I brevet fra velferdsetaten ligger en fullt spesifisert oversikt over én av de skilte foreldrenes inntekt.Foto: Alexandra Bråten / Oslo kommune
Kommunen sendte brev til fraskilt par: Avslørte detaljer om eksens inntekt
Skilte foreldre søkte velferdsetaten om fritidskort til barnet sitt. I stedet fikk de avslagsbrev der begges inntekt sto svart på hvitt - synlig for begge parter.
Oslo kommune innførte fritidskort for barn og unge (6–19 år) i familier med samlet inntekt under 12 G (ca. 1,6 mill. kr). Ordningen var en forutsetning for at KrF skulle støtte Høyre/Venstre-byrådet.
Et fraskilt foreldrepar fikk avslag på søknad om fritidskort fordi inntekten var for høy. Problemet var ikke selve avslaget, men at brevet fra velferdsetaten oppga så detaljerte inntektsopplysninger at hver forelder kunne regne seg fram til den andres inntekt.
Velferdsetaten hevder forvaltningsloven pålegger dem å gi slik informasjon, og at søkerne har samtykket til dette. Jurister VårtOslo har snakket med, mener dette ikke stemmer – og påpeker at etatens egne forklaringer spriker: I e-post hevder etaten at kun "andel av samlet inntekt" deles, mens avslagsbrevet faktisk viser fullt spesifiserte inntektstall.
Loven har et unntak (§19, jf. §13) som gir etaten adgang til å holde tilbake slike personlige økonomiske opplysninger. Det er uklart om etaten vurderte dette unntaket, og om saken vil meldes til Datatilsynet som avvik. VårtOslos konkrete spørsmål til etaten er foreløpig ubesvarte.
Denne historien starter med at en forelder gir VårtOslo en kopi av et avslagsbrev fra velferdsetaten i Oslo kommune.
Vi har valgt å anonymisere foreldrene og barnet. I brevet opplyser den kommunale etaten at en søknad om fritidskort til barnet er blitt avslått.
Hjertesak for KrF
Vi skal komme tilbake til avslaget og detaljene senere. Men først litt om hva fritidskort innebærer.
Kortet er opprinnelig en av Kristelig Folkepartis hjertesaker.
Innføringen av fritidskortet var høsten 2023 en forutsetning for at KrF skulle sikre bystyreflertall for Høyre/Venstre-byrådet.
Hensikten med kortet er å sikre at alle barn får delta i fritidsaktiviteter innen idrett, kultur eller friluftsliv i Oslo.
Ikke for de rikeste
Men det er en viktig begrensning: Det gjelder kun for barn og unge fra 6 til 19 år i familier med inntekt under 12 G.
I skrivende stund er grunnbeløpet (G) 136 549 kroner. Det betyr at 12G utgjør drøyt 1,6 millioner kroner.
Med andre ord kan ikke barn og unge få fritidskort dersom foreldrenes samlede inntekt overstiger drøyt 1,6 millioner kroner.
Fritidskort lansert med korpsmedlemmer fra Steinerskolen: Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og sosialbyråd Julianne Ferskaug (V).Foto: Betzy A K Thangstad / Oslo kommune
Så tilbake til historien om det fraskilte paret som fikk et sjokk da avslaget kom fra velferdsetaten.
Det er imidlertid ikke selve avslaget den ene fraskilte forelderen reagerer på.
Forsvarer praksis
Reaksjonen kommer fordi i velferdsetaten i avslagsbrevet oppgir detaljert samlet inntekt for begge. Og i vedlegg til brevet ligger i tillegg detaljer om skattepliktige inntekt.
Resultatet er at hver forelder kan trekke sin egen inntekt fra totalbeløpet og dermed finne den andres.
Da VårtOslo per epost konfronterte velferdsetaten med sju konkrete spørsmål om praksisen, kom en epost raskt tilbake.
Men eposten fra etaten inneholdt ikke konkrete svar på noen av VårtOslos spørsmål.
*Du kan lese alle de ubesvarte spørsmålene nederst i denne artikkelen.
I stedet forsvarer velferdsetaten praksisen med å gi de fraskilte ektefellene innsyn i hverandres inntekter.
