Skoleåret 2021–2022 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,4 grunnskolepoeng, en liten økning fra 43,3 året før. Med dette er elevenes karaktersnitt nok en gang rekordhøyt.
Også årets avgangselever hadde et høyt karaktersnitt. Og forskjellen mellom jenter og gutter er noe mindre enn i fjor, ved at guttenes karaktersnitt har økt med 0,2 poeng, mens snittet for jentene er uendret.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer ved avslutningen av 10. trinn, og danner grunnlag for opptak til videregående skole. Grunnskolepoengene beregnes enkelt forklart ved å summere tallkarakterene i alle fag, både eksamen og standpunkt, og dele på antall karakterer. Gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10 for å finne grunnskolepoengene.
Karaktersnittet fortsetter å øke
Normalt skal avgangselever i grunnskolen opp til én skriftlig og én muntlig eksamen. På grunn av koronapandemien ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst våren 2020, våren 2021 og våren 2022.
Skoleåret 2021–2022 er påvirket av koronatiltak, og for tredje år på rad ble eksamen avlyst for elever i grunnskolen. Elevenes karaktersnitt (grunnskolepoeng) økte uvanlig mye i 2019–2020, med i snitt 1,2 karakterpoeng.
Økningen skyldes både at eksamenskarakterene ikke lenger inngikk i beregningen av karaktersnittet og at elevene fikk høyere standpunktkarakterer i en rekke fag. Det høye karaktersnittet har vedvart de to neste skoleårene, og har i tillegg økt litt, med 0,1 karakterpoeng hvert av årene.
Høyest karakterer i kroppsøving
I 2021–2022 fikk jentene i snitt 45,6 grunnskolepoeng, som er det samme som 2020–2021. Blant guttene øker imidlertid gjennomsnittlige grunnskolepoeng; fra 41,1 i 2020–2021, til 41,3 i 2021–2022. Det skiller dermed 4,3 grunnskolepoeng mellom jenter og gutter.
Høyest gjennomsnittlig standpunktkarakter har elevene i kroppsøving og mat og helse, med snitt på henholdsvis 4,7 og 4,6. Gjennomsnittskarakteren er lavest i matematikk, med 3,8.
Karaktersnittet er uendret for de fleste av de største fagene sammenlignet med året før. Unntaket er naturfag, der snittkarakteren har økt fra 4,2 til 4,3.
Etter fagfornyelsen gis det kun én karakter i engelsk. Tidligere ble det gitt to karakterer; én i skriftlig og én i muntlig. Snittet i det nye engelskfaget ligger i 2021–2022 på 4,3.
Gutter bedre i gym
Jentene har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag
Blant de største fagene er det kun i kroppsøving at gutter har høyere snitt enn jentene. Guttene har 4,8 i snitt, som er 0,1 høyere enn jentenes. Størst forskjell er det i fagene mat og helse og kunst og håndverk, der jentenes snitt på henholdsvis 5,0 og 4,9, er 0,7 høyere enn guttenes snitt på 4,3 og 4,2.
Det er relativt små forskjeller mellom fylkene sammenlignet med forskjellen mellom gutter og jenter. Osloelevene har, som tidligere år, høyest karaktersnitt; 45 poeng i snitt. Det er 2,3 poeng mer enn fylket med lavest snitt, Vestfold og Telemark; 42,7 i snitt.
18 prosent har fritak fra sidemål
Norsk sidemål er det faget hvor flest elever er fritatt fra å få en standpunktkarakter. 18 prosent av avgangselevene har fritak, noe som er en økning på 1,1 prosentpoeng fra forrige skoleår.
Elever som har særskilt språkopplæring, har rett til fritak fra vurdering med karakter i norsk sidemål. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
Av ulike årsaker er det noen elever som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere fag. De får i stedet merknader om fritak eller manglende vurderingsgrunnlag i det aktuelle faget.
Elever med individuell opplæringsplan har rett til fritak fra vurdering med karakter i det aktuelle faget dersom foreldrene ber om dette. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
Elever kan også ha manglende grunnlag for vurdering i fag. Det kan for eksempel skyldes høyt fravær. Da føres det «Ikke vurderingsgrunnlag» i det aktuelle faget på vitnemålet.
