Middealder Gamlebyen
Litt av middelalderbyen, slik den kan se ut i Oslos gamleby om noen år. Illustrasjon: KF Keller / foreningen Middelalder-Oslo

Disse menneskene vil ta Oslo tilbake til middelalderen

Oslos middelalderby ble forlatt, nedgravd og nesten glemt fra 1624. Det vil Foreningen Middelalder-Oslo gjøre noe med. Noe stort.

Neste år får vi en tro middelalderbåt-kopi, basert på en båt som ble funnet under bakken ved Bussterminalen, som skal flyte i vannspeilet ved Middelalderparken. Og om noen år kanskje gjenreiste middelalderbygg, som ledd i store planer om et sammenhengende «middelalderbelte» i Oslos gamleby.

Oslos politikere og Kulturetaten er positive til planene, og etaten har sin egen visjon og egne planer som tildels sammenfaller fint med planene til Foreningen Middelalder-Oslo. Dermed er det realistiske sjanser for at noen av planene faktisk kan bli en realitet.

Og det skjer selvfølgelig i Gamlebyen, som ligger der hvor middelalderbyen Oslo lå frem til bybrannen i 1624.

Middelalderelever fra Gamlebyen skole
Middelalderelever fra Gamlebyen skole spiller middelalderspillet kubb for et par uker siden. Foto: Kyrre Seim

Prosjektet som tar tiår

Når sant skal sies, har en del skjedd fra før. Allerede mot slutten av 1800-tallet begynte Minneparken, på folkemunne kjent som Ruinparken, smått å ta form, med sine hager og ruiner etter Hallvardskatedralen (Oslos første domkirke), Olavsklosteret og Korskirken.

I 1990 etterlyste arkeolog Erik Schia (1946-1993) en helhetlig plan for Gamlebyen. Og selv om mye fortsatt kun er planer, har også mye skjedd siden da.

Loenga bru ble revet og Clemenskirkens ruiner gjort tilgjengelige igjen i 1996. I forbindelse med Oslos 1000-års jubileum i 2000 overtok vannspeilet stedet der jernbanen tidligere hadde sitt sporområde. Vannspeilet møter Middelalderparken omtrent der fjorden møtte denne delen av Oslo rundt år 1300.

Selve parken ble åpnet samtidig, og inneholder blant annet ruinene etter Clemenskirken, Mariakirken, og Oslo kongsgård. I nærheten finner vi Oslo ladegård (og i kjelleren ruinene av Oslo bispeborg).

Tilsammen danner middelalderparkområdene det som faktisk skal være Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen. Noen kaller det Nordens Pompeii.

Middealderbarn
Middelalderbarn fra Gamlebyen skole leser opp en kunngjørelse i Middelalderparken. Foto: Kyrre Seim

Middelalderen møter elever fra Gamlebyen skole

Mye mer kan og skal skje. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

Først tar vi deg med til Middelalderparken, hvor en gjeng med elever fra Gamlebyen skole fikk prøve ut middelalderlivet allerede for et par uker siden. Det i regi av foreningen, og under oppsyn av Leif Gjerland, Oslos byhistoriker som blant annet har egen spalte i Aftenposten og har utgitt flere bøker om Oslos historie.

Elevene ble delt opp i fire grupper og fikk prøve ut fire middelalderaktiviteter. De sydde ferdig strutehetter i fire farger, og hadde dem på så lenge arrangementet varte. De lærte seg middelaldersangen Donna Nobis Pacem («Gi oss fred»), stekte «klappekaker» etter en middelaldersk oppskrift, og lærte å spille kubb, et spill fra middelalderen.

Klappekaker
Selma (11) fra Gamlebyen skole serverer klappekaker i Middelalderparken. Foto: Kyrre Seim

— Billigere i middelalderen?

— Det var hyggelig å synge og spille kubb, konkluderte Daniella (11) fra Gamlebyen skole. Bianca (11) kunne i tillegg tenkt seg å prøve ut å leve i den virkelige middelalderen: — Jeg tror det var billigere da?

— Jeg kunne tenkt meg å leve i middelalderen hvis jeg fikk lov til å ride hest, satte Moa (11) som streng betingelse.

