DEBATT

Mari Morken
Sebastian Maira Johansen
Mari Morken og Sebastian Maira Johansen mener de yngste elevene trenger mer lek og mindre teori. Begge er foreldre til barn som nettopp har fullført sitt første skoleår i Osloskolen.

– Oslo gir de yngste mer teori enn resten av landet – vi må gi dem leken tilbake

– Det er vanskelig å forstå hvorfor 1-4. klassinger i hovedstaden skal ha en mer teoritung skolehverdag enn resten av landet. De yngste skolebarna fortjener en skolestart preget av mestring, nysgjerrighet og trygghet.

Publisert

Hva skal de yngste elevene i Osloskolen bruke 238 ekstra skoletimer til? Vårt svar er mer lek, praktiske- og estetiske oppgaver, og fysisk aktivitet.

Da seksåringene begynte på skolen høsten 1997, skulle det første skoleåret preges av lek, omsorg og en glidende overgang fra barnehagen. Vi var selv blant de første kullene som fikk erfare Reform 97, og vi fikk det reformen lovet.

Vi hadde både en grunnskolelærer og en førskolelærer i klasserommet, nettopp for å sikre at møtet med skolen skjedde på små barns premisser.

– Problemet er at den ble glemt

Intensjonen var god. Problemet er at den ble glemt. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble leken gradvis erstattet av målstyring og mer stillesitting. I Oslo har Høyres “mer tid i klasserommet”-strategi forsterket utviklingen.

Underveis ser det ut til at man har glemt at for en seksåring er leken selve metoden for å lære, forstå og mestre verden.

Som foreldre til hvert vårt barn som nettopp har fullført første klasse i Osloskolen, har vi sett hva dette betyr i praksis. Allerede fra de første ukene møtte barna daglige leselekser, skriveoppgaver og hefter med oppgaver som skulle fylles ut og signeres.

Forventningsfulle barn med energi og engasjement ble satt til stillesittende arbeid. Vi frykter prisen er dalende motivasjon, og i verste fall barn som mister lysten til å gå på skolen.

Det er overhodet ikke barna eller lærerne det er noe galt med. Det er systemet som har feilet.

– Den avkastningen har vi ikke fått

Forskningen peker i samme retning. Fra 1990-2008 økte timetallet på småtrinnet tilsvarende to hele skoleår, og veksten har primært vært i teoritunge fag som norsk og matematikk. Flere timer skulle gi bedre resultater. Den avkastningen har vi ikke fått.

I Oslo er situasjonen ekstra spesiell. Elevene i Osloskolen har 238 timer mer enn det nasjonale minstekravet, disse timene er primært låst til 1.-4. trinn og til fagene norsk, matematikk og naturfag. Førsteklassinger i Oslo får altså mer teori enn barn i resten av landet.

– Vi vil ikke kutte timene

La oss være tydelige på én ting: vi vil ikke kutte timene. Vi vil endre hva de brukes til. Ordningen koster Oslo rundt 100 millioner kroner i året. Fjerner man forskriften, risikerer man å miste ressursen. Endrer man den, beholder man både pengene og lærerne, og kan bruke dem på det de yngste faktisk trenger.

Spørsmålet er ikke om barna skal ha færre timer. Spørsmålet er om timene skal handle om noe annet enn teori.

Derfor trenger vi en reform for de yngste skolebarna der:

  1. Mer tid i 1.-4. trinn må frigjøres fra de teoritunge fagene og i stedet brukes på lek, praktiske og estetiske fag og fysisk aktivitet. 

  2. Ressursene må likevel bli værende hos de yngste elevene. Dette er en omprioritering, ikke et kutt. 

  3. Lærerne må få tillit til å bruke sin pedagogiske frihet, uten å være låst til rigide krav om fag og timetall. 

  4. Nasjonalt trenger vi en gjennomgang av de første skoleårene, der leken blir det bærende elementet og den myke overgangen fra barnehagen gjenopprettes.

Det er vanskelig å forstå hvorfor 1-4. klassinger i hovedstaden skal ha en mer teoritung skolehverdag enn resten av landet. De yngste skolebarna fortjener en skolestart preget av mestring, nysgjerrighet og trygghet. Vi må gi barna leken tilbake.

Powered by Labrador CMS