Dag Gladmann Sørheim mener beboerne tar ansvar for et ryddig nabolag – uten behov for bøter.Foto: Privat
Et sameie på Kampen reagerer hoderystende til kommunal bot: – Vi rydder opp selv, men gjenbruk bør ikke straffes
Dag Gladmann Sørheim og naboene hans trodde de bidro til gjenbruk da de lot folk hente bilderammer satt ut på fortauet. I stedet fikk de en bot på 1000 kroner – uten forvarsel.
I de 14 årene Dag Gladmann Sørheim (39) har
bodd på Kampen, har det vært vanlig å sette ut brukbare gjenstander på fortauet
slik at andre kan ta dem med seg. I stedet for å kaste fullt brukbare ting, gir
beboerne dem videre på denne måten – en del av Kampens uoffisielle
gjenbrukskultur i over et tiår.
Bildet Dag sendte oss er det første som ble tatt av betjenten, der rammene nylig var satt ut.Foto: Bymiljøetaten
Men da noen nylig satte ut flere bilderammer
langs husveggen på eiendommen deres, endte det med en bot fra bymiljøetaten.
– Dette skjer hele tiden i Oslo. Folk setter
ut ting de ikke trenger, andre tar dem med seg, og det som eventuelt blir
liggende igjen, fjerner vi selv. Vi ønsker å ha det pent rundt oss og trenger
ikke en bot for å rydde opp, sier Dag.
Folk
hentet rammene over flere dager
Dag og naboene la merke til rammene utenfor
sameiet, men valgte å la dem stå for å se om noen ville ta dem med seg.
– Første dagen forsvant flere rammer, og
dagen etter var enda flere hentet. Det er tydelig at folk setter pris på denne
ordningen, og vi har aldri opplevd at ting blir liggende lenge.
Samtidig hadde en betjent fra bymiljøetaten
vært innom to dager på rad og dokumentert situasjonen. Bildene viste at rammene
gradvis ble færre, noe som indikerer at folk tok dem med seg.
– De lå ikke og slang i ukevis, men forsvant
gradvis, akkurat som forventet.
Det som til slutt var igjen, ble fjernet av
en av naboene, uten at noen var klar over at saken allerede var registrert.
Boten kom
etter at området var ryddet
Noen dager senere mottok sameiet et brev fra
Bymiljøetaten med en bot på 1000 kroner for forsøpling.
Bildet betjenten tok den andre dagen viser at flere hadde hentet rammer. Det som var igjen, ble kastet av naboene i sameiet før de visste om boten.Foto: Bymiljøetaten
– Det er jo ikke boten som gjør at vi rydder
opp – vi ønsker å ha det ryddig selv. Boten bidrar heller negativt, sier
Dag.
Han og naboene reagerer både på boten og
hvordan saken ble håndtert.
– Det er blitt brukt tid og ressurser på å ta
bilder, arkivere saken og skrive ut boten. Hvorfor kunne man ikke bare ha ringt
på døra? Da kunne vi forklart situasjonen og fjernet det som var igjen med en
gang.
Gjenbruksstasjon med ugunstige åpningstider
Beboerne på Kampen er opptatt av å holde
nærområdet ryddig, men samtidig ser de verdien av gjenbruk.
– Vi har aldri hatt problemer med at ting
blir liggende lenge. Hvis noe står ute i et par dager, er det fordi folk
faktisk henter det, og det reduserer avfallsmengden.
Samtidig er alternativene for å levere inn
gjenstander begrensede.
– Gjenbruksstasjonen på Kampen er kun åpen
fra 08:00 til 15:00, bortsett fra torsdager da den stenger 19:00. I helgene er
den stengt. For folk med vanlige arbeidstider er det nærmest umulig å benytte
seg av den. Mange ser derfor ikke noe annet alternativ
enn å sette ting ut, i håp om at andre kan få nytte av dem.
Bør bøter
brukes i slike tilfeller?
Beboerne mener at bøter kan være nødvendig
der forsøpling er et reelt problem, men at det i dette tilfellet var
unødvendig.
Dag er oppgitt over situasjonen og mener at slike tiltak i realiteten bidrar til mindre avfall på sikt.Foto: Privat
– Vi vil selvfølgelig ikke ha søppel
liggende. Det sier seg selv. Vi rydder opp, men vi mener samtidig at gjenbruk
er positivt og bør tilrettelegges bedre, ikke bøtelegges.
De foreslår mer fleksible løsninger.
– Kunne ikke kommunen heller ha en tydelig
praksis, for eksempel at man setter opp et skilt med "Bare ta", og
dersom ting ikke er hentet etter noen dager, må de fjernes? Eller kunne de
utvidet åpningstidene på gjenbruksstasjonene slik at folk faktisk kan bruke
dem?
Bymiljøetatens svar: – Fortau skal ikke brukes til hensetting av gjenstander
Pressevakt i bymiljøetaten, Hanne Sofie Fremstad, opplyser at de forstår at gjenbrukspraksisen oppleves som en praktisk løsning for beboerne, men understreker at fortau skal være fri for hindringer.
– Fortau skal ikke brukes til hensetting av gjenstander og møbler, uavhengig av om formålet er gjenbruk. Det er viktig at alle kan ferdes trygt uten å måtte gå ut i veien eller risikere å snuble, skriver etaten i en uttalelse.
Når det gjelder hvorfor boten ble ilagt uten varsel, viser de til politivedtekten paragraf 4-3, som pålegger gårdeiere i indre by å holde fortauet rent.
– I områder med mye ferdsel må det forventes at gårdeier har regelmessig oppsyn og sørger for renhold. Hvem som har hensatt gjenstandene har ingen betydning. Det ble foretatt en tidskontroll på over 24 timer før gebyret ble ilagt.
På spørsmål om det finnes rom for en mer fleksibel tilnærming til slike tilfeller, svarer bymiljøetaten at de ser det som viktig å unngå forsøpling og hensetting av gjenstander på offentlige arealer.
– Hver og en har et ansvar for å sikre at dette ikke skjer.
Når det gjelder utfordringene med gjenvinningsstasjonenes åpningstider, oppfordrer etaten beboerne til å planlegge og benytte seg av stasjonene innenfor de gitte tidene.