Lilith Christine Nepstad Staalesen (t.h) forteller om konsekvensene av koronakrisen for sexarbeidere. Astrid Renland (t.v).Foto: Olav Helland
Sexarbeidere etterlyser krisepakke. – De som selger sex er redde for å bli smitta
– Koronakrisen har ført til mer vold, mer forhandlinger om pris og mer press på ting vi ikke har lyst til, som å ha sex uten beskyttelse eller å bli bundet fast av kunder man ikke kjenner fra før, forteller Lilith Christine Nepstad Staalesen, fra Pion.
Ifølge Pion, sexarbeidernes Interesseorganisasjon, skaper koronakrisen stor utrygghet. Likevel tar mange sexarbeidere imot kunder. En del sier til og med ja til kunder de ellers ville holdt seg unna.
– De som selger sex er like redde som andre for å bli smitta. Problemet er at mange sexarbeidere ikke har inntekt fra noen annen jobb. Og siden de er avhengige av å overleve, fortsetter de å selge sex, sier Andrés Lekanger.
Foto: Olav Helland
Unntaket er de som har spart opp midler eller som har sexarbeid som en bigeskjeft ved siden av en annen jobb. Disse har kanskje råd til å slutte å selge sex nå. Derfor har de «tatt permisjon». Atter andre har ingen annen inntekt.
– Mange faller helt utenfor
Ifølge Pion kan du grovt sett dele sexarbeiderne i tre grupper:
Annonse
1) De som har registrert virksomheten og har rettigheter på linje med andre som driver enkeltpersonsforetak, 2) de som ikke har hatt skattbar inntekt og har problemer med å fylle dokumentasjonskravene for å få bistand på Nav og 3) utenlandske sexarbeidere som ikke har rettigheter i Norge.
– Migrantene faller helt utenfor. Selv om alle sliter på grunn av manglende inntekt, er det de som er de mest sårbare nå. Pion har etablert et krisefond og har fått inn over 60 000 kroner, som vi har delt ut i form av gavekort på 1000 kroner til alle som trenger det. Det er mange som står uten inntekt så det er langt ifra nok, sier Astrid Renland, kriminolog og daglig leder av Pion.
Pion har hørt om personer som er på reise til Oslo fra Italia for å selge sex og som nå er livredde for å reise hjem. – Det er ikke i noens interesse at man selger sex nå, men da må man få hjelp av myndighetene, for å overleve, sier Renland.
Talspersonene for Pion sitter med god koronaavstand til hverandre under intervjuet. Fra venstre: Andrés Lekanger, Lilith Christine Nepstad Staalesen og Astrid Renland.Foto: Olav helland
Tar tempen på kundene
Pion er opptatt av at sexarbeidere ikke må utsette seg selv for risiko
– Treffer man på noen som er syke, er sannsynligheten stor for at man blir smittet selv. Mange spør derfor kundene om de har hatt symptomer på sykdom. Enkelte tar til og med temperaturen på kundene, forteller Lilith Christine Nepstad Staalesen, fra Pion.
Blitt mer vold og utrygghet
Men også på andre måter er det blitt større utrygghet.
– Koronakrisen har endret forholdet mellom sexarbeider og kunde. Det har i større grad blitt kjøpers marked. Når vi har færre kunder å ta av, må vi velge noen av de kundene vi ellers hadde plukka vekk. For eksempel kunder vi ikke er trygge på.
Dette har ført til mer vold, mer forhandlinger om pris og at man blir pressa til ting man ikke har lyst til, som å ha sex uten beskyttelse eller å bli bundet fast av kunder man ikke kjenner fra før, forteller hun.
– Alle hopper ned et hakk på privilegiestigen nå om dagen og utfordrer sine egne grenser, forteller Nepstad Staalesen.
Men noen kunder er også sjenerøse.
– Mange kunder bryr seg om sexarbeiderne. Noen kjøper for eksempel gavekort, slik at de kan få en time senere.
Ifølge Lilith Christine Nepstad Staalesen går en del sexarbeidere over til alternative måter å tjene penger på kroppen sin.Foto: Olav Helland
Ber om en krisepakke
Nå ber sexarbeiderne om en krisepakke, slik at de kan livnære seg uten å måtte selge seksuelle tjenester.
– Mange trenger et tak over hodet og penger til å klare seg. Mange er også opptatt av renhold og smittevern og etterlyser antibac.
Andrés Lekanger foreslår at myndighetene innlosjerer sexarbeidere uten annet sted å bo på hotell.
Sugardating og nettporno
Men også blant sexarbeiderne fins det alternative måter å tjene penger. Noen satser på sugardating, altså at de er bundet til bare én eller et par personer og får en fast lønn eller gaver. Enkelte sexarbeidere har gått over på nettet, via web-kamera, eller til pornoen.
– Mange webcam-tjenester har usikre betalingsløsninger. Enkelte kunder utnytter det at folk ikke er så teknisk kompetente. Folk som jobber på nettet er derfor en sårbar målgruppe.
Nepstad Staalesen forteller at i motsetning til hva mange tror, ønsker ikke Pion at de som ikke ønsker å selge sex, skal fortsette med det. Mange har hatt lyst til å tenke nytt, lenge før koronakrisen, men har ikke sett andre muligheter.
– Problemet er at i dag fins det enda færre muligheter. Hvis du vil redusere mengden av sexarbeid, må du redusere fattigdommen. Sexarbeid er et klasseproblem, slår Astrid Renland fast.
Begrens antallet partnere
Ifølge avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen, er det ikke lenger forbudt å selge sex, selv om enkeltpersoner må følge de samme smittevernrådene som andre.
Det er ikke lenger noe generelt forbud mot sexsalg, sier Ellen Margrethe Carlsen, i Helsedirektoratet.Foto: Foto: Finn Oluf Nyquist / Helsedirektoratet
– Vår anbefaling når det gjelder seksuell kontakt er å begrense antallet partnere. Det vil ikke bli laget egen bransjestandard for smittevern og sexarbeid, men alle må følge de generelle reglene når det gjelder fysisk avstand og hygiene
Når det gjelder økonomiske forhold henviser Carlsen til NAV. Helsedirektoratet har ikke vurdert særskilte forhold.