– Leieprisene i Oslo er så høye at folk blir fattige, sier Leieboerforeningen. Slik vil de møte dagens boligkrise

Leieboerforeningen har i sommer fått seg en ny leder, Anne-Rita Andal, som må forholde seg til den voksende boligkrisen i hovedstaden. Hun mener det norske leiemarkedet er ujevnt balansert og at husleieloven i for liten grad tar hensyn til leieboerne.

Hun vil faktisk si at leieboerne har blitt lurt. Folk har blitt fortalt at de skal bli boligeiere, at det er målet. Mange føler seg derfor mislykket og skammer seg når de ender opp med å leie i stedet.

– Nå er det så stort press på leiemarkedet i Oslo at vi hører om leieboere som planlegger å bo i telt. Det er virkelig ille

– Hvis man er langtidsleieboer, spør folk om hvorfor du ikke har fått til å eie din egen bolig. Men dette handler ikke om at du som individ har gjort feil. Boligpolitikken er feilslått.

– Politikerne har sviktet leiesektoren

Andal klarer ikke se for seg at en 20-åring som flytter fra foreldrene sine uten egenkapital skal klare å legge seg opp nok egenkapital til å kjøpe en bolig i Oslo. På grunn av de høye husleiene, er det i praksis ikke lenger mulig å spare seg opp egenkapital som leieboer.

– Det var statsminister på 1970-tallet Trygve Bratteli som sa at ingen skal tjene penger på å leie ut en annen manns hjem. I dag er dette politiske mantraet snudd på hodet: Ingen skal ikke tjene penger på å leie ut til noen andre!

Leieboerforeningen mener politikerne har sviktet leiesektoren. Det virker i dag utenkelig å legge til rette for å leie ut uten profitt. Da kommer organisasjoner som representerer eiendomsbransjen og snakker om at det går penger under bordet.

– Jeg tror mange kommersielle aktører rett og slett blir skremt av tanken på at ikke-kommersielle aktører skal være en del av leiesektoren.

Ikke-kommersielle boligsektor

– Alle er enige om vi trenger flere leieboliger, men da bør vi spørre oss selv hvem som skal leie ut? Hvor skal veksten skje?

Først ble det bråstopp for milliardprosjektet på Hoff. Nå er det også åpen strid mellom kommunale virksomheter

Anne-Rita Andal mener det bør etableres en ikke-kommersiell utleiesektor. Det kan for eksempel skje gjennom ideelle boligstiftelser uten profittmotiv, slik som Boligstiftelsen i Trondheim.

Eller at fagforeninger bygger boliger til medlemmene sine og leier de ut rimelig.

– Selv om det ikke er noen fagforeninger som gjør dette i dag, er fagbevegelsen mye mer opptatt av leiesektoren enn tidligere. De ønsker i større grad en ideell leiesektor i tillegg til den kommersielle.

Andal peker på landsmøte-vedtaket fra Fellesforbundet i LO som sier at de ønsker en ikke-kommersiell utleiesektor. Også Ap stiller seg mer åpne til dette enn tidligere, mener hun.

– Ja, jeg er skuffa

– Det forrige rødgrønne byrådet snakket stadig om en ikke-kommersiell boligsektor i Oslo, men veldig lite skjedde. Er du skuffa?

– Ja, jeg er veldig skuffa over det rødgrønne byrådet. De forspilte sjansene til å bygge en ny ikke-kommersiell boligsektor. Byrådet lyttet til Obos, som på en måte kuppet begrepet ‘tredje boligsektor’. Obos kom i stedet med ulike, nye forslag til kommersielle kjøpsmodeller.

En truende boligkrise i Oslo

– Også Oslobolig, Oslo kommunes samarbeid med Obos, handler om ulike kjøpsmodeller for å gjøre det lettere å bli boligeiere i det kommersielle markedet. Og det kan godt være fint for noen.

– Langsiktige boforhold, rimelige husleier

– Hvordan vil du oppsummere en ikke-kommersiell, «tredje», boligsektor?

– Kjernen i en ikke-kommersiell boligsektor er langsiktige boforhold, rimelige husleier og botrygghet, det vil si at folk får lov til å bestemme og engasjere seg i styringen av boligene. Disse boligene bør være åpne for alle, også de mest vanskeligstilte.

Ifølge Andal ønsker mange av Leieboerforeningens medlemmer en utleiesektor med overkommelig husleie og beboerdemokrati, der beboeren får være med å bestemme for eksempel hvordan vedlikeholdet bør foregå. Sånn som i Danmark.

– Det har vært mye kritikk mot en tredje boligsektor, men den kritikken synes jeg er veldig svak. I helsevesenet er de aller fleste tjenestene offentlige, ikke kommersielle, og profittmotivet styrer ikke. Men på leiemarkedet er 90 prosent profittbasert.

– Det er vanvittig

– Boligeiere sier leieprisene er for lave, siden alt generelt blir dyrere og etterspørselen etter boliger er høyere enn tilbudet. Derfor må prisene opp. Hva tenker du om det?

