Gåfotball er en roligere fotballvariant der løping er forbudt.
Norge vant tre gull i verdensmesterskapet i Malmö.
Det norske 75+-laget vant en spennende finale mot England.
Gåfotball er en variant av vanlig fotball der løping er forbudt. Spillerne må alltid ha én fot i bakken, og spillet går derfor roligere og mer kontrollert enn tradisjonell fotball. Likevel kreves både teknikk, samarbeid og taktikk.
For spillerne handler det ikke bare om konkurranse, men også om fellesskap og helse.
– Dette er en del av folkehelsen. I Vålerenga gir det både bredde og mangfold – og ikke minst et sterkt sosialt fellesskap, sier spiller Einar Spurkeland.
Trener Knut Arild Løberg har bakgrunn som spiller, assistent og hovedtrener for Vålerengas A-lag. Han synes det er fantastisk at klubben også satser på slike tilbud.
– Det er jævlig gøy, og ikke minst bra for hjertet, sier Løberg. Han legger til at de alltid har med hjertestarter på treningene.
Annonse
Fra toppfotball til gåfotball: Dag Olavsen, Erik Foss, Knut Arild Løberg og Tom-Petter Hyving har alle bakgrunn fra toppserien. I dag spiller de eller trener på Vålerenga gåfotball – selv om ikke alle var med på de norske vinnerlagene i VM.Foto: Vilde Schie Nyseth
Thrillerfinale endte med gull
Verdensmesterskapet i gåfotball ble arrangert i Malmö i juli. Norge tok hele tre gull – i klassene kvinner 50+, menn 70+ og menn 75+. Seks Vålerenga-spillere var med på de norske vinnerlagene i herreklassene.
For 75+-laget ble det en kamp hele veien inn. Her var Vålerenga representert med fire spillere: Einar Spurkeland, Stig H. Christensen, Willy Karlsen og Øivind Lindemark.
Verdensmestere: Willy Karlsen, Einar Spurkeland, Stig H. Christensen, Tom-Petter Hyving og Øivind Lindemark med seierspokalen til 75+-ladet. Også 70+-laget sikret sitt eget VM-pokal, der Hyving og Eivind Tokle Eriksen (ikke til stede) spilte nøkkelroller.Foto: Vilde Schie Nyseth
– Vi gikk inn i mesterskapet med god selvtillit, men starten ble tøff, forteller Christensen.
– Mot slutten av kampen ledet vi egentlig, men i gåfotball gir fire løp på rad straffe til motstanderen. Jeg ble tatt for løping helt på tampen, men heldigvis gikk det veien til slutt, sier Karlsen.
Det ble en thriller som endte med norsk seier over England etter straffekonkurranse.
Smakte aller best å slå Sverige
For 70+-laget ble veien noe enklere. De gikk ubeseiret gjennom turneringen, med bare to uavgjorte kamper. I finalen slo de England hele 5–0, men Tom-Petter Hyving mener det smakte aller best å slå Sverige.
– Det smaker alltid best å slå de gule og blå – søta bror. Vi sendte Sverige ut i semifinalen, sier han med et smil.
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Hver mandag samles menn i ulike aldersgrupper til trening i gåfotball på Valle Hovin.Foto: Vilde Schie Nyseth
Også Vålerenga-spilleren Eivind Tokle Eriksen var med på 70+-laget, men han var ikke til stede på mandagens trening. Lagkameratene presiserer at han gjorde en svært viktig innsats i mesterskapet.
– Vi jublet som tiåringer igjen
– Hvordan føles det å bli verdensmestere?
– Det var helt fantastisk. Tenk at vi blir verdensmestere først etter at vi har gått av med pensjon, sier Lindemark lattermildt.
Ingen av spillerne hadde egentlig forventet å bli verdensmestere – i hvert fall ikke i en alder over 70.
– Det viser at det aldri er for sent, sier Spurkeland.
Kjell Øyasæter var også med på vinnerlaget i 75+. Han tok seriegull med Rosenborg i 1969.
– Han sa at dette var like stort som å vinne med Rosenborg. Vi jublet som tiåringer igjen, forteller Christensen entusiastisk.