Leif Gjerland er forfatter, byvandrer og historieformidler, og har masse kunnskap om Lillebjørn Nilsen. Gjerland skal i mai ha egne byvandringer om nettopp Lillebjørn Nilsen.

Viser folk rundt i Lillebjørns Oslo: – Med poetisk glød hadde han innsikt i og kjærlighet til menneskene og byen

– Han hadde kjempepeiling på byutvikling og menneskene som bor i byen, sier Leif Gjerland om Lillebjørn Nilsen. Gjerland driver, blant mye annet, med byvandringer. Til våren tar han med folk til stedene i Oslo som betydde mye for Lillebjørn.

Publisert

Oslo-forfatteren, byvandreren og historieformidleren Leif Gjerland har skrevet mange bøker om Oslos lokalhistorie, og arrangert flere byvandringer. 

I mai skal han ta for seg Lillebjørn Nilsens Oslo, hvor han inviterer folk og fe til steder i byen som har en forbindelse til den folkekjære artisten, som sovnet stille inn lørdag 27. januar.

– Han hadde kjempepeiling på byutvikling og menneskene som bor i byen, forteller Gjerland om Lillebjørn.

En gjemt plass

Det er mange steder i Oslo som dukker opp i sangene til Lillebjørn. Og selv om mye har forandret seg siden den gangen Lillebjørn skrev sangene på 70- og 80-tallet, er det nok fortsatt mye som er likt. 

Gjerland trekker særlig frem fire sanger: «Alexander Kiellands plass», «Far har fortalt», «Tanta til Beate» og «God natt Oslo».

– Lillebjørn Nilsen vokste jo opp på Ila ved Alexander Kiellands plass. I sangen Alexander Kiellands plass forteller han om en del av byen som har utviklet seg mye. 

Den ligger bortgjemt midt i Oslo. Du har sikkert kjørt forbi. Om du spør meg hvorfor akkurat jeg stopper opp er det fordi det var her jeg første gangen så en vinter bli til vår.
En liten tass sto på Kiellands plass og telte sine år.

Alexander Kiellands plass (1985)

– Du kanskje har kjørt forbi plassen, uten å egentlig se den, skriver Lillebjørn. På 80-tallet da sangen ble skrevet lå jo plassen der de tre bydelene Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen møtes, litt bortgjemt, og det var lett å overse plassen, sier Gjerland. 

«Før bilene fylte gaten»

Nedenfor Alexander Kiellands plass ligger Aamodt bru, som går over Akerselva. Lillebjørn refererer til denne broen i sangen «Far har fortalt».

– Brua har en fortid som militærbru, og man kunne ikke marsjere over brua i frykt for at den skulle kollapse, forklarer Gjerland. På grunn av dette er det satt opp et skilt som advarer om nettopp marsjering.

Men jeg vet en bro som er gammel, brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede man. kan jeg bære paa min Rygg,
Men svigter om de alle marscherer.

Far har fortalt (1971)

I sangen «Far har fortalt» synger Lillebjørn også at «Far har fortalt om byen slik den var før bilene fylte våre gater». Lillebjørn Nilsen reflekterer stadig over det at Oslos eldre garde har sett byen utvikle seg gjennom tiden.

Aamodt bru gikk i sin tid over Drammenselva. Men Modum kommune ville ikke ha den gamle brua. Dermed havnet hengebrua ved Akerselva, rett nedenfor Alexander Kiellands plass.

Men selv om artisten hadde sterk tilknytning til Alexander Kiellands plass, ble han med tiden svært forelsket i Gamlebyen, forteller Oslo-eksperten. Særlig i en av hans mest kjente sanger ser vi dette.

– Genial sang

Tidlig på 1800-tallet ble det bygget bygårder i Gamlebyen, mens Grønland ble sett på som strøket med fattigdom og kriminalitet. Da ble Schweigaards gate en hovedgate som skilte de to strøkene. Men da bilen kom ble Schweigaards gate en svært trafikkert vei. 

Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n.
Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn.
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene,
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.

Tanta til Beate (1982)

I sangen møter vi en kvinne som ser tilbake på en tid da alt, også jazzmusikken, var bedre. 

Vinterbilde av Harald Hårdrådes plass. Her satt Tanta til Beate og matet duene.

– Tanta til Beate er en flott frue, og hun ser tilbake på tiden da Gamlebyen var østkantens vestkant. Hun er ikke så glad i hvordan området har utviklet seg. «Det er synd at denna by'n, den æ'kke hva den engang var!» Det er en genial sang. 

– Derfor han er så folkekjær

Den kjente og kjære sangen God natt Oslo er en ekte kjærlighetssang til byen, sier Leif Gjerland.

– Det er en vakker vandring gjennom den siden av Oslo mange ikke tenker på, blant slitne folk på østkanten og horestrøk. Det er innsikt og kjærlighet for de sidene av Oslo, fordi han så folka der. 

Så feier feiebilen Grønlandsleiret opp og ned
Fra Enerhaugen ned mot Grønlands torv
Og Lompa stenger døra og siste gjesten går
Forbi en mann som sitter stille utenfor

God natt Oslo (1982)

– Han ruslet rundt i byen og observerte enkeltmennesker. Det er de som dukker opp i sangene, og ikke i noe overfladisk betraktning. I tillegg er det selvfølgelig fine sanger og melodier. Det er derfor han er så folkekjær.

– Jeg visste at han var syk

Leif Gjerland forteller at Lillebjørn Nilsen med tiden også ble mer interessert i og tilegnet seg mye kunnskap om middelalder-Oslo. Det ble Gjerland glad for.

– Han forelska seg i Gamlebyen uten å snakke så mye om middelalderen. Men den interessen kom med tiden. Jeg prøvde å få til å skrive mer om middelalder-Oslo. Han sa han skulle tenkte på det, men da hadde han slutta å skrive sanger. 

Fra og med 5. mai, og hver onsdag etter dette, skal Gjerland ha fokus på disse plassene, og flere, gjennom en ukentlig byvandring.

På Østlandssendingen har Gjerland også en gjettekonkurranse, der lyttere skal gjette seg frem til hvilken gate det hintes til. 

– I februar skal konkurransen, hver onsdag klokken 15, selvfølgelig dreie seg om Lillebjørn og hans referanser til Oslo-steder. 

Gjerland møtte Lillebjørn ved et par anledninger etter at han startet som informasjonssjef for Bydel Sagene. Selv om de ikke kjente hverandre godt, var han klar over artistens helsetilstand mot slutten.

– Jeg visste at han var syk, men det hele er fortsatt veldig trist. Han hadde stor innsikt i Oslo, med poetisk glød, og så mennesker i all betydning.



Powered by Labrador CMS