Kvinnehistorisk natt
En gate er i ferd med å få et nytt navn. Foto: Cathrine Linn Kristiansen

I går ga kvinneaktivister byen en rekke nye gatenavn, oppkalt etter kvinner. Les og se bildene

https://mathallenoslo.no/

– Visste du at hele 12 menn har to gater og plasser oppkalt etter seg i Oslo? Det akter vi å gjøre noe med i dag, sier Cathrine Linn Kristiansen, fra Kvinnefronten.

Kvinnefronten, Feministisk initiativ og Kvinnegruppa Ottar markerte «kvinnehistorisk natt» i går. Det gjorde de ved å endre flere av byens gatenavn til navn på kvinner de ønsker å hedre. Et hundretalls personer hang opp plakater med kvinner de mener fortjener en gate eller plass oppkalt etter seg.

– Kvinners bragder blir ikke verdsatt

Cathrine Linn Kristiansen
Cathrine Linn Kristiansen er talsperson for Feministisk initiativ og Kvinnefronten. Foto: Wera Birgitte Holst

– Kvinners historie har alltid blitt usynliggjort. At det er menn som preger bybildet, henger sammen med at det er menn som historisk har hatt makten. Kvinners bragder har ikke blitt sett på som like mye verdt. Men Oslo og andre byer har et ansvar for å gi kvinner en plass i bybildet og vise at kvinner i vår historie er like viktige som menn, sier Cathrine Linn Kristiansen.

Hun mener det er latterlig kvinner i 2017 fremdeles blir usynliggjort og mener vi må endre holdningen vår til kvinners historie.

– Hele 12 eller flere menn har minst to gater oppkalt etter seg, mens for eksempel Katti Anker Møller ikke har en eneste gate oppkalt etter seg. Likestilling kommer ikke av seg selv, men fordi kvinner selv kjemper for sine rettigheter, sier Kristiansen.

– Mange kvinner er blitt forbigått

Hun kunne fortelle at Kvinnefrontens kontakt med bystyret så langt ikke har gitt noen resultater.

– En strategisk byutvikling må inkludere kjønnsbalanse. Menn kvoterer menn, og menn velger menn når gater skal døpes. Likestilling kommer som kjent ikke av seg selv. Derfor må det politisk styring til.

Kristiansen kan nevne flere navn på kvinner hun savner i bybildet.

– Noen tror kanskje det ikke er nok kvinner å ta av i Oslos gater, men det er selvfølgelig bare tull. Blant kvinner som har blitt forbigått er Amalie Skram, Rachel Grepp, Elisa Ottesen-Jensen og Edith Carlmar.

Kvinnehistorisk natt
Kvinnehistorisk natt. Foto: Cathrine Linn Kristiansen

– Vi ønsker likhet og rettferdighet

Nå ønsker kvinnefronten en forandring.

– Vi ønsker å øke bevisstheten rundt kvinnehistorien og å få folk til å tenke at Oslo ikke trenger å være en by med mannsdominans. Vi vil ha lik representasjon av kvinner og menn, og det tror jeg de fleste syns er viktig og riktig å kreve, sier Kristiansen.

I går kveld gikk oslokvinnene rundt med alternative skilt som de hang opp i byen. Her ser du noen av de nye gatenavnene:

12 menn med to gatenavn oppkalt etter seg

Her er oversikten over 12 menn som har to gater eller plasser oppkalt etter seg:

Arne Garborgs vei/Arne Garborgs plass, Cristian Fredriks plass/Christian Fredriks vei, Evald Ryghs gate/Evald Ryghs plass, Fridtjof Nansens plass/Fridjof Nansens gata, Hans Nielsen Hauges gate/Hans Nielsen Hauges plass, John Collets Alle/ John Collets plass, Olav Kyrres gate/Olav Kyrres plass, Peder Ankers plass/Peder Ankers vei, Rolf Hofmos gate/Rolf Hofmos plass, St. Halvards gate/St.Halvards plass, St.Olavs gate/St. Olavs plass, Thomas Hefteys gate/Thomas Hefteys plass.

