Snart 100 år gammel lov kan stanse kulturliv i Ali-kaffebygget på Filipstad

Man skulle tro at byrådet og bystyreflertallet hadde makt til å bestemme hvem som skal bruke Oslo kommunes bygninger. Og slik er det jo. Men ikke når det gjelder bygninger som eies av kommunale Oslo Havn.

Forvirret? Hvis svaret er ja, så er ikke det så rart. I 93 år har nemlig mektige Oslo havnevesen, nå kalt Oslo Havn, brukt en lov fra 1928 hver gang den kommunale virksomheten ikke vil gjøre som byens politikere vil.

• Les også: Petter Stordalen åpner Frogners første takrestaurant. Med svensk stjernekokk: - Jeg er Fridas største blodfan

Loven skal sikre inntekter til havnedrift

Loven heter havne- og farvannsloven. Riktignok oppdatert og endret flere ganger gjennom årenes løp. Men i prinsipp er det bestemmelsene fra 1928 som ligger i bunn.

På 1990-tallet slåss daværende finansbyråd Heidi Larssen (H) for at byrådet og Oslo kommune skulle få kontroll over alle inntektene fra havnedriften.

Daværende havnekaptein Per Mauritz Hanssen sa blankt nei. Og viste til havne- og farvannsloven. Loven skal sikre kommunalt havnevesen kontroll over eiendom og inntekter, påpekte den daværende sjefen for hovedstadens havn.

Nå dreier det seg om Ali-kaffebygget på Filipstad, som kommunale Oslo Havns eiendomsselskap HAV drifter. Flere kulturaktører har midlertidig tilhold i bygningen, som tidligere huset dagligvaregiganten Joh. Johannson og Norgesgruppens kaffeproduksjon.

Venstre og KrF støtter kulturaktørene

Igjen spiller den gamle loven om havner og farvann inn. Og kan være det som fører til at kulturaktørene uten penger kastes ut fordi Oslo Havn vil leie ut til mer pengesterke krefter.

Bystyrepolitikerne fra Venstre og KrF har stilt seg på kulturaktørenes side. Og har stilt nærings- og eierskapsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) spørsmål om hvorfor hun ikke skjærer gjennom og lar kulturlivet få bruke bygningen på Filipstad.

Victoria Marie Evensen sier havneloven setter begrensninger ved at den sikrer Oslo Havn inntekter, som igjen er lovpålagt brukt til havnevirksomhet.

— Kommunens myndighet er derfor etter loven begrenset og det er ikke samme handlingsrom som ved øvrig eiendom eid av kommunen, til å instruere i en retning som medfører kostnader eller reduserte inntekter for HAV, sier Victoria Marie Evensen.

— Dette gjør seg særlig gjeldende for et bygg som dette, fordi det kan generere store inntekter som er nødvendig for havnedriften, sier næringsbyråden.

Men Evensen smeller ikke døra helt igjen for at kulturlivet skal kunne komme tilbake til Ali-kaffebygget. Den midlertidige avtalen varte frem til forrige uke. Nå håper blant andre teatergruppen Goksøyr & Martens å få komme tilbake igjen. Men det er altså ikke sikkert.

— Interesse fra større aktører

Det er Oslo Havn og datterselskapet HAV som altså bestemmer til sjuende og sist. Og ikke byens folkevalgte.

— Det er vist stor interesse for bygget både fra større aktører med et profesjonelt apparat for leie av og drifte denne type bygg, og fra mindre aktører som ikke har en helhetlig plan eller finansiering for drift, sier Victoria Marie Evensen.

Men hun sier også at døra ikke er helt lukket for kulturaktører med lite penger. Men at det er og blir Oslo Havn som har siste ord i saken.

— Teatergruppen Goksøyr & Martens er en av flere mindre aktører som ønsker, for en kortere eller lengre periode, å låne bygget gratis eller betale en symbolsk leie, sier næringsbyråden.

— HAV har besvart en rekke henvendelser fra teatergruppen gjennom telefon, epost og brev. Det er gitt informasjon om at det ikke er utelukket at bygget senere benyttes til kulturformål og at det ved fremleie eventuelt også kan åpnes for scenekunst, sier Victoria Marie Evensen.