– Jeg har selv utarbeidet hver krik og krok. Man må sikkert inn med 30–40 millioner kroner for å bygge om for utleie, sier Paal Ritter Schjerven.Foto: Popsenteret
Popsenteret på Schous plass har stengt dørene. Tidligere kunstnerisk leder mener kommunen vil gå i minus
– Kommunen har selv vært den største brukeren av Popsenteret. Det har vært skoleklasser på besøk hver eneste dag.
Museet og opplevelsessenteret på Schous plass på Grünerløkka
formidlet norsk musikkhistorie gjennom 100 år. Like før jul kom nyheten mange fryktet:
Byrådet fjernet Popsenteret fra 2025-budsjettet.
En av dem som reagerer sterkt på byrådets valg er Paal
Ritter Schjerven, som før har vært utviklingsansvarlig og kunstnerisk leder på
Popsenteret.
Ifølge ham er summen kommunen sparer ved å kutte
kulturtilbudet, altfor lav til å kunne forsvares. – Sannsynligvis går
regnestykket i minus, sier Schjerven til Klassekampen.
Vil koste dyrt
Schjerven ramser opp kommunens forsatte forpliktelser:
For det første dreier det seg om en kostbar husleieavtale
som løper ut 2029. Leia ligger på nesten elleve millioner i året, en stor andel
av de rundt 17 millionene senteret har fått i årlig tilskudd fra kommunen.
Videre har senterets 13 ansatte krav på omplassering og lønn
i mellomtida.
For det tredje er det usikkert om Oslo kommune vil klare å
leie ut de spesialbygde museumslokalene til andre formål.
– Jeg har selv utarbeidet hver krik og krok. Man må sikkert
inn med 30–40 millioner kroner for å bygge om for utleie, sier han til
Klassekampen.
Popsenteret har nå stengt dørene for godt.Foto: Rolf Øhman/NTB.
Skoleklasser på besøk daglig
Schjerven reagerer også på at man kutter et ikke-kommersielt
kulturtilbud rettet mot barn og unge, uten å lage alternativer.
– Kommunen har selv vært den største brukeren av
Popsenteret. Det har vært skoleklasser på besøk hver eneste dag, sier han.
Peker på stram økonomi
Klassekampen har bedt kulturbyråd Anita Leirvik North (H) kommentere
kritikken.
I en e-post peker hun på at Popsenteret lenge har hatt behov
for økte bevilgninger for å sikre forsvarlig drift og videreutvikling.
«Det har ikke vært rom for å oppdatere samling eller
utstillinger, som igjen påvirker kvalitet og attraktivitet i tilbudet. De siste
årene har museet da også hatt stadig lavere besøkstall og derav lavere
inntekter», skriver hun.
Hun hevder at alternativet til nedleggelse var å øke
rammene, som Oslo kommune ikke har hatt «mulighet til å etterkomme med dagens
økonomiske situasjon».