Kirkens Bymisjon og Røde Kors samler inn nærmere tusen tonn med tekstiler i Oslo. Retter en takk til forbrukere

Ombruk, gjenbruk, gjenvinning. Ordene er i vinden om dagen.

Selv om Oslos befolkning i høyeste grad leverer inn tekstiler de ikke lenger har bruk for, er det et stykke igjen før et sirkulært samfunn er et faktum.

Ansvaret kan fordeles på myndigheter, produsenter og forbrukere.

• Les også: May Kristina står bak fotoprosjekt om folk som kommer ut. – I dette prosjektet gir jeg de som velger å delta muligheten til å være åpne, ærlige og sårbare

Flere innsamlingsbokser i vente

Hege Stenmarck er daglig leder i Kirkens Bymisjon Miljø. Avdelingen ble etablert 2019 med intensjon om å bidra til et bedre miljø gjennom gjenbruk og gjenvinning, samt å etablere arbeidstreningsarenaer for mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Stenmarck forteller at det først er fra og med mars at organisasjonen får tildelt innsamlingsbokser på offentlig grunn. På nåværende tidspunkt er de i besittelse av femti bokser, plassert på privat grunn, som i fjor samlet inn 66,6 tonn med tekstiler i Oslo.

Videre påpeker hun at selv om de tar imot alt av tekstiler, er det fortrinnsvis det som kan gå til ombruk og gjenvinning som er av størst interesse.

Der førstnevnte omhandler tekstiler som fraktes til butikker og selges til forbrukere, vil sistnevnte benyttes i industrien og bli til blant annet fyllstoff og filler.

— Vi sier at vi ikke ønsker tekstilavfall, hvilket vil si våte tekstiler eller tekstiler som er tilsølt av olje, maling og lignende. Dersom det er noe vi får inn, blir det sortert ut og kastet i restavfallet til forbrenning hos et godkjent anlegg her til lands. Vi ønsker tørre, hele tekstiler.

Kritiserer forbrukersamfunnet

Stenmarck sier at de innsamlede tekstilene eksporteres til kunder i Europa, takket være et samarbeid med Fretex International.

— De er utrolig dyktige på eksport og kjenner kundene på ombruksmarkedet. Kundene deres, nøye kvalitetssikret gjennom et code of conduct-system, henter tekstiler ukentlig på lageret vårt. Produktene blir sortert manuelt av kunden som kategoriserer i ulike produktgrupper og kvalitetsklasser før de blir pakket for butikker.

Hun har ikke de eksakte tallene for fordelingen av den totale eksporten til Fretex International i fjor, men opplyser om at det i 2020 var 74 prosent som gikk til gjenbruk, 19 prosent til resirkulering og sju prosent til forbrenning og energigjenvinning.

Stenmarck oppfordrer forbrukere til å opptre bærekraftig. Hun problematiserer forbrukersamfunnet, som tekstiler i høyeste grad er en del av.

— Rådet er at alle må tenke seg om hvis de skal kjøpe noe nytt, og spørre seg selv om det er noe de virkelig trenger. Vi må handle mindre tekstiler og unngå billig "fast fashion", men heller se mot kvalitet som varer lenge og eventuelt reparere klærne om det trengs.

På samme tid er hun tydelig på at myndighetene må på banen for at de mest inngripende endringene skal finne sted.

— De må regulere importen og ikke minst fibrene som er i tekstilene. I dag er det mye blandet fiber i tekstiler, noe som gjør gjenvinning vanskelig. Det er for eksempel bare én prosent av gammel fiber som blir til ny fiber. Hvis tekstilbransjen skal bli sirkulær, må det gjøres noe på området.

Takker norske forbrukere

Kristin Voll, daglig leder i Røde Kors Tøy og tekstil, sier at Osloregionen utgjør hovedtyngden av innsamlingen deres. I fjor samlet organisasjonen inn drøyt 900 tonn med tekstiler.

I likhet med det som skildres av Stenmarck, er det rene og tørre tekstiler som blir tatt vare på.

— Tekstiler som vi oppdager er våte eller skitne går til avfallshåndtering og forbrenning. Det foregår en ytterligere utsortering på sorteringsanleggene som våre kunder bruker i Europa, og tekstiler som ikke er i en tilfredsstillende tilstand til å kunne bli brukt om igjen, selges videre til industriformål som pussefiller og isolasjon, sier Voll.

Også hun betoner viktigheten av et godt utarbeidet rammeverk.

— Vi har klare avtaler med de som kjøper innsamlet tøy av oss. De skal etterleve grunnleggende krav til ivaretakelse av mennesker og miljø. Vi har egne retningslinjer på området som de som handler med oss skal slutte seg til.

Voll benytter anledningen til å takke norske forbrukere for at de gir bort sitt brukte tøy og på den måten sørger for redusert miljøbelastning og viktige inntekter til ideelle organisasjoner og gode formål.

— Det viktigste rådet til oss alle er kanskje å redusere forbruket av klær og å tenke kvalitet i innkjøpene. Vi stiller oss altså bak ønsket om en utvikling mot lavere forbruk av og høyere kvalitet på klær. I tillegg mener vi at reguleringer og samarbeid på tvers av bransjer er nødvendig for å få på plass bedre løsninger for de store mengdene klær som er produsert og som fortsatt produseres som ikke har gjenbrukskvalitet, og som derfor representerer store miljø- og samfunnsutfordringer.