– Det er helt vanvittig. Jeg har ikke fantasi til å tenke meg hvordan leieprisene skal se ut hvis utleierne skal få det de tenker de fortjener. Det stemmer ikke at leieprisene er for lave.

Tre av fem av medlemmer i Leieboerforeningen sier i en undersøkelse at de går ned i livskvalitet på grunn av de høye leiekostnadene. Enda flere, en av tre, sier de må kutte i måltidene.

– Leieprisene i Oslo er så høye at folk i Oslo blir fattige på grunn av dem. Det er krise på leiemarkedet. Husleieøkningene er nå så store at mange leieboerne ikke har råd til å betale.

– Det kan godt stemme at leieprisene er for lave til at utleierne tjener penger, men det illustrerer leiepolitikken vi har laget. Norge har et av de minst regulerte leiemarkedene i Europa, og vi har gjort oss fullstendig avhengige av privatpersoner med mål å styrke sin egen privatøkonomi.

Framtidens forsangere for Vålerenga fostres opp i Miniklanen: – Vi gleder oss til å bli en del av Østblokka

– De handler bare om penger

– Vi må spørre oss selv om det er riktig at våre aller viktigste velferdsområder skal bli overlatt til privatpersoner med egen vinning som motiv. Jeg mener at svaret er nei. Boligpolitikken er altfor viktig til å bli overlatt til markedet.

– Utleiere med profittmotiv gjør ikke dette fordi de tar et samfunnsansvar, men fordi de skal tjene penger på det. Likevel er vi helt avhengige av de private utleierne. Tjener denne utviklingen oss? Jeg mener helt klart nei.

– Men ser vi ikke en trend, der boligeiere selger seg ut, fordi de synes det er for dyrt å være utleier?

– Ja, utleiefirmaet Heimstaden selger seg ned, og Louise Mohn og Christine Mohn Furre har varslet at de vil selge flere av sine rundt 400 leiligheter i bydel Frogner. Det er et kjempestort problem. Men jeg kjøper ikke helt forklaringen om at dette skyldes for høy skatt på sekundærbolig. Jeg mener bildet er mer sammensatt, og synes den argumentasjonen er litt uredelig.

– Det synes jeg er trist

– Hva tenker du om forslagene fra Husleielovutvalget så langt?

– Forslaget derfra vil absolutt styrke botryggheten for leieboerne. Det er for eksempel veldig mye bedre å innføre fem års leiekontrakter i stedet for treårskontrakter som et minimum. Men vi har ikke fått så mye gjennomslag i lovutvalget som vi hadde ønsket. Likevel er utleierne er bestyrta, opprørte og indignerte. Vi kunne derimot ønske oss tidsubestemte kontrakter.

– Når du snakker om å utjevne maktbalansen eller styrke rettighetene til leieboerne, så blir det utrolig stor motstand fra utleierne. De er vant til å ha det fritt og vil fortsette å ha det sånn, på leieboernes bekostning. Det synes jeg er trist.

– Skremselspropagandaen sier at hvis man innfører for mange reguleringer, så vil utleierne forsvinne. Jeg tror ikke det stemmer. Forslaget om å øke minstetiden i leien fra tre til fem år, gjelder heller ikke i sokkeleiligheter, hvor utleieren bor i samme hus. Der er det fremdeles ett år som gjelder. Her vinner utleierens perspektiv gjennom. Ett år er veldig kort tidshorisont for leieboerne, som da lever veldig utrygt.

DEBATT

– Vil skroting av leilighetsnormen løse noe som helst?

I Sverige forhandles husleiene

Husleieutvalget har også fremmet et forslag om en rett til å fornye leiekontraktene sine. Det tror Andal vil styrke botryggheten for en del.

– Vi kjemper også for prisnivået og hvordan husleien skal fastsettes. Dagens system gir veldig hyppige husleieøkninger. Hvis man reduserte muligheten for å øke husleie til konsumprisindeksen, ville det ført til mer en rettferdig husleie.

– Hver gang man snakker om å regulere leienivået, så blir det veldig stor motstand. Men i Sverige skjer husleiereguleringen gjennom et forhandlingssystem. Den svenske leieboerforeningen forhandler årlig med utleierne om husleien. Et sånt system ville vært helt utenkelig i Norge. Bare man nevner noe sånt i Norge, får man høre at det er galskap, forteller Andal.

– Akilleshælen i boligpolitikken

Den nye ledere av Leieboerforeningen mener mange flere leieboere burde organisere seg. I fjor opplevde organisasjonen kraftig vekst og fikk 22 prosent flere medlemmer. Mange meldte seg inn fordi de trengte juridisk bistand.

– Leieboerforeningen er ikke den største organisasjonen for boligpolitikk. Men vi har likevel den viktigste stemmen, fordi vi representerer de som er marginaliserte og som står utenfor. Leiemarkedet er akilleshælen i den norske boligpolitikken.