– Lomvien i Oslofjorden er en rødlistet art i akutt krise

Jeg har de siste ukene sett et uvanlig antall lomvier i indre Oslofjord. Mange av dem er sterkt svekket, utmagret og ute av stand til å finne næring.

Lomvien hører egentlig ikke hjemme her. Den er en pelagisk sjøfugl som skal være ute på åpent hav og på fuglefjell i Nord-Norge, på Island og i Storbritannia. Når den dukker opp i Oslofjorden, betyr det at noe er alvorlig galt – som regel matmangel kombinert med uvær.

Høststormen blåser sjøfuglene inn til Oslo. Der blir de hjelpeløse: – Vi forventer at det bare blir flere

Lomvien lever av små stimfisk som brisling, sild og lodde. Når disse bestandene minker, sulter fuglene. Det er vondt å vite at de i tillegg havner på fiskekroker langs kaiene.

Jeg har selv sett fiskere stå på Vippetangen, og jeg får meldinger om fugler som er dratt opp, kastet i bakken og slengt rett tilbake i sjøen. En lomvi ble til og med røntget hos veterinær, og skadene fra kroken var så alvorlige at den måtte avlives.

Fuglene biter på kroken

Dette er ikke enkelttilfeller. Jeg hører om det både fra Vippetangen og Holmen. Fiskere forteller selv at lomvier biter på krokene deres. Likevel fortsetter praksisen, fordi kommunen mener de ikke har myndighet til å gripe inn før fiskeforbudet trer i kraft 1. januar. I mellomtiden dør fuglene.

Jeg mener myndighetene må ta ansvar nå. Det trengs tilsyn, vaktordning og klare beskjeder til fiskerne: dette er en rødlistet art, ikke bifangst. Fugler som havner på krok må håndteres forsvarlig og leveres til rehabilitering, ikke kastes tilbake i sjøen for å dø.

Dueunge spiddet: Fjerner fuglepigger fra Storo T-banestasjon

Det haster

Lomvien er en indikatorart. Når den sulter og kollapser i hopetall, og til og med dukker opp i en fjord der den egentlig ikke hører hjemme, forteller det oss at hele økosystemet er i ubalanse.

Jeg kan ikke se dette skje uten å rope varsko. Å beskytte lomvien er å beskytte Oslofjorden. Og det haster.