Flere reagerer: – Man kan ikke slite ut folk

Hverdagen er i gang etter arbeidernes dag. Tusenvis brukte på sin side fridagen onsdag til å ta en pust i bakken for å reflektere over arbeidslivets mangler og gleder.

Se bildene: Nærmere 10.000 troppet opp til på årets varmeste dag hittil

Rundt Youngstorget stimlet det av folk under 1. mai-markeringen. 

Inne på Folkets Hus, hovedkvarteret til Landsorganisasjonen (LO) i Norge, et steinkast unna, var stemningen god. Det var samtidig rom for ettertanke. 

– Ungdommen skjønner ikke betydningen av 1. mai, mener Liv-Synnøve Aurland og Morten Hansen.

– Det har blitt kjempa mange kamper. Før kunne arbeidsdagen vare i 16 timer. I dag er den halvparten for de fleste. Noen har også arbeidsgivere som betaler for fem dager i uka mens arbeidstakerne jobber fire. Tilrettelegging med hjemmekontor har også blitt veldig mye bedre de siste åra, mener de to.

– Bør bli pensum

Den historiske dramafilmen «Sulis 1907», som kom i fjor og belyser tøffe kår for gruvearbeidere og opprør i Sulitjelma anno 1907, var en viktig påminnelse med tanke på hvordan arbeidsvilkårene for enkelte norske arbeidere har vært oppigjennom og bør være pensum for skoleelever, mener Liv Synnøve og Morten.

LO-lederen støttet Gaza og Ukraina under årets 1. mai-tale: – Norge må gjøre mer

– Det er viktig for hvordan framtida blir at de unge forstår hvordan forholdene har vært, avslutter duoen.

– Kan ikke slite ut folk

Kai-Otto Helmersen, som har bakgrunn fra Elektromontørenes forening Oslo og Akershus og om et par måneder begynner som forbundssekretær i EL og IT Forbundet, mener pensjonsalderen ikke bør økes.

– Man kan ikke slite ut folk, sier han.

Tidligere i år kom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til enighet med øvrige stortingspartier, med unntak av Rødt og Fremskrittspartiet, om et pensjonsforlik som blant annet innebærer at de som er født etter 1963 må jobbe lenger med bakgrunn i at folk lever lenger.

Dette medfører at pensjonsalderen vil øke gradvis med en til to måneder for hvert årskull fra 1964 og utover, eller med om lag ett år hvert tiår, om du vil.

Andre rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger blir også justert oppover. 

Flere hundre samlet seg i midten av mars på sin side til protest foran Stortinget, der nesten to hundre klubber, foreninger og forbund var representert, i protest mot heving av pensjonsalderen. Pensjonsforliket ble imidlertid vedtatt på Stortinget en ukes tid senere.

– Kvinnefiendtlig, mener distriktsleder Trine Hardy i EL og IT Oslo og Akershus om levealdersjustering og heving av pensjonsalder.

Korpset feiret finvær og 1. mai med selfie med NATO-Jens, men sommervarmen vedvarer ikke, ifølge meteorologen

– Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, påpeker hun.

«Redd Ullevål sykehus»-plakater

Stener, Simon, Kit og Andreas stilte med «Redd Ullevål sykehus»-plakater om halsen og Rødt-flagg. Gjengen snakket villig vekk om «New Public Management» (fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet, journ.anm.) og helseforetaksmodellen.

De bekymrer seg blant annet for at legene ikke har tid til å være leger og bruker for mye tid på kontorarbeid og formaliteter. Ellers vil økt pensjonsalder slite ut folk og gjøre at mange må jobbe lenger enn helsa holder, mener de fire.

Også Henninge Torp hadde «Redd Ullevål sykehus»-skilt med på 1. mai. Hun mener det burde være muligheter for å utvikle tomta som hun synes både har sentral beliggenhet, gode adkomstmuligheter og bra bygningsmasse videre framfor å legge ned sykehusvirksomheten på stedet.

Politiet måtte fjerne aksjonistene fra byggeplassen – nå har Høyesterett sagt siste ord

– Helt sentralt

Først og fremst var det likevel arbeiderne og fagbevegelsen som sto i fokus.

– Det er viktig at man har en felles aksjonsdag der alle sektorer i arbeidslivet kan stå sammen og vise muskler, synes Kristine Jensen Wendt i Elektromontørenes forening Oslo og Akershus.

– Å feire selve arbeideren, er helt sentralt. Man skal ha respekt for arbeidstakeren og vise solidaritet med hverandre – stå sammen skulder ved skulder, fastslår Knut Saxebøl fra samme forening.

– Det er fint at det er et mangfold som støtter opp om fagbevegelsen – at grasrota står sammen. Det betyr mye at folk møter opp og at man får føle på samholdet, sier fagansvarlig Espen Iversen i EL og IT Forbundet.

NB: Fotograf Marianne Haugen har tidligere selv jobbet for EL og IT Oslo og Akershus.