- Vi fisker ikke her på Frysja. Vi trener på fluekasting. Og drømmer om fisketurer

Akerselvas bredder på Frysja er også egnet til sosial kontakt, til utveksling av synspunkter og til å fortelle gode historier.

Rundt jugabenken på plenen kan det samles flere tiår med erfaring fra fisketurer i inn- og utland.

• Les også: Døgnfluene flyr over vannene i Marka. Det er julaften, bursdag og lønningsdag på en gang for alle fluefiskere

Har flue uten krok - mens skuelystne spør

Fra slutten av september til badegjestene dukker opp, når vannet begynner å få litt temperatur siste del av mai, holder fluefiskerne til her. På det meste kan det komme rundt 15 stykker for å trene, og for å få og gi gode råd.

— Nei, vi fisker ikke. Vi har en flue i enden av fortommen, men den er gjerne uten krok. Vi får selvsagt en masse spørsmål om vi har fått noe, kjent noe, sett fisk også videre. Jeg driver stadig vekk med folkeopplysning om hva vi driver med, sier Svein Rødbergshagen.

• Les også: Den sjeldne tigerørreten fanget i Alnaelva

— De ti tusen kasts fiske

Svein, opprinnelig fra Dokka i Nordre Land, er en sentral person i fluefiskermiljøet i hovedstaden. Han er styreleder i Oslo og omegn fluefiskerforening, og han skriver levende om fluefiskets kunst i magasinet Vak.

Svein er den første som innrømmer at hadde det vært fiskesesong gjennom hele året, ville han heller fiske enn å trene på å kaste.

Fiskerne på Frysja finner det riktige utstyret, og de best lagde fluene til fiskesesongen. I tillegg til også å trene på fluekasting forteller Svein at det visuelle med å være ved ei elv som Akerselva ved Frysja, gjør at han klarer å holde gløden og fiskeiveren ved like gjennom vinteren.

— Laksefiske kalles gjerne de ti tusen kasts fiske. Hvis du legger ned tid her gjennom vinteren, så kaster du bedre når sesongen starter. Er du god da nok får du laksen på første kastet, fleiper Tom Jørstad.

Ser ofte ferskinger med utstyr som ikke passer

Et snev av sannhet er det dog i uttalelsen. Jørstad bor i nærheten av Frysja, og er på plass så ofte han finner tid. Og tid til fluekasting finner han ofte.

Foruten å kaste og snakke om fluefiske bruker sportsfiskerne vinteren på Frysja til å tilpasse fiskeutstyret. Fluestenger og fluesnører kommer i en mengde forskjellige utgaver. Disse må passe sammen skal fiskeren få utnyttet utstyrets egenskaper.

— Vi ser ofte ferske fluefiskere komme hit med utstyr som ikke passer sammen, eller som ikke er godt nok egnet til det fisket de vil bedrive. Da hjelper vi til og kommer med råd, sier Tom.

En av de ti- tolv fluefiskerne som dukker opp på Frysja denne dagen er Jon Røgeberg.

– I Rena, i fjor fikk jeg den største ørreten jeg noen gang har fått. En skikkelig flott ørret. Den klarte jeg å få fordi jeg nådde ut til den da jeg kastet. Mange så fisken vake, men klarte ikke å kaste langt nok.

Fortellinger om fiaskoer og gylne øyeblikk

— Jeg er sikker på at treningen min her på Frysja gjennom vinteren gjorde at nettopp jeg klarte det, sier Røgeberg uten å nevne hvor stor ørreten fa Rena var.

Uten tvil er det sosiale med å ha et samlingssted viktig for fluefiskenerdene. De merker en økning i interessen rundt sin favorittbeskjeftigelse.

— Det hender at jeg lurer på hva i all verden det er vi driver med. Når det regner, eller blåser, eller er mye snø, sier Dariusz Bogacki.

— Men når du står her og ser på vannet, så kan du tenke at du står ved en fin lakseelv. Kanskje akkurat da begynner drømmen om sommerens fisketurer. Her møter du folk som har reist mye rundt for å fiske, kanskje får du et tips og inspirasjon til en tur gir deg store opplevelser, sier Bogacki.

Han er født i Polen, men kom til Oslo og Norge som ganske ung mann. Sommeren brukere han gjerne til å reise fra lakseelv til lakseelv på jakt etter fiskeopplevelser.

— Det går ikke an å bli utlært

Når sesongen på Frysja starter på høsten møtes fluefiskerne igjen. Da kan de fortelle om alle sommerens fiaskoer, og om de gylne øyeblikkene i sportsfiskernes liv, hvor følelsen av å være konge eller dronning bruser i brystet.

Med vinterens trening på Frysja håper fiskerne på å stille best mulig forberedt til fiskesesongen. Allerede Izaak Walton, i sin bok, Den fullkomne sportsfisker, fra 1653, slo fast at det ikke gikk an å bli ferdig utlært som sportsfisker.

Dariusz og Tom e klar over det. De diskuterer det mysteriet det er, at en lakseflue som er suveren ett år, kan være en fiasko sommeren etter.

— Det er så mange parametere som avgjør om laksen tar, eller ikke. Vi har ikke oversikten på det. I flommer, og ved isgang forandrer bunnen seg. Vannet er klart eller grumset. Temperatur og vannføring, og mye annet virker inn på fisken, sier Tom, som med sin biologbakgrunn bør ha gode argumenter.

I bakgrunnen dykker fossekallen etter mat iden kalde elva.