Elever Gamlebyen skole
Fra venstre: Daniella (11), Bianca (11) og Moa (11) fra Gamlebyen skole på markeringen av ønsket om en middelalderleirskole. Foto: Kyrre Seim

I tillegg fikk alle som ville ta en titt på en tro kopi av en middelalderbåt som ble funnet i Bjørvika. Den står i et båtbyggerverksted som Kulturetaten nylig satte opp ved parken, men fra neste år skal den flyte i vannspeilet.

Norges første middelalderleirskole

Anledningen til denne seansen var å markere Foreningen Middelalder-Oslos forslag om å bruke en kommende gjenoppbygget bygård som Norges første middelalderleirskole.

Foreningen vil at leirskolen skal stå ferdig i 2024, som de trekker frem som et viktig markeringsår for middelalderbyens opphør etter bybrannen i 1624, Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, og byens navneskifte tilbake til Oslo etter at det ble endret til Christiania i 1624.

Visjonen er en leirskole i gjenoppbygde middelalderbygninger, hvor først og fremst barn kan oppleve liv og virksomhet slik det kan ha vært i middelalder-Oslo. Men fortvil ei, for i sommerferiene kan det bli slik at alle interesserte kan komme på besøk.

Middelaldermusikk
En meget tradisjonell musiker i Middelalderparken for et par uker siden, med middelalderelever fra Gamlebyen skole. Foto: Kyrre Seim

En sammenhengende middelalderby

Spennende som dette høres ut, er leirskolen bare en brikke i en større plan fra Foreningen Middelalder-Oslo.

Foreningen vil nemlig at Oslos middelalderby skal oppleves som en sammenhengende enhet. Som de påpeker i sin rapport «Framtidsbilde for Oslo middelalderby 2024-2030», kan man «bare» oppleve fragmenter i dag. Det vil de gjøre noe med.

Follobanen-tunnelen skal stå ferdig i 2022. Etter det skal Middelalderparken fornyes, og i forbindelse med det vil foreningen gjennomføre mange tiltak som skal synliggjøre mer av middelalderbyen.

Middelalderbyen gjenreises

Foreningens planer er altså mange og omfattende. For de som virkelig vil sette seg inn i disse, anbefales rapporten «Framtidsbilde for Oslo middelalderby 2024-2030», som kan kjøpes hos foreningen for 50 kroner.

Svært kort oppsummert, vil de blant annet markere mer av middelalderens strandlinje ved å kraftig utvide vannspeilet, gjenåpne mer av Hovinbekken og Alnaelva, markere de gamle atkomstene til byen med informasjonstavler, og gjenskape Oslo torg, middelalderbyens hjerte.

Middelalderbåt
Denne eksakte kopien av en middelalderbåt funnet under bakken ved bussterminalen skal, når ferdig neste år, flyte i vannspeilet. Og det skal bli mulig å bli med på båttur. Foto: Tarjei Kidd Olsen

De vil markere gamle veier med skilt og historieriktige veidekker utført i tre eller imitasjonstre, og fysisk markere posisjonen til en åker datert til vikingtiden, og dens tilhørende gård, som kan være en hypotisert «Oslo gård».

I tillegg vil de gjenoppbygge et utvalg trebygninger og blant annet sjøboder, bygårdsbebyggelse, brønner, gårdplasser, gjerder og brygger.

Dette er bare noen av planene for fysiske tiltak. På toppen av det ser de for seg en lang rekke kultur- og formidlingsaktiviteter, servicetilbud, leirskolen og en middealderbarnehage, for å nevne noe.

Nordens Pompeii

Oslos middelalderby ble Norges hovedstad i 1314. Særlig på grunn av bybrannen i 1624, ble den imidlertid fraflyttet i samme århundre.

Den ble «lagt under jorden og glemt!», påpeker Foreningen Middelalder-Oslo. Og på grunn av det ble veldig mye av byen bevart. Så mye at området altså kalles Nordens Pompeii, selv om byen er fragmentert og relativt lite synlig i dag.

Hvis foreningen får viljen sin, kan vi likevel oppleve Nordens Pompeii, middelalderbyen Oslo, om ikke alt for mange år.

Det er så spennende, at man nesten får lyst til å arrangere en fest med klappekaker, latinsk sang, og noen runder kubb.

Klappekaker
Klappekaker, nam nam! Foto: Tarjei Kidd Olsen
Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og gjerne vipps noen kroner til #123676
Tusen takk for bidraget.