Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Etter Oslo-skytingen kjørte Tore Sinding Bekkedal (34) til Berlin for å komme seg vekk fra byen. I Berlin finner han en helt annen bevissthet rundt mangfold og åpenhet enn i Oslo.
– Da jeg kom ut av skapet som homo var opplevelsen av Berlin viktig for meg. Den varmet.
På t-banen i Berlin kom han denne gangen over bildet av to lærhomser.
– Å se plakaten av to lærhomser på t-banen i Berlin var vakkert. Den sier noe om hvor mangfoldig, frisinnet og åpen byen er. At sporveien i Berlin henger opp en slik reklameplakat for å selge billettene sine står i kontrast til Oslo.
Tore mener han er en kvalmende bypatriot og elsker Oslo. Han liker å se de samme trekkene i byen vår som i Berlin, altså åpenhet, raushet og frisinnethet. Derfor synes han det er helt utrolig spesielt av Sporveien å nekte og vise skeiv kunst.
– Det er sårende, for å være helt ærlig. Hvis noen støtes av vår blotte tilværelse, la dem støtes. Hvem er det i så fall som støtes og hvorfor?
– Når Sporveien sier dette handler om nakenhet, blir jeg skikkelig provosert. Dette handler ikke om nakenhet. Ingen tenkende mennesker kan tro på den forklaringen. Ville de nektet å stille ut Munchs malerier som inneholder langt mer nakenhet? Selvsagt ikke. Det er bare når det er skeivt at det blir skittent og støtende. De samme bildene har vært utstilt på rådhuset i Kristiansand. Er Oslo virkelig mer konservativt enn bibelbeltet?
Han mener at det å si nei til Pride Art ikke er et verdinøytralt standpunkt. – Denne vurderingen er ironisk nok langt mer egnet til å støte folk i denne byen enn det ville være å vise skeiv kunst.
– At skeiv kunst skal være så provoserende er konservativt og stemmer ikke overens med byens befolkning, sannsynligvis heller ikke med holdningene til de aller fleste ansatte i Sporveien.
Tore vil ikke sette seg inn i hvordan Sporveien har tenkt. Men mener selskapet har gjort en dårlig vurdering og at konklusjonen uansett er feil.
– Sporveien har i praksis valgt side. Hvis intensjonen var å ikke såre folk, har de trådd feil her. Avslaget føles vondt, spesielt i etterkant av Oslo-skytingen. Jeg tror mange skeive i byen på et rent menneskelig plan ønsker solidaritet.
– Jeg lurer på hvem Sporveien er minst opptatt av å støte: De som ikke tåler skeiv kunst på Oslo S eller de som reagerer på at skeives kunstneriske uttrykk blir sensurert.
Han synes det er bra Sporveien ønsker en dialog, selv om han tolker det som et forsøk på å redde ansikt. – Pride tok kontakt allerede for sju måneder siden og prøvde å føre en dialog. Først nylig fikk de svaret.
– Nå som Sporveien har flere øyne på seg, håper jeg de lander på en annen konklusjon. Men det er bedrøvelig at vi må ta denne runden. Jeg håper dette ryddes opp i raskt, sier Tore Sinding Bekkedal.
Sporveien har de siste ukene møtt kritikk fra mange hold for måten å håndtere den skeive kunsten. Nå har de invitert Pride Art til en dialog.
– Meningen er at vi skal sette oss ned og finne et utvalg av bilder til en utstilling som alle er positive til, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Rustad i Sporveien.
Han står fremdeles for at noen av bildene Sporveien takket nei til tidligere viste for mye nakenhet og var for provoserende. – Enkelte av bildene ble opplevd å være det, ja.
Han forklarer årsaken til ønsket om dialog med Pride Art på denne måten:
– Det er et utslag av at man har snakket forbi hverandre. Vi opplevde tidligere å ikke kunne være med og kuratere utstillingen. Men vi er ikke uvillige til nå å gå inn i en dialog om en utstilling som står i kunstpassasjen.
Rustad forstår at avslaget til Pride art kan oppfattes som provoserende og som et verdivalg.
– Men jeg vil ikke legge skjul på at alle saker har to sider. Vi har også fått tilbakemeldinger fra andre reisende som er takknemlige for at vi sa nei til utstillingen. Så om den materialisere seg, vil den nok provosere noen, men det får vi heller leve med.
– Men hva er det som er annerledes? Hvorfor er det greit å provosere folk nå?
– Nå ser vi at vi får etablert en litt mer fruktbar dialog. Det er ikke vanskelig å ta selvkritikk på prosessen som har vært. Jeg skal ikke late som at det ikke tok lang tid før Pride Art fikk svar i forrige runde.
Derimot tar han ikke noen selvkritikk på begrunnelsen for avslaget sist, altså at bildene ville provosere og opprøre reisende.
– Vi står for avslaget. Noen av bildene ble oppfattet som tematisk utfordrende. Mengden naken hud var for utfordrende for noen. At de fikk avslag, det er en del av livet. De aller fleste gallerister har vel sagt nei fra tid til annen. Kunstpassasjen på Jernbanetorget er også en galleriplassering hvor folk ikke velger om de vil gå på utstilling.
– Nå er vi veldig glade for at Pride Art har gått inn i en ny dialog, med sikte på å få til en utstilling, sier Jan Rustad