Fugleadvokat Mai (37) kan ikke tenke seg å bo i en by hvor fuglene og lyden av fuglene ikke finnes

– Som navnet vårt sier, er vi personer som vil tale fuglenes sak. Vi ser hver dag hvor vanskelig det er å få hjelp for en fugl i nød. Det er få steder en byfugl kan få hjelp, om den er skadet eller syk. 

– Det hyppigste alternativet som tilbys av dyreklinikker, er da avliving. Vi ser også at byfuglene får stadig færre steder i Oslo hvor de kan hekke og la ungene sine vokse opp, sier nestleder i Fugleadvokatene, Agnes Pysz (45).

Fuglen stenges ute fra hekkeplassene

– I blokka hvor jeg bor ble det lagt nytt tak. Da ble det lagt inn en sperre, slik at ikke spurver og svaler kunne bygge rede der. Begrunnelsen var at fugleskitten ødela taket. Det argumentet tviler jeg på. Da hadde alle tak lagt i forrige århundre blitt ødelagt, sier fugleadvokat Mai Amundsen (37). 

•  Les også:  Elever kastet isklumper på en due. Men Kuben-elevene Aurora og Josefine reddet den skadete fuglen

Amundsen kan ikke tenke seg å bo i en by hvor fuglene og lyden av fuglene ikke finnes. Hun trekker fram lyden av pratende og kjeklende spurv i buskene som en lyd som allerede har forsvunnet fra mange steder i byen.

Skadde fugler i pensjon

Det er rundt 20 personer som har fugler i pensjon rundt om i byen. Dette er fugler som har blitt undersøkt av veterinær og som trenger et sted hvor de kan komme til hektene før de slippes fri igjen.

Fugleadvokatenes hjelpegruppe på Facebook har over 7000 medlemmer, og der sitter det eksperter klare som kan gi publikum råd om hvordan de kan hjelpe en skadet eller syk fugl.

– Det er viktig at det er kunnskap, og ikke følelser som styrer hvordan vi behandler fuglene. Fugleunger som tas hånd om skal være sammen med artsfrender, ikke med mennesker, slik at de kan klare seg ute på egenhånd, sier Mai Amundsen i Fugleadvokatene.

Kråkeungen på Carl Berners plass

Amundsen forteller at hun i sommer oppdaget en kråkeunge på Carl Berners plass.

Foreldrene var veldig stresset av folk som hele tiden gikk bort til ungen. Rundkjøringen på Carl Berner er ingen god oppholdsplass for kråkeunger, så jeg tok den med meg til en liten park like ved. 

Foreldrene fulgte meg, men da jeg satte ut ungen i parken tok de seg av den og lot meg i fred. Da jeg besøkte stedet to dager seinere, var ikke kråkene aggressive mot meg, tvert imot, forteller hun.

– For oss er en byfugl et individ som har sitt eget liv som er like mye verdt for den, som livet er for oss, sier Pysz, og forsøker å sammenfatte Fugleadvokatenes motto i en setning.

Få veterinærer med spesialkunnskap

Pysz og Amundsen forteller at det er veldig få av Oslos veterinærer som har en utdannelse på fugl. Da oppstår gjerne en flaskehals når Fugleadvokatene får opptil ti henvendelser om dagen. Av Fugleadvokatenes utgifter, er 90 prosent til veterinærer.

Tidligere hadde Falck en avtale med kommunen om å levere skadde fugler til en veterinær. Den avtalen gjelder ikke lenger, noe som har ført til økt belastning hos våre frivillige. Til og med politiet henviser publikum til oss, forteller Pysz.

Arbeider med holdningsendringer

– Det kan være frustrerende arbeid, og mye er ugjort. Vi må arbeide med holdningsendringer hos folk, men nå vet mange om oss, og ordet duebleie har kommet inn i språket takket være NRK-serien Villdyrhjerte, sier Amundsen.

• Les også:  Plutselig en dag var hekkekassa borte. Politiets sikkerhetstjeneste sto bak, viste det seg. Byens rovfugler tiltrekker seg oppmerksomhet

Fugleadvokatene har nylig feiret sin femte bursdag. I fjor hadde de en meget vellykket utstilling på Oslo S om byduene. Hva slags planer de har for årene fremover, vil ikke Pysz og Amundsen avsløre.

Telefonen til Agnes Pysz ringer. En veterinær i bydel Grünerløkka har fått inn en skadet due, og spør om Fugleadvokatene kan hjelpe. Det kan de. Pysz er allerede på vei.