– Samlet inntekt for forsørgerne til barn som søker om fritidskort utgjør selve grunnlaget for vedtaket, heter det i eposten fra velferdsetaten til VårtOslo.
– Denne saksinformasjonen må vi ifølge forvaltningsloven informere om i vedtaket til partene i saken, hevder etaten.
Taushetsplikt
Etaten viser også i eposten til at foreldrene ved å søke om kortet har samtykket til å innhente inntekts- og skatteopplysninger for å vurdere søknaden.
Jurister VårtOslo har snakket med påpeker imidlertid at det ikke gir etaten automatisk hjemmel til å utlevere detaljerte inntektstall til den andre forelderen.
– Forvaltningslovens regler om partsinnsyn og partsoffentlighet går foran den generelle taushetsplikten, skriver velferdsetaten i eposten til VårtOslo.
Det er imidlertid her etatens egen fremstilling begynner å slå sprekker, påpeker juristene VårtOslo har snakket med.
Ingen av juristene vil bombastisk slå fast at etaten har brutt lovverk om personvern. Men juristene påpeker en rekke selvmotsigelser i velferdsetatens svar til VårtOslo.
Forskjellige historier
I en av epostene fra etaten heter det at foreldrene "får se samlet inntekt, og hvilken andel av samlet inntekt de selv står for", men "ikke spesifiseringen med detaljert informasjon for den andre forelderen".
Avslagsbrevet VårtOslo har fått innsyn i, forteller imidlertid en helt annen historie.
Velferdsetaten fremstiller det som om forvaltningsloven nærmest "tvinger" etaten til å utlevere opplysningene.
Men loven etaten selv viser til, forvaltningsloven, har også en unntaksbestemmelse:
Paragraf 19 gir forvaltningen adgang til å holde tilbake opplysninger om en annen persons "personlige forhold" - og økonomi er nevnt som eksempel i lovens egen paragraf 13.
Det betyr at velferdsetaten ikke nødvendigvis var rettslig forpliktet til å dele hver forelders kronebeløp med den andre, sier juridske eksperter til VårtOslo.
Ubesvarte spørsmål
Med andre ord kunne etaten trolig ha begrunnet avslaget godt nok ved bare å vise at den samlede inntekten oversteg grensen. Uten å eksponere hvem av foreldrene som tjener hva.
Hvorvidt etaten har vurdert denne unntaksadgangen i det hele tatt, er ubesvart.
Det er heller ikke kjent for VårtOslo om saken vil bli meldt til Datatilsynet som avvik, slik regelverket krever ved brudd på personopplysningssikkerheten. Dette var også ett av spørsmålene VårtOslo stilte, uten å få svar.
Sent fredag ettermiddag opplyste etaten at spørsmålene fra VårtOslo "blir besvart iløpet av neste uke".
Dette er spørsmålene velferdsetaten ikke har besvart:
Er det en kjent og tilsiktet del av rutinen at avslagsbrev til fritidskort viser hver forelders individuelle inntekt til begge foresatte, også når foreldrene ikke bor sammen?
Hva er det rettslige grunnlaget for å utlevere den ene forelderens inntektsopplysninger til den andre forelderen i denne sammenhengen?
Er det gjennomført en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) forut for lansering av fritidskortordningen, og dekker den denne typen utlevering?
Hvor mange andre familier kan ha mottatt tilsvarende brev siden ordningen ble lansert, og vil dere gå gjennom disse sakene?
Vil dette bli meldt som avvik/brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet, jf. personopplysningsloven/GDPR art. 33?
Hvilke korrigerende tiltak vil bli iverksatt for å hindre at dette skjer igjen (f.eks. at brevet kun viser samlet inntekt, ikke fordelt per forelder)?
Kan dere bekrefte at brevet som allerede er sendt til begge foresatte, blir korrigert eller trukket tilbake der det er mulig?
Etter at velferdsetaten sendte en generell epost der det ble hevdet at VårtOslo "misforsto saken", sendte VårtOslo nye spørsmål for å få opplyst hva som eventuelt er misforstått.
