Pål Sagen med en beskyttende hånd over hodet til Bjørnstjerne Bjørnson.Foto: Tomas Stasevicius
Pål bor i etasjen over kunstantikvariatet sitt i Bygdøy allé. Det ble millionomsetning i kjelleren i 2020
Han skulle egentlig bli lege, men interessen for kunst og gamle gjenstander tok overhånd. – Det var morsommere enn å holde på med anatomi, forteller kunst- og antikvitetshandleren.
Åsmund BergeÅsmundBergeÅsmund BergeSkribent
Publisert
Annonse
Annonse
I et kjellerlokale med tykke murvegger og metallgitter for vinduene finnes antikviteter og kunstskatter som ingen andre har. Forretningen heter Galleri Bygdøy allé Kunstantikvariat PAMA og drives av Pål Sagen. Åpningstidene er etter avtale og selv bor han i etasjen over.
Maleri av Christian Skredsvig. Motivet er fra Nordmarka og viser et skogsvann med plassen Fortjernsbråten i bakgrunnen. Her bodde forfatteren Bernhard Herre.Foto: Tomas Stasevicius
Bronsestatuer og enorme malerier
De første som møter oss inne i lokalet er Bjørnson og Ibsen, i form av ca 60 cm høye statuer i bronse. De er laget av Nina Sundby, som blant annet er kjent for skulpturene av Leif Juster utenfor Chat Noir og den av Per Aabel ved Nationaltheateret, forteller Sagen.
Her er også et gigantisk maleri fra 1897 på 305 ganger 182 centimeter av maleren Thorolf Holmboe.
Annonse
Vegger prydet med gamle kart fra og prospekt.Foto: Tomas Stasevicius
– Motivet er hvalfangst fra Skorøy hvalfangststasjon på Karlsøy, nord for Tromsø og viser hvalfangstskutene Nancy Gray og Duncan Gray i kamp med hval. Keiser Wilhelm II var også med på dette toktet, forteller Sagen.
Sagen fokuserer på flere kategorier:
Malerier fra perioden 1819 til 1914. Et kriterium han setter er at disse må være malt av kunstnere som har sin utdannelse fra et kunstakademi. Sagen mener dette er en forutsetning for å kunne ha tilstrekkelig forståelse for faget.
Prospekter fra tiden før 1860. Dette er illustrasjoner med motiver fra Norge fra tiden før fotografiet tok over.
Antikviteter i form av unike skap, boller, krus og vevtepper med mer fra 1700- og 1800-tallet.
Vintage travel posters, eller reiselivsplakater, med motiver fra Norge, utformet av norske og utenlandske kunstnere.
Kart fra 1400-tallet og frem til 1900, med spesielt fokus på Norge og Norden.
Gamle bøker og dokumenter.
Utstillingsrom hvor Pål Sagen holder bokauksjoner.Foto: Tomas Stasevicius
Gammelt kart over Norden.Foto: Tomas Stasevicius
Skulle egentlig bli lege
Med entusiasme og fortellerglede viser han oss rundt i rommene med malerier, kart, bøker, prospekter og antikviteter og ser ut til å kunne historien til hver enkelt gjenstand i detalj. Egentlig skulle han bli lege og startet på medisinstudiet i 1981, men sluttet etter halvannet år.
– Interessen for kunst og gamle gjenstander tok overhånd og var morsommere å holde på med enn anatomi. Jeg er ikke kunsthistoriker og har ingen formell utdanning, men jeg er født med et samler- og historiegen. Kunnskap tilegner jeg meg ved learning by doing. Jeg liker å holde på med det som er litt spesielt, der det ligger lidenskap og kunnskap i bånn, forteller han.
Foto: Tomas Stasevicius
Sjelden mynt
Interessen for kunst og gamle gjenstander har han hatt hele livet – og som tiåring var han en ivrig myntsamler. Han har siden stort sett kvittet seg med myntene, men viser oss en liten eske. I esken ligger en blank sølvmynt og hviler i blå fløyel.
– Dette er en enspesidaler fra 1819. Den første spesidaleren som kom etter 1814. På baksiden er Kong Karl Johan avbildet. På den tiden gikk dessverre sølvåren i Kongsberg Sølvverk tom og det var derfor vanskelig å oppdrive sølv. Det ble derfor innført en sølvskatt, som innebar at de som hadde sølv måtte gi fra seg sølvgjenstander til staten, som så ble smeltet om til mynter. Denne mynten er et resultat av det, forteller han.
