg. 2018 og 2019 var årene da Ap la om en del av politikken og retorikken sin i multikulti-spørsmål, og gjorde Masud Gharakhani til sin nye mer multikulti-kritiske innvandringspolitiske talsmann. 

I dag er Gharakhani en godmodig stortingspresident som alle liker. Den gangen var han svært kontroversiell, spesielt i minoritetsmiljøer.

Så vidt jeg vet finnes det ikke forskning på hva som var mest avgjørende for Ap-frafallet blant minoritetsvelgere i 2019, bompenger eller multikulti. 

Men jeg er ikke et sekund i tvil om at det også spilte en rolle for Ap sitt fall i Oslo at en del i minoritetsmiljøene opplevde at de ble sviktet av "deres" parti, noe som kan ha gjort det langt lettere å forlate partiet. 

Koran-brenninger og skuffelse over venstresiden

I årene som har gått virker det på meg som dette har forsterket seg ytterligere. Enn så lenge har vi ikke harde data på dette, bare kvalitative observasjoner. Men ut fra hva jeg har fanget opp, har det dels dreid seg om politikk og retorikk. 

Men det har også dreid seg om koran-brenningene, og mangelen på inngripen mot disse, som nok har spilt en rolle. Paradoksalt nok virker det på meg som en del i minoritetsmiljøene nesten har hatt lettere for å godta slike ting fra høyresiden. 

De forventer mindre fra høyresiden i utgangspunktet og blir mindre skuffet, og så gir høyresiden dem i tillegg lavere skatt og bompenger (som blir en bonus). Men hovedtendensen virker likevel ikke å være en overgang til høyresiden - heller tilbaketrekning og passivisering. 

Det er ikke sikkert Oslo Ap og Raymond kunne gjort så veldig mye annerledes. På meg virker dette langt på vei som en reaksjon på Aps linje nasjonalt. Det viktige nå, tror jeg, er å anerkjenne at også dette har spilt en rolle.

Sviktet i multikulti-politikken

Som forsker er jeg opptatt av hva man kan vite sikkert, og hva man ikke kan vite sikkert. Det jeg skriver i dette innlegget er i kategorien av forklaringer som er sannsynlige, men som man ennå ikke kan sette to streker under. 

Likevel er det flere ting som tyder på at dette har hatt betydning: I bydeler og områder med mange minoritetsvelgere ser man både at Høyre gikk fram og at valgdeltakelsen til dels gikk dramatisk tilbake. 

Like viktig er imidlertid noe annet som skjedde dette valget: At det nye Partiet Sentrum fikk sitt lokale gjennombrudd, og kom inn i bystyret. 

Lover religonsfokus etter kritikk av uttalelser om koranbrenning

Sentrum har plukket opp strømninger som andre partier (med et visst unntak for Rødt i Oslo) i liten grad har plukket opp: skepsis mot koranbrenninger og et prinsipielt forsvar for mangfold og trosfrihet, også når det dreier seg om konservative miljøer som skiller seg fra majoritetssamfunnet. 

Sentrums gjennombrudd er et klart tegn på at folk i minoritetsmiljøene også har vært frustrert på grunn av multikulti- og religionspolitikk, ikke bare bil-politikk. 

Selvfølgelig har andre faktorer spilt en rolle. Men vi bør ikke overse at noen i minoritetsmiljøene har følt seg sviktet i religions- og multikulti-politikken.

Hilser de velkommen

Som statsviter og forsker som er opptatt av demokrati og deltakelse mener jeg likevel at Partiet Sentrums gjennombrudd er noe vi skal hilse velkommen. De siste ukene har jeg sett folk jeg ellers er mye enig med akke og okke seg over dette partiet. Da har jeg klødd meg i hodet. 

For demokratiet er det helt avgjørende at alle i samfunnet har noen de føler seg representert av. 

Foretrekker vi at disse miljøene IKKE skal være representert av noen i det hele tatt? For demokratiets del håper jeg ikke folk svarer ja på det spørsmålet (i hvert fall når man får tenkt seg litt om). 

DEBATT

– Koranbrenning bør ikke finne sted i byen vår. Punktum.

En påminning til andre partier

I tillegg har Partiet Sentrum blitt et slags møte mellom folk med bakgrunn fra konservative minoritetsmiljøer og liberale politiske aktivister fra majoriteten. 

Mye forskning (blant annet min egen) viser at slike allianser gjør at man forandrer seg: Når man jobber mot et felles mål sammen med noen som har et helt annet utgangspunkt, så nærmer man seg hverandre. 

I tillegg kan deltakelse i demokratiet gjennom dialog og representasjon bidra til at man over tid vokser og ser ting på en annen måte.

Nå høres det kanskje ut som jeg har tenkt å stemme på Partiet Sentrum neste gang. Jeg kan berolige folk med at det har jeg ikke noen planer om å gjøre. Likevel synes jeg vi skal gratulere politikerne i Partiet Sentrum med valget. 

De jobbet hardt, og ble belønnet for det. Kanskje blir det også en påminning til andre partier i Oslo om å gjøre mer neste valg for å nå ut til alle oss som bor sør og øst i byen.

PS: Dette er en redigert versjon av et innlegg som ble publisert på forfatterens Facebook-profil.