St. Sunniva vurderer Oslos bydeler én for én: – Oslo-kultur er mangfold, innvandrerbutikker og brune puber

Influenser Sunniva Tillson, bedre kjent som St. Sunniva, har de siste årene gjort seg bemerket på Instagram med videoer der hun utforsker Oslos bydeler og deler sine observasjoner – ofte med en skarp kommentar eller et humoristisk blikk.

Videoene hennes om bydelene engasjerer ofte, både positivt og negativt. Hun skapte også sterke reaksjoner da hun på Dagsnytt 18 hevdet at folk fra bygda ødelegger sjela til Norges største by.

Forsvarer bydelene sine

Gjennom arbeidet sitt har Tillson sett hvor sterkt folk knytter identiteten sin til nabolaget sitt. Reaksjonene på videoene hennes er ofte sterke, spesielt når hun utfordrer etablerte oppfatninger.

– Jeg elsker at folk forsvarer bydelen sin! Da jeg laget videoen fra Ammerud, fikk jeg masse meldinger fra folk som ville fortelle hvor mye de elsker stedet. Det viser bare at folk bryr seg.

Samtidig mener hun at noen områder får ufortjent mye negativ omtale.

Muslimske kvinner fremstilles ofte som ofre. Debutforfatter og Nordstrand-beboer Bibi Fatima Musavi (26) viser en annen side

– Grunnen til at jeg begynte å rangere bydeler selv, var fordi jeg så noen som ga Carl Berner en skikkelig dårlig vurdering, og det var åpenbart at de ikke var fra Oslo. Folk spiller på et rykte som ikke nødvendigvis stemmer – litt sånn som kritikken jeg selv fikk for Ammerud-videoen.

Men noen steder har også overrasket henne positivt.

– Jeg elsket Stovner. Jeg fikk en skikkelig god følelse der – en blanding av blokker og hus, og masse liv. Og Grønland og Tøyen elsker jeg også, både restaurantene, butikkene og folkelivet, forteller hun.

Folk er lei av at Oslo øst alltid blir utskjelt

Videoene hennes om Oslo øst skaper ofte mest engasjement, noe hun tror skyldes at folk føler de må kjempe mot urettferdige rykter.

– Det er de samme bydelene som alltid blir utskjelt, og folk er så lei av det. Mange etterlyser mer Oslo øst i videoene mine. Jeg vil for eksempel utforske Haugenstua – og jeg vil gjerne ha med en lokal som kan vise meg rundt.

Men først vil hun ta for seg Carl Berner, et område som betyr mye for henne.

– Det er litt vanskelig, fordi folk gjerne liker de videoene der jeg er mer kritisk. Men det som kanskje kan påpekes som negativt her, er at man har mistet mange lokale steder. Carl Berner har forandret seg mye, og jeg tror det er verdt å snakke om.

Feilaktig stemplet som "vestkantjente"

Noe av det som frustrerer henne mest, er at folk har en tendens til å plassere henne i en bås.

– Jeg blir stadig anklaget for å være en bortskjemt vestkantjente, men det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Da jeg ble født, bodde vi i en okkupert leilighet i Schweigaards gate. Mamma og pappa var blitzere. De hadde nesten ingenting da jeg var liten.

Da hun var ett år flyttet familien til en kommunal bolig, og oppveksten var preget av enkle kår.

– Vi bodde i et hus på Rodeløkka med mugg og hull i gulvet. Det var slitent, men sånn var det for mange i Oslo på den tiden. Folk hadde ikke TV, noen fikk parkdresser fra NAV, men jeg tenkte aldri at vi var annerledes.

Selv om foreldrene hennes har en annen livssituasjon i dag, mener hun at klassereisen hennes preger hvordan hun ser på Oslo og de endringene som har skjedd i byen.

Byen i endring

En av Tillsons mest omdiskuterte uttalelser er at innflyttere "vanner ut" Oslo-kulturen. Hun mener ikke at det er enkeltpersoners feil, men at det skjer en gradvis forandring i byen når folk kun oppsøker steder de allerede føler seg trygge i.

Den superpopulære foodtrucken i Gamlebyen fikk sjokkbeskjed: – Plutselig måtte vi vekk, sier Ole (35)

– Oslo har blitt en dyr studentby, og mange innflyttere flytter til Majorstuen fordi de tror alt på Oslo øst er farlig. Samtidig forsvinner de lokale, små butikkene i Bogstadveien. Folk velger det mest synlige og trygge, i stedet for å oppdage nye steder.

Hun understreker at hun selv også er en del av denne utviklingen.

– Jeg bidrar kanskje ikke selv til mangfoldet lenger. Både jeg og samboeren min har økonomi nok til å være med på den syke boligreisen, men jeg er i det minste herfra, sier hun og ler.

Men for Tillson handler ikke alt om bevaring av bygninger og butikker. Hun er også opptatt av hva som skjer med unge mennesker når byutvikling og økonomi endrer hverdagen deres.

– Da jeg vokste opp, var fritidsklubber en stor greie. Det var et sted hvor barn og unge kunne henge, uten å måtte betale for å delta. I dag er det færre sånne tilbud, og det er skummelt. Jeg er redd for at flere faller utenfor, sier hun.

Hva er egentlig Oslo-kultur?

Når hun blir spurt om hva som definerer Oslo-kulturen, svarer hun med et tydelig bilde:

Ivars Kro har gjenoppstått – som et følelsesladet teaterstykke på Nordic Black Theatre

– Jeg ser for meg et slitent trehus, en innvandrerbutikk med en pakistansk mann i kurta, en dame med barnevogn, en ung jente på sykkel, en fylikk utenfor en brun pub. Rusmisbrukere er en del av bybildet. Oslo er en mangfoldig by med mange ulike virkeligheter.

Hun frykter at den delen av byen forsvinner hvis utviklingen fortsetter som i dag.

– Før var Grünerløkka nesten litt slummete. Det var masse fattige kunstnere og studenter, mange okkuperte leiligheter. Nå er Sultan-butikken på Løkka lagt ned. Det viser hvor mye ting forandrer seg.

Drømmen om "Sunnivaløkka"

Oslo har endret seg enormt siden hun vokste opp, men én ting er sikkert: Byen fortsetter å vokse.

– Vi må støtte de stedene vi har, bevare det som er unikt i Oslo – ikke la hele byen bli fylt med Espresso House og Olivia.

For henne handler det om å beholde byens særpreg.

Og hennes store drøm?

– Jeg vil ha en plass oppkalt etter meg! Sunnivaløkka. Hvor fett hadde ikke det vært?

Barn med autisme får ikke lik hjelp i alle bydeler: – Det gjør jobben vår frustrerende. Vi vet hva barna trenger, men hjelpen stopper opp før den når frem