DEBATT
– For noen familier handler det om noe så grunnleggende som nok penger til mat ut måneden, sier Attia Mirza Mehmood (SV).
Foto: Privat
– Jeg fikk se størrelsen på matutdelingen i Oslo. Jeg skulle ønske det ikke eksisterte
For noen dager siden var jeg på besøk hos Matsentralen Øst på Ensjø. Jeg vet godt hva Matsentralen gjør. Likevel er det noe annet å være der og se størrelsen.
I 2018 omfordelte Matsentralen mat tilsvarende 2,7 millioner måltider. I 2025 var tallet 4,9 millioner. De leverer mat til 165 organisasjoner som driver med matutdeling, bare i vår by.
Jeg er utrolig glad for at Matsentralen finnes, og for alle de frivillige som stiller opp. Samtidig skulle jeg ønske at behovet ikke var der.
En sterk kontrast
15 400 barn i Oslo levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2023.
Det er med det bakteppet Oslo bystyre i onsdag behandler Oslos nye handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier.
Samtidig ser vi hva Høyre- og Venstre-byrådet velger å prioritere. Fra 2023 til 2027 går inntektene fra eiendomsskatt på bolig ned fra rundt én milliard kroner til null. Byrådet feirer at boligskatten skal bort.
Samtidig har vi barn i Oslo som vokser opp i familier som trenger hjelp til mat. Den kontrasten er vanskelig å komme unna.
Om å ha råd
Det handler om politiske prioriteringer.
Barnefattigdom handler ikke om prosenter og statistikk. Det handler om å måtte spørre hjemme om det er råd til fotballen, skoleturen, bursdagsgaven eller bussen. Om du har råd til å bli med vennene dine.
Og for noen familier handler det om noe så grunnleggende som nok penger til mat ut måneden.
En dugnad for gode levekår
Derfor har SV fremmet en rekke konkrete forslag til handlingsplanen:
Vi vil styrke bostøtten og gjøre det lettere for barnefamilier å beholde boligen sin.
Vi vil ha skolemat tilbake og sikre at gratisprinsippet i skolen faktisk er gratis.
Vi vil styrke idrettslag i områder med store levekårsutfordringer, gi flere plass i Kulturskolen, sikre tilgang til fritidsklubber og flere muligheter for ungdom til ferie- og deltidsjobber.
Vi foreslår også en felles standard for Oslohjelpa. Det skal ikke være postnummeret ditt som avgjør hvilken grunnleggende hjelp familien får.
Og vi vil styrke oppfølgingen av enslige forsørgere for å få flere i arbeid.
Men ikke alle kan jobbe. Noen er syke. Og noen jobber allerede, men har likevel ikke nok til at måneden går rundt.
Ingen burde trenge matudeling
Denne planen skal vare til 2031. Det er seks år. Seks år er veldig lenge i et barns liv. Et barn som begynner på ungdomsskolen når planen starter er myndig før planperioden er over.
Jeg tenker fortsatt på de 165 organisasjonene vi fikk høre om på Matsentralen. Jeg er glad for at hjelpen finnes når mennesker trenger den.
Men målet må være at ingen barnefamilier i Oslo trenger den.
Tiltak som har virket
Når vi kommer til 2031, må vi kunne gjøre mer enn å krysse av for gjennomførte tiltak. Når vi kommer dit, holder det ikke å telle hvor mange tiltak kommunen har gjennomført.
Da håper jeg vi kan se på tallet 15 400 og se at det faktisk har gått ned. For det er det denne planen til syvende og sist må handle om.
