– Den er uønsket i norsk fauna fordi den har stort invasjonspotensial og fortrenger andre stedegne arter, heter det fra kommunalt hold.

Ber folk ta saken i egne hender: – Svært høy risiko

– Et stort problem.

Publisert

Kortversjon

  • Oslo kommune tar grep for å fjerne russekål.
  • Planten truer stedegne arter.
  • Det blir aksjonsdag langs Akerselva onsdag 27. mai.
  • Hageavfall må kastes riktig for å hindre spredning av arten.

– Vakker når den blomstrer i gult, men den er uønsket, slik beskrives arten Oslo kommune, ved Bymiljøetaten, inviterer til egen aksjonsdag for bekjempelse mot.

Russekålen har gule blomster.

– Antallet arter som trues av denne skadelige arten øker, heter det videre.

Russekål er den uønskede arten det dreier seg om.

– Den er uønsket i norsk fauna fordi den har stort invasjonspotensial og fortrenger andre stedegne arter. Planten er oppført på listen til Artsdatabanken over fremmede arter med «svært høy risiko», utdypes det.

– Et stort problem

– Oslo kommune ønsker å ta vare på byens naturmangfold, men fremmede arter er et stort problem. Vi trenger derfor hjelp til å bekjempe disse invaderende fremmede artene, forklares det videre.

Aksjonen er del av oppfølgingen av Oslo kommunes Handlingsplan for biologisk mangfold 2023–2030, som er et samarbeid mellom Bydel Sagene, Bydel Nordre Aker og Bymiljøetaten.

Slik ser russekål ut før blomstring.

«Vil du være med på å gjøre en forskjell for naturen langs Akerselva – med egne hender?», er Bymiljøetatens appell til byens innbyggere når de onsdag 27. mai, mellom klokken 17.00 og 19.00, inviterer til den nevnte aksjonsdagen, i regi av bydelene Nordre Aker og Sagene, med henholdsvis Teknisk Museum på Frysja og Brochmannsløkka som oppmøtested.

– Området langs Akerselva har et viktig biologisk mangfold, og nettopp derfor er det akkurat her aksjonen finner sted, forklares det.

– På oppmøtestedene vil du møte koordinatorer fra prosjektgruppen i gule refleksvester. Ta med spade og arbeidshansker, er den videre oppfordringen.

– Området langs Akerselva har et viktig biologisk mangfold, og nettopp derfor er det akkurat her aksjonen finner sted, forklares det.

Samlet 100 sekker i fjor

– Dette er andre året vi gjennomfører dugnad langs Akerselva. I fjor ble det samlet hele 100 sekker med russekål som gikk til forbrenning, utdyper Bymiljøetaten i et innlegg i sosiale medier.

– En liten gjeng klarte å forvandle et stort strekk langs elva fra gult til grønt i løpet av et par timer.

– Russekål er en gjenstridig art, og ikke lett å bli kvitt. Selv om vi kuttet røttene i fjor er det risiko for at planten spirer igjen i år – derfor gjentar vi aksjonen nå i 2026, forklares det fra kommunalt hold.

Mer enn halvannen meter dypt kan den flerårige planta med pålerot vokse, ifølge Naturhistorisk museum. Stengelen kan bli mellom 60 og 120 centimeter høy.

«Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt langs mange veganlegg, på eng og skrotemark og strandarealer», heter det i museets beskrivelse av arten.

Arten kom til Norge rundt år 1800, ifølge Artsdatabanken.

Slik ser utbredelsen av russekål ut i Norge, ifølge Artsdatabankens kart.

– Må ikke komme på avveie

Det påpekes også at hver enkelt kan gjøre en innsats på sin kant, også utenom aksjonsdagen.

– Du kan hjelpe til med å hindre at fremmede arter sprer seg i naturen ved å sørge for at hageavfall ikke kommer på avveie.

– Hvis du ønsker å fjerne russekål, eller andre fremmede arter, fra egen tomt eller nærområde, kan du legge små mengder i restavfallet, mens store mengder fremmede arter må pakkes i tette avfallssekker og leveres til nærmeste gjenvinningsstasjon.

Kanskje trenger heller ikke all russekålen å havne i søpla? Russekålen er nemlig spiselig.

«Unge blader har en mild kålsmak og passer godt i en blandet salat. Russekålen er næringsrik og produserer nye blader i hele vekstsesongen. Blomstene har en karakteristisk søt lukt, smaker kålaktig og passer som garnityr. Blomsterknoppene kan brukes rå eller kokt som brokkoli», heter det i Store Norske Leksikons beskrivelse.

Powered by Labrador CMS