Oslo-elevers digitale meldinger viser enorm råskap: – En del av problemet er at hvis man snitcher, så er man sosialt død

– Elever og foresatte har kontaktet ombudet da de ikke opplever å få hjelp eller støtte fra skolen til å følge opp mobbing og trakassering på digitale plattformer. Til tross for at det utføres av medelever, heter det fra Oslos mobbeombud Henrik Raustøl i sin årsrapport for 2023.

Mobbeombudet har sett meldingsutvekslinger og skjermbilder av Oslo-elevers dialog på ulike digitale plattformer. De viser en enorm råskap, mener Raustøl.

– Elevers sosiale kontakt i digitale plattformer er interaksjoner voksne i skolen ikke ser, og sjeldent får kjennskap til, ifølge mobbeombudet.

Under kan du se noen av kommentarene elever opplyser å ha fått. VårtOslo advarer om grov og støtende ordbruk:

• «I forrige uke skrev hun at det var synd at jeg ikke klarte å gjennomføre selvmordsforsøket i fjor.» (Elev i videregående skole).

• «Alle er her unntatt deg. Å ja... det glemte jeg... Cancelled bitch!» (Elev i videregående skole som har fått bilde fra klassefest).

• «Fy faen du er så jævlig dritt din stygge mongo gå og drep deg selv.» (Melding til elev i grunnskole).

• «Det er to elever i klassen min som de siste dagene har diskutert min psykiske helsetilstand i klassechatten. De fortsetter med å henge meg ut selv om jeg har bedt de om å slutte. Jeg fortalte det til læreren min, men han sa bare at jeg måtte prøve å ikke bry meg om det.» (Elev i videregående skole).

– Frykt for å være «snitch»

Den siste Elevundersøkelsen viser mobbetallene i skolen øker på alle trinn i Norge. Den nasjonale undersøkelsen viser blant annet at digital mobbing øker på 7. og 10. trinn.

Undersøkelsen viser også at mobbing er mest utbredt blant jenter på 7. trinn.

Raustøl mener ett av de største problemene i håndtering av mobbing, er elevenes frykt for å bli oppfattet som «snitch». Altså det engelske begrepet for tyster:

Økt vold i Oslo-skolen: – Lærerstanden blir sviktet

– Elever i både grunnskole og videregående beskriver en frykt for å «snitche». De tør ikke melde fra om urett begått mot seg selv eller andre.

– Barn og unge er redde for å si ifra om voldelige, truende eller trakasserende hendelser av to grunner; frykt for at det de forteller vil føre til sanksjoner fysisk eller sosialt, og at de har liten tillit til at voksne på skolen vil kunne gjøre noe med situasjonen, fortsetter mobbeombudet.

Sosialt død eller få juling

Elevene frykter fullstendig sosial utestengelse eller voldsbruk om de sier ifra, viser flere utdrag fra rapporten:

• «Vår sønn er livredd for å bli identifisert som et mobbeoffer, og dermed ha enda mindre sjanse for å etablere sosiale relasjoner, samt bli sett på som snitch.» (Foresatt til elev i grunnskole).

• «Akkurat nå tror jeg bare at det er jeg som får alt det kjipe. Hvis jeg snitcher nå, så skjønner han jo hvem som har fortalt det til skolen.» (Elev i videregående skole). 

• «Ingen kan hjelpe meg om jeg snitcher.» (Elev i videregående skole). 

• «En del av problemet er at hvis man sier ifra, så er man sosialt død, eller så er det fare for juling. Elevene er voldsomt skeptiske til å snakke om dette med lærerne.» (Lærer i ungdomsskole).

– Utrygge skolemiljøer påvirkes også av faktorer som er skjult for voksne, ifølge Raustøl.

– For at voksne skal kunne få kjennskap til negative sosiale relasjoner fordrer dette at elever opplever at de har tillitspersoner på skolen som kan ta imot og forvalte informasjonen på en trygg måte, mener Oslos mobbeombud.

Dersom du vil lese hele den siste årsrapporten fra Oslos mobbeombud, finner du den her.

I skolegården på Linderud slo, sparket og skjøt 16-åringene den forsvarsløse gutten. Dommen endte med samfunnsstraff