Pål Sagen skuer mot en hval som er i ferd med å bli fanget av hvalfangerskutene Nancy Gray og Duncan Gray på et kjempedigert maleri signert Thorolf Holmboe.Foto: Tomas Stasevicius
Motiver med verdier fra naturen
Sagen er spesielt opptatt av tidlig pionerkunst av for eksempel den danske kunstneren Johannes Flintoe som i en periode fra 1819 og utover reiste rundt i Norge og malte motiver. Flintoe har blant annet dekorert Fugleværelset på slottet med naturmotiver.
– Motiver som bygger sine verdier på naturen og bondetradisjoner er det jeg liker, slik som nasjonalromantikken. Som den eneste gjenværende i Oslo med åpen butikk med eldre kunst kan jeg velge selv hva jeg vil ha. Jeg prøver gjerne å få tak i noe som «krydrer», sier han.
Enspesidaler fra 1819. Den første spesidaleren som kom etter 1814.Foto: Tomas Stasevicius
Kjøpere i inn– og utland
Kjøpsobjektene skaffer han seg ved å følge med på auksjoner og ved at folk tar kontakt etter anbefalinger fra andre.
Av spesielle objekter til salgs trekker han frem et bilde signert Christian Skredsvig. Motivet er fra Nordmarka og viser et skogsvann med plassen Fortjernsbråten i bakgrunnen. Her bodde forfatteren Bernhard Herre.
Maleri av Hans Olaf Heyerdahl. Bildet har Sagen valgt å kalle «Smaken på voksenlivet».Foto: Tomas Stasevicius
Yngre og eldre kunder
Et annet maleri av Hans Olaf Heyerdahl viser en liten gutt iført lue og matrosdress med en sigarett mellom fingrene. Bildet har Sagen valgt å kalle «Smaken på voksenlivet».
– Det jeg selger mest av er kartene, som hovedsakelig går til utlandet. Antikvitetene selges kun til norske kunder, siden det er eksportforbud på disse. Den typiske kunden av bondeantikvitetene er et voksent publikum, mens kartene gjerne har yngre kjøpere. Tidligere var særlig håndverkere faste kunder, forteller han.
Inngangspartiet til Galleri Bygdøy Allé – Kunstantikvariat PAMA.Foto: Tomas Stasevicius
Gir ut kataloger
Mye av salget foregår ved hjelp av kataloger som utgis to ganger i året. Disse trykkes opp i 800 eksemplarer og sendes til utvalgte kunder som står på en liste. På forsiden er det angitt når utstillingene holdes. Katalogene kan også lastes ned fra www.galleribygdoyalle.no. I tillegg arrangerer han bokauksjoner i lokalene.
– Prisfastsettingen av varene skjer ikke etter faste kalkyler. Jeg vil helst være en kjøp-og-salg-butikk hvor jeg eier mesteparten av objektene, men jeg tar også inn varer i kommisjon på 25-30 prosent.
Prospekt av Slottet i Oslo, slik det opprinnelig fremstod 1849.Foto: Tomas Stasevicius
Opp til en million
– Jeg prøver å ligge et hestehode foran med kunnskap, samtidig som jeg tar etiske hensyn til kundene. Det gjør at de stoler på meg, og gjør at enkelte kunder til og med kjøper dyre malerier usett, sier Sagen.
Han forteller at utsalgsprisene på mange av objektene gjerne ligger mellom 30.000 og 200.000, men kan ligge så lavt som 5000 for enkelte kart og opp til en million for et vevteppe.
Koronaen har vært god butikk
– Året 2020 har vært veldig spesielt. Handelen ble mer nettbasert og noen spådde ragnarok, men det gikk veldig bra, med en brutto inntekt på sju- åtte millioner. Tidligere år har det ligget på mellom 3 og 5,5 millioner, sier Sagen, som medgir at han likevel savner den sosiale kontakten.
– Interessen for antikviteter og eldre kunst går i sykluser på omtrent 20 år. De siste årene har det vært en positiv trend, som ble forsterket av alt som skjedde som følge av koronaen. Tiden jobber for meg. Jeg tror jeg har ti gode år foran meg.