Anne-Lise (80) og Paul (84) er to sprøytestikk unna avreisen til varmere strøk

– Det skal bli så godt å gå av flyet og kjenne varmen igjen, da våkner (Syden) Anne-Lise til liv, ler den 80 år gamle kvinnen.

Både Anne-Lise Steen Aaserud og Paul Aaserud har tatt den første av to vaksiner. Nå er det bare å vente tre uker før andre og siste vaksinen skal settes. Ingen har kjent på bivirkninger, men de vet om andre eldre som har kjent litt på det.

• Les også: Dette poetiske kunstverket skal gi lyd til Rådhusplassen, men har vært ute av drift siden i fjor høst

– Men det er noen som kjenner ekstra etter da, smiler Anne-Lise.

Organiserte massevaksinasjon i Kongo

80-åringen har bodd mange steder i verden, blant annet i Kongo, Tanzania og Egypt. I 1971 oppholdt hun seg i Kongo da det brøt ut en koppeepidemi. Der fikk hun se hvor viktig det er at folk får tatt vaksine. Lokalbefolkningen fikk BCG i den ene armen og koppevaksine i den andre.

– Vi organiserte massevaksinasjon, som for øvrig var i regi av Verdens Helseorganisasjon, ute på terrassen vår, minnes hun.

Paret har tilbrakt 17 vintre i den normalt så festfylte byen Aiya Napa på Kypros. – Det er grått hår og spaserstokk som gjelder i vintermånedene, forsikrer begge.

De siste to vintrene har de leid en splitter ny leilighet. Vinteren i fjor ble det hjemreise en måned før planen, på grunn av koronoautbruddet. De skulle egentlig hjem i april, men flyet ble kansellert. Så satte Utenriksdepartementet opp et fly 26. mars, og de kom seg hjem.

– Vi ble på en måte evakuert fra Kypros. Alt ble stengt ned der nede, så det var godt å komme hjem. Skulle man bli syk, er det best å være hjemme i Norge, men vi vil understreke at helsetilbudet på Kypros er veldig godt.

Savner gode venner

Denne vinteren har det ikke blitt tur til Kypros. Normalt sett er de i det varme landet fra november/desember til april. Paret savner både varmen, kulturen og alle vennene de har der nede. I vinter har de klart å holde kontakt med de fleste via telefon.

– Det har blitt slik at en del av våre beste venner er folk vi har blitt kjent med der nede. Alle savner vi å treffes igjen, men sunn fornuft tilsier at det er best å holde seg hjemme til man får kontroll på pandemien.

Anne-Lise og Paul har mange spørsmål om hvordan den nærmeste tiden blir, for eksempel om de får vaksinepass. De har registrert at danskene er i gang med dette, og håper at Norge henger seg på.

Paret, bosatt på Nordberg, sier at det siste året har vært spesielt. De har forsøkt å leve som normalt, men har selvfølgelig spritet og vasket hender og innført bruk av ansiktsmaske. De har ikke følt seg redde og er takknemlige over å bo i en bydel (Nordre Aker) med lav smitte.

– I og med at det ikke ble tur til Kypros i vinter, måtte jeg plukke frem skiene igjen, sier Paul. Det er 15 år siden sist. På Kypros sykler jeg hver dag. Vanlig sykkel, ikke elektrisk, understreker han.

Synes synd på ungdommen

De nevner den skandinaviske kirken som et flott samlingssted. Det er ikke bare gudstjenester der. Det er mye sosialt liv, med konserter og mye annet. De beskriver livet på Kypros som uformelt og enkelt. Kypriotene er vennlige og hjelpsomme, er deres vurdering av lokalbefolkningen.

De synes det kan være vanskelig for noen og enhver å følge med på nyhetene om utviklingen under koronaen.

– Jeg synes myndigheten har håndtert dette på en god måte, vi stoler på de. Det er ikke enkelt for dem som skal bestemme, og forutsetningene endrer seg ofte, sier Anne-Lise.

Nordberg-paret er optimistiske med tanke på tiden som skal komme og at verden etter hvert tar knekken på pandemien.

Paul skyter inn at han følger med på nyhetene, og at han har bitt seg merke i at en del unge sliter psykisk.

– Det synes jeg er trist, sier han.

Glad de er gode venner

De tenker på folk som er ensomme, uansett alder. Og at dette blir forsterket nå som folk er mer hjemme.

– Jeg er så glad for at vi har det så bra og er gode venner, sier Anne-Lise og kikker bort på Paul. Tenk på de som irriterer seg over den de bor sammen med. Vi møttes for 28 år siden og feiret sølvbryllup i fjor.

De er opptatt av at folk må holde seg aktive, enten det er å lese eller gå en tur. Det er lett å bli passiv i slike tider.

– I sommer malte Paul huset. Ellers hadde han gått på veggen av denne pandemien.

Nå venter de bare på at flyene skal begynne å gå. De synes de har vært tålmodige lenge nok. De fortjener å kjenne sola varme igjen.