Fjordveier og fjelloverganger belaster bremsekaliperen din

Riksveg 13 over Vikafjellet er ifølge Statens vegvesen den fjellovergangen i Sør-Norge som oftest må stenges vinterstid, og etaten har satt av 60 millioner kroner i 2024 og 2025 til nye skredtårn på nettopp denne og flere andre fjellstrekninger, som Haukelifjell, Hardangervidda og Strynefjellet. Det sier noe om hvor krevende disse veiene er, selv med moderne infrastruktur.

For en bil betyr slike strekninger først og fremst én ting: intensiv og gjentatt bruk av bremsene, spesielt på lange nedkjøringer fra fjellene ned mot fjorden. Det er bremseklaveenheten som gjør hovedarbeidet. Den presser bremseklossene mot bremseskiven hver gang du trykker på pedalen, og på en lang nedkjøring jobber den mye mer kontinuerlig enn på en flat vei. Før vintersesongen med snø, is og stengte fjelloverganger setter inn, er det lurt å sjekke denne enheten. I dag finnes det et bredt utvalg av bremseklaver tilpasset ulike bilmodeller, og for bilister som ønsker å finne bakre bremseklaver  til sin modell, gjør dette det enklere å finne en passende løsning før de tøffeste kjøreforholdene setter inn.

Hvorfor fjordveier og fjelloverganger belaster bremsene så mye

En vei som følger en fjord, går ofte i skarpe svinger tett innunder fjellsider, med bratte stigninger og nedkjøringer som gjentar seg om og om igjen. I nedkjøring bruker de fleste bilister bremsene aktivt for å holde en jevn og trygg hastighet, i stedet for å la farten øke fritt. Dette skaper en form for kontinuerlig bremsebruk som skiller seg klart fra kjøring på flatere strekninger, der bremsene i hovedsak brukes punktvis.

Med flere fjelloverganger som blir stengt eller kolonnekjørt om vinteren, nettopp fordi de er så værutsatte, som tallene fra Statens vegvesen viser, blir presset på bremsesystemet enda tydeligere i den perioden hvor bilistene i utgangspunktet har minst å gå på i forhold til veigrep.

Hva som skjer når bremsekaliperen ikke fungerer optimalt

Dersom stempelet inne i bremsekaliperen beveger seg tregere enn normalt, for eksempel på grunn av fukt eller lett korrosjon, kan bilen trekke svakt til en side ved bremsing. Bremsepedalen kan også kjennes mindre fast eller mer svampete enn vanlig. På en rolig, flat vei er dette ofte vanskelig å legge merke til. I en lang fjordnedkjøring, hvor bremsene brukes jevnlig over flere minutter, blir en slik ujevnhet betydelig mer merkbar, og potensielt mer alvorlig.

Hvor stor denne ujevnheten blir i praksis, avhenger i stor grad av hvilken type strekning bilen befinner seg på. Belastningen på bremsekaliperen varierer nemlig betydelig etter vegtype, både i intensitet og i hvordan den fordeler seg over tid, slik oversikten under viser.

Tabellen viser at det ikke bare er selve høydeforskjellen som avgjør belastningen, men også hvor ofte og hvor lenge bremsene må være i bruk sammenhengende. Infografikken under illustrerer denne rangeringen visuelt: fra lav belastning på en rett riksvei i lavlandet til svært høy belastning på en lang fjordnedkjøring, med en fargeskala fra grønn til rød som følger økende slitasjenivå. Kilde: Statens vegvesen.

Disse ulike belastningsnivåene gir seg også utslag i konkrete varselsignaler som bilisten selv kan legge merke til, ofte lenge før et verkstedbesøk er planlagt.

Tegn på at bremsekaliperen bør sjekkes før vinteren:

• Bilen trekker svakt til en side ved bremsing, særlig i nedkjøring.

• Bremsepedalen kjennes mindre fast enn før.

• Det høres en skrapende eller pipende lyd ved lav hastighet.

• Et hjul er merkbart varmere enn de andre etter en lang nedkjøring.

• Bremselengden virker lengre enn forventet, selv på tørt føre.

Disse tegnene kommer ofte tydeligst fram nettopp på lange fjordstrekninger og fjelloverganger, der bremsene brukes mer intensivt enn i vanlig bykjøring.

Hva som bør vektlegges ved valg av bremsekaliper til fjellkjøring

Det viktigste er at bremsekaliperen passer nøyaktig til bilmodellen og den tilhørende bremseskiven, ettersom vekt og dimensjoner varierer fra bil til bil. Kvaliteten på tetningene og stempelet inni kaliperen er avgjørende for hvor lenge komponenten holder seg jevn i funksjon, spesielt etter gjentatt bruk i lange nedkjøringer. For bilister som ofte kjører fjelloverganger og fjordveier, er det også verdt å legge vekt på god motstand mot fukt og korrosjon, siden norsk vær byr på begge deler store deler av året. I dag finnes bremsekalipere som er utviklet nettopp for å tåle denne kombinasjonen av temperaturbelastning og fuktig klima.

Klar for veien mot vinteren

Med fjelloverganger som Vikafjellet blant de mest værutsatte i landet, og med betydelige investeringer i sikring mot snø og skred de kommende årene, er det tydelig at norske fjordveier og fjellstrekninger stiller ekstra krav til bilen. En bremsekaliper i god stand er en liten, men avgjørende detalj for å møte disse strekningene med den kontrollen som trengs, både før og etter at snøen kommer.