Soknepresten fra Gamlebyen og Grønland er DJ Gudsbevis og har egen jazzmenighet på Kongsberg

— Kallenavnet DJ Gudsbevis var det en bekjent som klistret på meg, ikke noe jeg har funnet på selv. Det var nok mest for moro skyld og en spøk vil jeg tro, sier Lars Martin Dahl.

Og tro kan som kjent flytte fjell.

Platespiller ti timer i strekk

Torsdag og fredag brukte han sammen med tidligere leder for Kongsberg jazzfestival, Martin Eia-Revheim.

— Vi spilte plater fra klokka 16 til 02 i natt.

— I ti timer i strekk?

— Ja. Vi startet med standardjazz, som Mingus og Joe Henderson, fortsatte med 70-talls jazz, blant annet Marcus Belgrave, Don Cherry og Roy Ayers. Og ettersom kvelden svingte mer og mer mot natt, ble musikken tung og taktfast. Hodeboppin’ er tillat, selv om det ikke er lov til å danse.

— Med ønskelåter fra publikum?

— Noen få, men vi spiller verken Abba eller Pink Floyd. I år var det en ung kar som etterspurte Emotions og det var kjempemorsomt. Jeg har ofte den med i baggen, men ikke denne gangen dessverre. Morsomt å se et bord med 25-åringer digge den samme musikken som oss.

Les mer om festivalen her.

Det skjer i den såkalte jazzboksen i gågata i festivalen, like ved fossen og brua, en velkjent oase og en av artistscene for festivalgjengere.

Kongsberg jazzfestival bærer også i år preg av pandemi og restriksjoner, så verken den vanlige gatefylla eller det elleville jazzpublikummet og folkefesten som sådan var så utagerende som vanlig.

— Det har vært langt færre folk enn før, men så langt jeg har observert har alle påbud og c-19-regler stort sett blitt fulgt og respektert i det store og hele. Festivalledelsen har vært skikkelig gode.

Mer jazz i Grønland kirke og i Oslo

Kongsbergjazz har i mange tiår appellert sterkt til Oslo-folk, også etter at Oslo fikk sin egen jazzfestival. Der er Lars Martin Dahl også engasjert, slik han har vært lenge. Nå sitter han i programrådet. Han arrangerer også egne festivaler.

— Vi har neste minimusikkfestival i Grønland kirke i slutten av september, sier soknepresten. Det bør ikke være nødvendig å fortelle at mannen er en jazzentusiast.

— Hvorfor gjør du dette?

— Jeg er glad i musikk. Andre prester har andre interesser, noen foretrekker toppturer i fjellet, jeg liker å engasjere meg i musikk. Jeg studerte musikk i sin tid, spilte slagverk også, men jeg la trommestikkene på hylla. Ingen vits i å holde på om du ikke kan gå helt og fullt inn i det. Så da ga jeg meg.

Sju gode år på Grønland

Dahl har vært sogneprest i Gamlebyen og Grønland menighet siden 2014, i bydel Gamle Oslo og Oslos kjerne. Selv bor han «rett utenfor grensen» til menigheten, oppe på Ekeberg. Men har hatt sin oppvekst i England, og jazzinteressen startet i 16-årsalderen, da han som den første fant lydsporet inn til London jazzfestival. Siden har det blitt mange, spesielt i Oslo og på Kongsberg, men også Vossajazz og andre.

— Men til Moldejazz har jeg ennå til gode å komme meg. Det får være grenser, som Dahl sier. Han fnyser av at Moldejazz har trøbbel med å få utenlandske artister inn i landet på grunn av korona.

Norge - et jazzparadis

— Jeg har ikke savnet de utenlandske ett sekund når Kongsbergjazz avsluttes natt til søndag. Jeg er mer enn fornøyd med de norske. Norsk jazz er for de mange som ikke vet det, et internasjonalt begrep, og kjent verden over.

Selv har presten fått med seg konserten med Eyolf Dahle trio på Kongsberg denne gangen.

— Det ble ikke spilt en bedre konsert noen sted i verden på akkurat det tidspunktet. Det er ingen overdrivelse å si at våre egne jazzutøvere, i alle gerenerasjoner, er blant de beste menneskeheten har klart å frembringe, avslutter sokneprest Dahl, i det han sitter i bilen på vei fra sitt jazzparadis og sin jazzmenigheten i sølvbyen, til Oslo og Gamlebyen og Grønland menighet.