Kommentarfeltene flommer over med klager: "De skriker!", "De stjeler!", "Kan de ikke bare fjernes?Foto: Jeannett Antonie Øverby
– Jeg har vært vitne til at folk slenger steiner, roper skjellsord og forsøker å skade dem fysisk
I en by som liker å kalle seg både miljøbevisst og dyrevennlig, flyr det likevel et usynlig, men merkbart hat gjennom lufta – rettet mot en av våre mest synlige medborgere: måkene.
Som beboer i Oslo og aktiv beskytter av fuglene, særlig i
bydelen Østensjø, ser jeg hvordan måkene behandles – ikke bare med
likegyldighet, men med forakt.
Jeg har vært vitne til at folk slenger steiner etter dem,
roper skjellsord, og i noen tilfeller forsøker å skade dem fysisk. Det er ikke
enkeltstående hendelser – det skjer igjen og igjen.
Kommentarfeltene flommer over med klager: "De
skriker!", "De stjeler!", "Kan de ikke bare fjernes?"
Men det vi kaller skrik, er varsler. Det vi tolker som
tyveri, er overlevelse. Måken gjør ikke annet enn det vi selv gjør: forsøker å
finne mat og beskytte barna sine.
Annonse
Jeg har personlig begravet overkjørte måker fra veier i Oslo
– lagt roser ved deres små kropper, fordi ingen andre stoppet opp. Jeg har
matet foreldreløse måkeunger med kokte poteter og sett sultne måkemødre speide
forgjeves etter trygghet. De har blitt gjort til fiender i sitt eget hjem.
Måkene er sårbare og forsøker å tilpasse seg.Foto: Jeannett Antonie Øverby
Måkene er sårbare
Dette er ikke en klagesang. Det er en oppvåkning.
Oslo er en by som ønsker å ta vare på det sårbare. Da må vi
også ta vare på dem som flyr over oss. Måkene er en del av byens økosystem. De
er rensere, varsler og medskapninger. De er født her – og de velger å bli.
Vi trenger ikke elske dem. Men vi må respektere dem.