Her på Majorstua startet den første femmila. Vinneren fikk penger og 12 løpere fullførte

Sist søndag, 7. februar 2021, fikk femmila et eget blått skilt i Sørkedalsveien 1A. Skiltet er satt opp på den opprinnelige startstreken som i 1888 var nettopp her.

I desember i 1886 satte Skiforeningen inn en annonse i Norsk Idrætsblad om en konkurranse i langrenn over 50 kilometer. Hensikten var å oppmuntre ungdom til fornuftig trening, og til en riktigere forståelse av skiløpingens nytte, stod det i annonsen.

• Les også: Oslo byes vel vil markere 8. mars ved å avduke blå skilt med viktige oslokvinner

Røyket pipe for å utvide lungene

Deltagerne hadde litt over ett år på å forbedre seg, og alle måtte være menn over 21 år. 7. februar 1888 gikk starten fra Sørkedalsveien på Majorstua. Konsul Axel Heiberg hadde satt opp førstepremien, 400 kroner.

Før den aller første femmila i Oslo startet hadde flere løpere røkt pipe for å utvide lungene. 32 deltakere var påmeldt, 17 stilte til start.

Løypa gikk i to runder fra Majorstua til nordenden av Bogstadvannet.

— Jeg satte av sted med freidig mot og i godt humør. Jeg hadde bestemt meg for å ta det rolig i begynnelsen, det gjaldt å spare på kreftene, men jammen var det godt å få røre på sig etter den lange ventetiden ved start, skrev 23 år gamle Ernst Bjerknes fra Vestre Aker senere om løpet.

• Les også: – Det er ikke det fysiske som er vanskelig med skihopping, det er det mentale som er utfordringen

Leger mente løpet var helsefarlig

Siden ingen hadde noen erfaring med skirenn over 50 kilometer var det stor usikkerhet om hvor lang tid det ville ta å gjennomføre distansen.

Torjus Hemmestveit fra Morgedal i Telemark vant de 400 kronene i førstepremie med tiden 4:26,30. Med datidens utstyr vitner tiden om at det var en meget dyktig skiløper som vant.

Ifølge forfatter Thor Gotaas og hans bok «Femmila», var løypa gropete og vanskelig. Løperne hadde det svare strev med å holde seg på beina i utforkjøringene ned mot Majorstua. Legene mente at femmila var helseskadelig, og det ble lagt inn tvungen pause midtveis.

Toer i løpet var Peder Eliassen fra Løten og Nils Kamphaug fra Nordmarka ble nummer tre. Begge disse fikk et gullur i premie. Ernst Bjerknes fra Vestre Aker var beste lokale løper i den første femmila.

Sveklingen fra Oslo ble nummer fire

Bjerknes fra Oslo og Vestre Aker ble fjerde, og fikk for det et etui med skje, kniv, gaffel og teskje i sølv. Som barn hadde legen frarådet lille Ernst å delta i fysisk aktivitet.

— Han var en svekling. Men han elsket skigåing og friluftsliv, og hadde trent seg sterk gjennom mange skiturer i marka, skriver Thor Gotaas i "Femmila".

Siden er Ernst Bjerknes blitt kjent som den som utga det første turkartet over Oslomarka. Ved neste femmilsløp, 14 år etter det første, var hele 12 leger tilstede. Kunnskapen om hvordan kroppen reagerte på anstrengelse over tid var manglende.

— Femmila i Oslo er flottest å vinne

For mange utlendinger, særlig i Sverige, Finland og Russland er femmila i Holmenkollen synonymt med Oslo. Historien om femmila er også historien om sliterne, de som elsker å streve mot et mål langt der framme.

Det er historien om tømmerhogger Lauritz Bergendahl fra Sørkedalen, om Elling Rønes fra Trysil og Oddvar Brå, om den steintøffe svensken Sixten Järnberg og om bondegutten Aleksander Bolshunov fra Russland.

— Dette er det flotteste skirennet å vinne, derfor inviterte jeg faren min hit til å se på. Han har aldri sett meg gå renn utenfor hjemstedet vårt. Jeg håper han blir stolt om jeg vinner, sa Bolshunov før han vant femmila i Kollen sist vinter.

Det finnes en historie om hver femmil, og enhver femmilsvinner i Holmenkollen

Å gå femmila på ski er som selve livet. Du går igjennom gode og dårlige perioder, og du får mange tanker i hodet underveis, sa engang en svensk langrennsløper.