– Oslo planlegger for opptil 90 000 nye boliger. Men ikke sykehuskapasiteten

Kommuneplanen regner på boliger, arbeidsplasser og befolkningsvekst frem mot 2040. Samtidig foreslås 327 dekar på Ullevål som utviklingsområde uten en samlet vurdering av sykehuskapasitet, reserveareal og beredskap.

Før Oslo planlegger bort dette sykehusarealet, bør politikerne svare på hvor kapasiteten skal komme fra når byen blir større, eldre – eller rammes av en alvorlig krise.

Frem til 24. august er kommuneplanens arealdel – Oslo mot 2040 på høring. I høringsuttalelsen vår peker vi på et stort blindfelt: Oslo planlegger konkret for boliger, arbeidsplasser, transport og byutvikling, men ikke for den fysiske sykehuskapasiteten en større og eldre befolkning vil trenge.

Planforslaget legger til rette for mellom 63 000 og 90 000 boliger og 163 000–216 000 arbeidsplasser frem mot 2040. Kommunens befolkningsframskriving viser samtidig at andelen over 67 år ventes å øke fra 12 til 18 prosent frem mot 2050. Gruppen over 80 år mer enn dobles, og gruppen over 90 år nær tredobles.

Men det finnes ingen tilsvarende samlet vurdering av fremtidig behov for sykehussenger, intensiv- og operasjonskapasitet, behandlingsarealer, reservekapasitet eller helseberedskap.

To frikjent og tre dømt for aksjon ved Rikshospitalet: – Seier med en ubehagelig bismak

Ullevål behandles som et utviklingsområde

I konsekvensutredningen foreslås Ullevål som utviklingsområde U4. Området er 327 dekar. Kommunen skriver at «beslutningen om å legge ned sykehusdriften på Ullevål åpner for ny bruk», og går derfra videre til byutvikling.

Ullevål er et opparbeidet sykehusområde med akutt- og traumefunksjoner, teknisk infrastruktur og plass til videre utvikling. Kommuneplanen vurderer ikke samlet om den nye sykehusstrukturen kan erstatte denne kapasiteten, eller hva Oslo kan trenge av reserve- og utvidelsesareal senere.

Kommunens egen ROS-analyse sier at arealbruk må vurderes for å unngå å bygge ny sårbarhet inn i byen, og at god tilgang til helsetjenester reduserer sårbarheten.

Beredskap trenger fysisk plass

I mai ba regjeringen sykehus og kommuner forsterke beredskapsplanene for krig og legge til grunn et behov for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede. Beredskap krever areal, mottaksfunksjoner, intensiv, operasjon, logistikk og mulighet til å skalere opp.

Ullevål har funksjoner med regional og nasjonal betydning. OUS opplyser at alle Oslopasienter ved CBRNE-hendelser skal til Ullevål, at multitraumer og nevrokirurgiske traumer innlegges der, og at Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin er tilknyttet akuttmiljøet på Ullevål.

Akuttmiljøene advarte allerede i 2019

I 2019 satte OUS ned en arbeidsgruppe med sentrale fagpersoner fra traume- og akuttmiljøene. Hovedkonklusjonen var at den valgte modellen ville gi svekket kvalitet i akuttfunksjonene lokalt, regionalt og nasjonalt. Gruppen skrev også at oppsplittingen ville svekke beredskapen ved masseskade og store ulykker.

Redd Ullevål-aktivister jubler etter EFTA-dom. Krever stans i byggearbeid på Gaustad

Aftenposten omtalte både rapporten og tillitskrisen som fulgte. Da administrerende direktør Bjørn Erikstein gikk av samme måned, skrev Aftenposten at rapporten og ledelsens håndtering var «dråpen som fikk begeret til å renne over», ifølge foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli.

Bekymringen forsvant ikke. I 2021 skrev fem leger ved OUS i Aftenposten at HSØs løsning, som var gjentatt i medvirkningsgruppen for akuttfunksjoner, innebar at CBRNE og akutte forgiftninger skulle til Aker. De konkluderte med at HSØs valg av Gaustad ville gi delt og klart svekket beredskap. I dagens plan skal traumekompetansen og regionsansvaret for multitraumer flyttes fra Ullevål til Nye Rikshospitalet.

OUS har en økonomisk interesse i arealstatusen

OUS har lagt salg av Ullevål til 8,5 milliarder kroner inn i sin økonomiske langtidsplan. I styresak 90/2024 skrev OUS at det er av «meget stor betydning for salgsverdien» hvordan tomten er regulert og avsatt i kommuneplanen, og at sykehuset vil søke å oppnå høyest mulig pris i markedet.

OUS beskriver selv målet med salgsforberedelsene som «best mulig verdirealisering». Prosessen har omfattet mulighetsstudier, høringsinnspill og dialog med Oslo kommune. OUS er den fremtidige selgeren. Oslo kommune er planmyndighet. Kommunen bør derfor gjøre en selvstendig vurdering av sykehuskapasitet og beredskap før den peker ut Ullevål som byutviklingsområde.

Byrådslederen lover bedring på svømmehallskrisen i Oslo vest: – Vi er på tomtejakt

Rettssaken starter 8. september

8. september starter hovedforhandlingen i Oslo tingrett i Redd Ullevål sykehus’ søksmål mot staten om gyldigheten av de statlige reguleringsplanene for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Høyesterett fastslo i 2024 at søksmålet skal fremmes. EFTA-domstolen avga sin rådgivende uttalelse 28. april 2026. Vi har også bedt om midlertidig forføyning for å hindre irreversible vedtak og arbeider mens saken prøves.

Da bør ikke Oslo kommune samtidig bruke kommuneplanen til å gjøre avviklingen av Ullevål stadig vanskeligere å reversere.

I juni ba styret i Redd Ullevål sykehus i Aftenposten Oslo-politikerne sikre Ullevål-tomten til helseformål. Nå gjør KPA-høringen valget konkret. Bystyret bør ta Ullevål ut av U4 og sikre området for fortsatt og fremtidig sykehusformål.

Vår exit-plan viser en alternativ vei: videreutvikle Ullevål som akuttsykehus, samtidig som allerede påbegynte investeringer på Aker og Rikshospitalet kan brukes i en mindre og bedre sykehusstruktur.

Oslo trenger boliger og arbeidsplasser. Byen trenger også sykehuskapasitet og beredskap for behov vi vet kommer – og for krisene vi ikke kan forutse.

Hardt ut etter husleiesjokk på Torshov: – Dette er helt grotesk