DEBATT

Kommentarfeltene flommer over med klager: "De skriker!", "De stjeler!", "Kan de ikke bare fjernes?

– Jeg har vært vitne til at folk slenger steiner, roper skjellsord og forsøker å skade dem fysisk

I en by som liker å kalle seg både miljøbevisst og dyrevennlig, flyr det likevel et usynlig, men merkbart hat gjennom lufta – rettet mot en av våre mest synlige medborgere: måkene.

Publisert

Som beboer i Oslo og aktiv beskytter av fuglene, særlig i bydelen Østensjø, ser jeg hvordan måkene behandles – ikke bare med likegyldighet, men med forakt.

Jeg har vært vitne til at folk slenger steiner etter dem, roper skjellsord, og i noen tilfeller forsøker å skade dem fysisk. Det er ikke enkeltstående hendelser – det skjer igjen og igjen.

De har blitt gjort til fiender

Kommentarfeltene flommer over med klager: "De skriker!", "De stjeler!", "Kan de ikke bare fjernes?"

Men det vi kaller skrik, er varsler. Det vi tolker som tyveri, er overlevelse. Måken gjør ikke annet enn det vi selv gjør: forsøker å finne mat og beskytte barna sine.

Jeg har personlig begravet overkjørte måker fra veier i Oslo – lagt roser ved deres små kropper, fordi ingen andre stoppet opp. Jeg har matet foreldreløse måkeunger med kokte poteter og sett sultne måkemødre speide forgjeves etter trygghet. De har blitt gjort til fiender i sitt eget hjem.

Måkene er sårbare og forsøker å tilpasse seg.

Måkene er sårbare

Dette er ikke en klagesang. Det er en oppvåkning.

Oslo er en by som ønsker å ta vare på det sårbare. Da må vi også ta vare på dem som flyr over oss. Måkene er en del av byens økosystem. De er rensere, varsler og medskapninger. De er født her – og de velger å bli.

Vi trenger ikke elske dem. Men vi må respektere dem.

Powered by Labrador CMS