Kvinnehistorisk natt
Kvinnehistorisk natt. Foto: Cathrine Linn Kristiansen

32 historiske kvinner

Kvinnefronten har laget en liste over 32 viktige historiske kvinner som de mener bør få oppkalt et sted, en plass eller en gate etter seg:

  • Inger Sitter. Grafiker og maler Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere.
  • Amalie Skram. Ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge
  • Rachel Grepp. Kvinnesakskvinne, journalist og politiker.
  • Elise Ottesen-Jensen. Norsk-svensk seksualopplyser, journalist og sosialistisk agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet.
  • Halldis Moren Vesaas. Lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.
  • Harriet Backer. En av noen ganske få unike kvinnelige 1800-tallskunstnere
  • Johanne Kolstad. Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.
  • Hilda «Nusse» Braskerud. Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.
  • Astrid Hjertenæs Andersen. Forfatter og lyriker. Hun regnes som en av de sentrale norske lyrikerne i etterkrigstiden.
  • Hulda Garborg. Forfatter og kulturarbeider. Mest kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader.
  • Radka Toneff. Jazzmusiker og komponist. Hun var blant annet frontfigur i jazzkvintetten Radka Toneff Quinte.
  • Dagny Tande Lid. Maler, illustratør og lyriker. Hun oppnådde internasjonalt ry for sine tegninger av planter, og er kjent for sine egenillustrerte diktsamlinger og for sine botaniske illustrasjoner på norske frimerker.
  • Gerd Stub Andersen. Motstandskvinne, aktiv i Osvald-gruppa. Hun gikk under dekknavnet «Sara».
  • Elsa Laula. Regnes som samefolkets fremste forkjemper gjennom tidene. Hun var en samisk aktivist og politiker.
  • Katti Anker Møller. Kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge.
  • Màrjja Kirste (Kirsten Ravna Hansdatter Nystad). Samisk jordmor som tok imot 1100 barn på 44 år. «Jordmor kirsten» – reiste sørover for jordmorutdanning – og jobbet deretter på Finnmarksvidda. Hun måtte gå i dagevis for å nå de fødende.
  • Randi Marie Blehr. Ved siden av Gina Krog var hun den fremste forkjemper for kvinnestemmeretten, og hun nedla også et stort arbeid for fredssaken.
  • Dagny Juel. Forfatter, muse og kulturarbeider.
  • Anna Stang. Kvinnesakskvinne – Hun drev en privat pikeskole på Kongsvinger i 17 år.
  • Margrethe Munthe. Forfatter og lærer.
  • Elisabeth Schweigaard Selmer. Politiker og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) – en stilling hun satt i til 1990
  • Lilly Bølviken. Jurist, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer.
  • Anne Aasheim. Journalist og redaktør.
  • Sossen Krogh. Skuespiller. Hun avsluttet sin lange og allsidige karriere med en gjennomløpende rolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar, som hun var med i fra oppstarten i 1998 og nesten 12 år.
  • Anne Søyland. Kvinnesaksorganisator og forfatter.
  • Laura Nadheim. Nadheim ble startet i 1981, oppkalt etter Laura og fortsatte hennes arbeid som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon.
  • Mona Røkke. Justisminister, engasjert i saker som vold mot kvinner, kampen mot porno og prostitusjon.
  • Anna-Louise Beer. Leder av Norske Kvinners Nasjonalråd, Kvinnenes Fellesaksjon, og var skifterettsdommer.
  • Tove Stang Dahl. Sentral ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett.
  • Edith Carlmar. Norges første kvinnelige filmregissør.
  • Gyda Christensen. Koreograf, skuespiller og teatersjef. Opphavskvinne til den første norske balletten.
  • Lillebil Ibsen. Danser, pantomimeartist og skuespiller.
Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.