30 000 kvadratmeter med god jord ligger nå på Grefsen og venter på flittige bybønder

Byråd for miljø og samferdsel Arild Hermstad (MDG) åpnet i går Engebråten parsellhagelag. Det 30 000 kvadratmeter store området på tidligere Engebråten planteskoles område har plass til rundt 1000 parseller.

– Her har vi ingen venteliste. Her er det bare å melde sin interesse, betale, og starte opp nå i vår, sier parsellhagelagets leder Kristian Berntsson.

Leder for prosjektet har vært Alette Elvenes. Hun oppdaget og så potensialet i området som gravferdsetaten disponerer ved Engebråten gjenbruksstasjon høsten 2018.

• Les også: Det er ti års ventetid for å få en hageparsell i Oslo. Men på Grefsen kommer en stor, ny parsellhage

Mangler vanningsanlegg foreløpig

– Det var vært mye arbeid fra vi satte ned et styre i slutten av januar og fram til nå. Vi har ikke fått på plass alt ennå. Vanningsanlegget etter kommunens planteskole, som lå her før, trenger bare å koples til. Det er ikke helt i orden. Å få tilgang til vann til noe som ikke er et hus, har utfordret vann- og avløpsetatens regler, sier Elvenes.

Foreløpig blir det derfor vannbæring i kanner for dem som dyrker på Engebråten.

Kommunens satsing på urbant landbruk, gjennom tiltaket Spirende Oslo, er enstemmig vedtatt i bystyret.

– De 30 målene med dyrkbar jord som nå blir tilgjengelig gjennom parsellhagelaget gjør at vi blir litt mer selvforsynte med lokal mat. Området vil i tillegg være et sted hvor kunnskapen om dyrking kan læres, og det vil være en sosial møteplass, sier Hermstad.

Et viktig bidrag

Hilde Jacobsen forteller om Bymiljøetatens støtte til urban dyrking. Gjennom ordningen Spirende Oslo kan alle søke midler. Det er bymiljøetaten som har sørget for gjerdet som trengs mot de lokale rådyrene.

Av hagelagets leder får hun vite at det ikke er noen venteliste, ennå.

Sparebankstiftelsens Eva Grothe stiller med en paprikaplante og 310 000 kroner til parsellhagelaget.

Etter at Engebråten planteskole ble lagt ned, var det gravferdsetaten som overtok tomta. Nå er det Hageselskapet i Oslo som leier de 30 målene, og Engebråten parsellhagelag forvalter jorda.

Oslo region av Det norske Hageselskap er reprsentert ved Frøydis Helene Hauge. Hageselskapet har gått inn som leietaker overfor kommunen. Parsellaget har i sin tur en kontrakt med Hageselskapet. Her er det ingen penger involvert, men det gjør leieforholdet ryddig.

Naboer med gjenbruksstasjon

– Med de temperaturene vi har hatt de siste dagene, er det bra at folk ikke har satt i gang å plante ut på parsellene. Uerfarne dyrkere er gjerne litt for tidlig ute om våren. Det lønner seg å vente, ikke sette i gang ved den første varme dagen, sier Hauge.

– 15. mai er tradisjonelt siste frostnatt og det er regnet som trygt å plante ut, så dette er bra timing, mener prosjektleder Alette Elvenes.

Avfall- og gjenvinningsetaten er representert ved Thomas Gabler. Hans arbeidsplass, Engebråten gjenbruksstasjon, er nærmeste nabo med parsellhagene, og de er behjelpelige med stort og smått.

• Les også: Gled deg. Nå setter bymiljøetaten og Naturhistorisk museum i stand flere av byens gamle blomsterenger

Bymiljøetaten og Oslo skolehagers Tore Faller har stått på og harvet opp jorda. Faller formidler også kontakt med Veterinærhøyskolen, som har levert gjødsel. Etter å ha tatt området i øyesyn, er Faller ganske klar på hvor den beste jorda ligger og gir anbefaling om hvilke områder som kan være for bløte.

Godt med plass

– Vi har akkurat nå omtrent 350 navn på lista. Parsellene vi deler ut, er på 15, 25 eller 50 kvadratmeter. Det koster mellom 200 og 400 kroner i året å dyrke på en parsell. I tillegg må folk betale en engangssum på 200 kroner. Dere kan melde dere på ved å sende oss en e-post, sier Kristian Berntsson.

Idet byråd Hermstad klipper over snora er 75 parseller helt klare for dyrking. I løpet av noen dager vil 350 parseller være klare.

Blir ikke hele området brukt av våre medlemmer i år, vil vi gjødsle og plante ut planter som pollinerende insekter kan nyttiggjøre seg av, sier Alette Elvenes. Det vil helt sikkert innbyggerne i områdets bikuber sette stor pris på.