Heller ikke disse spørsmålene er besvart når denne artikkelen publiseres:
1. Det matematiske problemet med etatens svar.
Etaten sier den bare gir ut samlet inntekt og egen andel av den – ikke den detaljerte spesifiseringen for den andre forelderen. Men dette er en illusjon av personvern: hvis en forelder kjenner sin egen inntekt og får vite den samlede inntekten, kan hen regne ut den andre forelderens inntekt eksakt ved enkel subtraksjon. Å "ikke oppgi" den andre forelderens tall separat endrer ikke at informasjonen faktisk blir avslørt indirekte.
Er etaten klar over at oppgitt "samlet inntekt" + "egen andel" matematisk avslører den andre partens eksakte inntekt?
Har Velferdsstaten vurdert dette som en indirekte avsløring av taushetsbelagte opplysninger, eller har de bare sett på hva som formelt "oppgis" i teksten?
2. Er samlet, eksakt inntekt faktisk nødvendig for begrunnelsesplikten?
Forvaltningsloven krever at vedtaket opplyser om de faktiske forhold det bygger på – men det er et spørsmål om proporsjonalitet/minste inngripende middel om dette krever eksakte kronebeløp, eller om det er nok å opplyse at samlet inntekt ligger over/under terskelen (f.eks. 12 G), eventuelt med et intervall eller en kategori.
Har Velferdsetaten vurdert alternative måter å oppfylle opplysningsplikten på som ikke krever å avsløre eksakte tall – f.eks. ved å oppgi hvilken inntektskategori/sats familien havner i?
3. Forvaltningsloven §§ 18–19 – ble unntaksadgangen vurdert?
Etaten hopper rett til at partsoffentlighet «går foran» taushetsplikten.
Men forvaltningsloven § 19 gir nettopp adgang til å unnta opplysninger om «noens personlige forhold» fra innsyn også for en part, dersom hensynet til den opplysningen gjelder tilsier det – dette er ment for akkurat denne typen situasjon, der to parter i samme sak har motstridende interesser (typisk foreldretvister).
Ble § 19 vurdert og forkastet, eller ble den ikke vurdert i det hele tatt? Hva var begrunnelsen for at unntaksadgangen ikke ble brukt?
4. Samtykke-språket er et selvstendig personvernproblem
Etaten innrømmer at ordet «samtykke» er brukt i søknadsprosessen uten å være det rettslige grunnlaget.
Dette er ikke en bagatell – det er et eklatant brudd på åpenhets- og informasjonsplikten i personvernregelverket.
Innbyggere som tror de gir et samtykke, tror gjerne også at de kan trekke det tilbake, og at behandlingen er frivillig. Hvis behandlingen egentlig skjer med hjemmel i forskrift uansett, er dette misvisende – folk fikk ikke vite det egentlige rettslige grunnlaget slik regelverket krever.
Hvorfor ble «samtykke»-språket brukt hvis det aldri var meningen at det skulle være grunnlaget? Er det rettet nå, og fikk søkerne som allerede har søkt korrigert informasjon?
5. «Ikke sensitiv» er en for enkel konklusjon
Det stemmer at inntekt ikke er en «særlig kategori» personopplysning etter GDPR art. 9.
Men lav inntekt kan i praksis indirekte røpe andre forhold (f.eks. mottak av uføretrygd, sykdom, arbeidsledighet) – og i en sak mellom to eksforeldre kan selv «vanlige» økonomiske opplysninger oppleves og fungere som svært sensitive, særlig i høykonfliktsaker.
Er det gjort noen vurdering av hvordan slik informasjon kan brukes/misbrukes i en konfliktfylt foreldresituasjon, uavhengig av den formelle GDPR-klassifiseringen?
6. Hjemmelsgrunnlaget over tid
Fritidskortordningen startet i en periode der byrådet selv beskrev den som «tillitsbasert» i påvente av nasjonal hjemmel for innhenting av inntektsopplysninger.
Gjaldt Fritidskortforskriften §§ 7–9 (som det nå vises til) allerede da denne konkrete saken/vedtaket ble fattet, eller ble opplysningene innhentet/delt før forskriften trådte i kraft?
