Lovet mer demokrati: I stedet møter småpartier større vansker i Oslos nye bydeler

Ifølge Høyre/Venstre-byrådet er ett av hovedmålene med å gå fra 15 til åtte bydeler at det styrker lokaldemokratiet.

– Dette er også en demokratireform, sa finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i en pressemelding fra det borgerlige byrådet før reformen ble vedtatt av bystyret.

Skjermer store partier

Men parallellt med Oslos bydelsreform har Kommunaldepartementet jobbet med et forslag til endring av valgforskriften. 

Sju grandiloquente Oslo-sitater fra august

Dersom forskriftsendringen innføres før kommunevalget neste høst, får den store konsekvenser for nye, små politiske partier og lister i Oslos nye bydeler.

Til nå har nye partier og politiske initiativer kun trengt 15 underskrifter for å stille liste ved direktevalg i bydelene.

Regelen har vært at man må ha tilsvarende antall underskrifter som det er medlemmer i bydelutvalget, som til nå altså har vært 15.

For de store og etablerte partiene er det imidlertid mye enklere. De trenger kun to underskrifter dersom partiet fikk minst 5000 stemmer ved siste stortingsvalg.

Folkerike bydeler

Dersom forskriften endres og trer i kraft, hvilket den etter alle solemerker gjør, vil imidlertid nye lister og uetablerte partier trenge langt flere underskrifter enn ved tidligere valg.

Har gitt partiet beskjed: Ap-toppen sier hun er klar for å styre byen

I det nye kravet til listeforslag heter det at det skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer 0,5 prosent av de stemmeberettigede i bydelen ved forrige valg.

Ved første øyekast virker kanskje ikke kravet på 0,5 prosent som et særskilt høyt krav.

Men bydelsreformen har den konsekvensen at det blir langt flere innbyggere i hver enkelt bydel. 

Når Oslos befolkning fordeles på færre bydeler, øker gjennomsnittlig innbyggertall per bydel betydelig. Fra 30.000 til 50.000 innbyggere i dagens bydelsordning til stort sett fra 70.000 til 115.000 innbyggere i de nye bydelene.

– Styrket lokaldemokrati

Dermed øker selvsagt også antallet stemmeberettigede i hver enkelt bydel, og antallet underskrifter som må samles inn for å stille til valg stiger tilsvarende.

Bystyrets sekretariat har regnet på hva valgforskriftens foreslåtte krav innebærer for nye, uregistrerte partier og listeforslag i hver enkelt av Oslos åtte nye bydeler:

Arkitekten bak bydelsreformen, tidligere byråd Saliba Andreas Korkunc (H), sa dette før bystyret vedtok den omfattende endringen:

"Mitt viktigste prosjekt har vært bydelsreformen, som innebærer de største organisatoriske endringene i kommunen på et kvart århundre. Reformen vil gi bedre tjenester til innbyggerne og et styrket lokaldemokrati i bydelene."

Da bystyret behandlet bydelsreformen før sommeren i år, stemte SV, MDG og Rødt mot det borgerlige byrådets forslag.

Etterlyste nærhet

Ap, Frp og KrF sikret imidlertid flertall for byrådspartiene Høyre og Venstre. 

Kommunen sendte brev til fraskilt par: Avslørte detaljer om eksens inntekt

Men på dette tidspunktet var det ikke kjent at en ny valgforskrift ville føre til at småpartier og nye politiske initiativer kan få større vansker med å stille til valg i de nye bydelene.

Samtidig målbar SV, MDG og Rødt nettopp argumenter om at mindre bydeler ga innbyggerne større nærhet til politiske beslutninger og prosesser.

I hovedsak kan bystyremindretallets advarsler og argumenter mot bydelsreformen oppsummeres slik:

Lokaldemokrati handler også om representativitet og nærhet slik at flest mulig stemmer og partier faktisk får gjennomslag i bydelspolitikken, og at avstanden mellom velger og folkevalgt ikke blir for stor.

Flere oppgaver

Det borgerlige byrådets motargumenter var blant annet at lokaldemokrati handler primært om reell makt og hvor mye bydelsutvalgene faktisk kan bestemme selv.

DEBATT

– Vi leser at byrådet vil unngå blokkområder à la Løren. Betyr det at denne logikken gjelder for Vollebekk, Ensjø og Sinsen

Ifølge Høyre/Venstre-byrådet skal Oslos nye bydeler få mer makt gjennom å bli tildelt flere oppgaver.

Fletallspartiene i bystyret støttet forslaget om at færre, men mektigere bydeler med flere oppgaver kan styrke demokratiet i praksis, selv om antall folkevalgte totalt går ned.

Den nye forskriften fra Kommunaldepartementet, som altså trolig får en direkte konsekvens for antallet nye partier som klarer å stille til valg i bydelene neste høst, har høringsfrist 25. september.

Bystyrets forretningsutvalg skulle etter planen ha behandlet Oslos høringsvar denne uken. Men grunnet kong Harald Vs bortgang er behandlingen utsatt.

Har dårlig tid

I innstillingen fra bystyrets sekretariat anbefales forskriftsendringen.

Beklager kommunens firkantede baderegler: Var ikke «forankret» hos toppledelse

– Oslo kommune støtter alle forslag til endringer i valgforskriften og i forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg, heter det i innstillingen.

Ettersom bystyret har vedtatt at bydelsreformen trer i kraft fra 2027, der lokalvalg avholdes i september samme år, har Oslo knapt med tid.

– Oslo kommune ber om at endringene i forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg trer i kraft så raskt som mulig etter høringsfristen, skriver sekretariatet i innstillingen.

– Dette for at de partiene som må samle underskrifter for å stille liste til direkte valg til kommunedelsutvalg, vet hvilke krav som gjelder for å få stille til valg, heter det i innstillingen.