– Vi er ikke kjent med at språkkompetanse gir poeng ved opptak til Politihøgskolen. Mens det er et formelt opptakskrav å kunne svømme

– Med det kosmopolitiske mangfoldet som finnes i Norge i dag, bør offentlige tjenester tilpasses ulike brukergruppers behov. Det har lenge vært et mål at offentlig sektor skal levere likeverdige tjenester, men det er etter vår oppfatning for lite fokus på systematisk arbeid med rekruttering av ansatte med mangfolds- og språkkompetanse som et virkemiddel i å oppnå likeverdige tjenester i praksis, skriver daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon til statsråden.

Konkret mener OMOD at flerspråklighet må bli sett på som en tilleggskompetanse og innarbeides som en tellende kvalifikasjon ved opptak på Politihøgskolen.

Svømming teller, men ikke språk

«I politiets daglige virke i storbyene har de et økende behov for flerspråklig kompetanse. De møter personer som verken kan norsk eller engelsk, men for eksempel polsk, russisk eller arabisk. Politiet bruker hvert år store summer på tolketjenester. Politihøgskolen har selv bekreftet ovenfor OMOD at politiet i sitt daglige virke har et stort behov for flerspråkligkompetanse», skriver Akhenaton de Leon.

Til tross for dette akutte behov i politiet, er ikke OMOD kjent med at tilleggskvalifikasjon som språkkompetanse gir noen ekstra poeng ved opptak til Politihøgskolen. Mens det per i dag er et formelt opptakskrav å kunne svømme.

«OMOD har ikke noe imot at dette er et krav, men i det daglige politiarbeidet har de ytterst sjelden behov for å bruke sine svømmeferdigheter sammenlignet med det daglige behovet for språkkompetanse».

Politihøgskolen henger etter

– Det er et faktum at politiet har større behov for flerspråklig kompetanse enn svømming. Etter vår mening er dette et godt eksempel på hvordan offentlige institusjoner ikke følger med samfunnsutviklingen når det gjelder kompetansebehov i det kosmopolitiske Norge, sier OMODs leder.

Han peker på at turist- og reisenæringen anser flerspråklighet som en nødvendig kompetanse eller viktig tellende tilleggskvalifikasjon ved ansettelse. For eksempel i flyselskaper, hoteller og reisebyråer. – De trenger å tilfredsstille brukernes behov, ellers vil de ikke overleve. Men dette gjelder ikke på samme måte for det offentlige.

Relevant kvalifikasjon

Ved å se på flerspråklighet som en tellende tilleggskvalifikasjon, som tillegges vekt ved ansettelse vil man lettere klare å rekruttere en mangfoldig stab som vil være bedre rustet til å yte likeverdige offentlige tjenester. Det vil også bidra til å redusere utgifter til bruk av tolk og til en mer effektiv tjenesteyting.

OMOD sitt forslag om flerspråklighet må også bli sett på som relevant tilleggskvalifikasjon og innarbeides som en del av de formelle kompetansekrav som vurderes når det gjelder ansettelser i offentlig institusjoner.

Språk gir ikke tilleggspoeng

– Det stemmer at fysiske tester skal bestås for å komme inn på Politihøgskolen, herunder fastsatte krav til svømming. Ellers gjelder de nasjonale reglene for poengberegning ved opptak også ved opptaket til Politihøgskolen, sier Anders Lundemo, fungerende seksjonsleder på opptak og rekruttering ved Politihøgskolen.

Han bekrefter at det ikke gis tilleggspoeng for språkbeherskelse ved opptak etter de nasjonale reglene for poengberegning. Men elever som har valgt språk- eller realfag i videregående skole, premieres for dette ved såkalte «språk- eller realfagspoeng» på vitnemålet.

– Vi har i tillegg en omfattende egnethetsvurdering av kandidatene. Disse inkluderer åpenhet, evne til samhandling og modenhet. Evnen til å kommunisere er sentralt. Men også analytiske evner og integritet er viktig.

Ønsker mangfold

Ifølge Lundemo har Politihøgskolen et sterkt ønske om å rekruttere folk med minoritetsbakgrunn og gjennomfører en rekke aktiviteter for å rekruttere fra disse gruppene.

– Jeg ønsker ikke å ta stilling til om språk burde vektlegges ved opptak. Men jeg er enig i at språk er en nyttig kompetanse. Politiet skal jo ha tillit i alle deler av befolkningen, og vi har behov for studenter med forskjellige bakgrunner og oppfatninger.

Politihøgskolen skal ta opp 400 studenter til høsten. I fjor hadde 12,4 prosent av studentene som ble tatt opp ved høgskolen minoritetsbakgrunn. – Personlig synes jeg dette antallet viser at vi fortsatt må jobbe med dette området. Rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn bør fortsatt være et viktig mål for Politihøgskolen.

Aktuell diskusjon

Heller ikke rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, vil si ja eller nei kravet fra OMOD.

– Vi forholder seg til den enhver tid gjeldende opptaksforskriften for bachelor i politistudier. Det er en politisk målsetning at norsk politi skal speile befolkningen. Det er derfor viktig at vi rekrutterer søkere som snakker flere språk enn norsk. Vi har de senere år arbeidet målrettet med rekrutteringsaktiviteter får å nå søker med særlig ønsket kompetanse, og i den forbindelser vil det alltid være en pågående diskusjon om rekruttering og opptakskriterier til politiutdanningen.

PS: Tusen takk for at du abonnerer. Det betyr at vi kan lage gode saker om byen vår, fra der du lever.