Bak Oslo-elevenes høye lesetall skjules store forskjeller: – Jeg er forbanna, sier lærer Dag

På overflaten ser det ut som Oslo-skolen gjør det bra. Kommunen ligger over landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på nasjonale prøver. 

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at rundt 20 prosent av Oslos femteklassinger havner på det laveste mestringsnivået i lesing – nivå 1. 

– De som strever taper

Elever på dette nivået er gjerne barn i startfasen av leseutviklingen. De trenger tettere støtte og veiledning for å bygge grunnleggende ferdigheter.

Men forskjellene i lesenivå mellom skolene er store. På noen skoler ligger andelen elever på nivå 1 under fem prosent, mens den på andre er over halvparten av elevene.

DEBATT

– Oslobudsjettet er alt annet enn feigt

Det bekymrer lærer Dag Gladmann Sørheim, som mener at de gode gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller – og at kommunen ikke setter inn de riktige tiltakene der behovet er størst.

– Jeg ble rett og slett forbanna da jeg begynte å se på tallene. Vi liker å si at Oslo-skolen gjør det bedre enn andre, men det er noen få skoler som trekker snittet kraftig opp. Det gir et veldig skjevt bilde, sier læreren.

Ifølge Gladmann Sørheim er det også tydelige forskjeller mellom skolene i øst og vest, noe han mener ikke blir tatt nok på alvor.

– Det er ikke bare litt ulikt – det er en strukturell forskjell. Den kamufleres av gjennomsnittstallene, men er like reell. Og det er barna som strever som taper på at vi ikke snakker ærlig om dette.

– Tydelige tendenser

Tove Stjern Frønes er forsker ved Universitetet i Oslo og er prøveutvikler for nasjonale leseprøver. Hun bekrefter at forskjellene er store – og ofte sosialt betinget.

– Statistikk er bare statistikk – vi kjenner alle til eksempler helt motsatt av det forventede. Det finnes barn som vokser opp i krevende miljøer og gjør det utrolig bra, både på skolen og i livet, sier hun til VårtOslo. 

– Og så har du barn som har «alt på stell», men som likevel sliter. Så det er viktig å huske at bak tallene finnes enkeltmennesker med helt ulike historier.

Samtidig understreker forskeren at det finnes strukturelle mønstre som ikke kan ignoreres.

– Oslo er en stor by, og vi ser noen tydelige tendenser, men det er aldri bare én grunn til at leseresultatene varierer.

– Det er sammensatt. Hjemmets økonomi, utdanningsgrad og tilknytning til arbeidslivet spiller en rolle, og dette samvarierer med høyere leseprestasjoner vest og nord i byen, sier Frønes.

– Faller enda lenger bak

Frønes mener skolen har stort potensial til å utjevne forskjeller – men bare dersom den griper inn tidlig og målrettet.

– Barn starter på skolen med svært ulike forutsetninger. Ordforrådet varierer enormt. De som har lite språk hjemmefra, har et svakere utgangspunkt for å lære, og havner raskt bak, sier hun.

St. Hanshaugens bydelsdirektør mener byrådets kutt kan ramme svært sårbar gruppe: – Økt risiko for flere barnevernssaker

Dette er et gap de færreste tar igjen i løpet av skoletida, ifølge Frønes. Hun mener skolen må gjøre en stor innsats for å kompensere.

– Det har siden 2020 vært en plikt å gripe inn raskt hvis man mistenker at et barn sliter med lesing – plikten til så tidlig innsats som mulig. Likevel viser undersøkelser at mange lærere svarer at de velger å «vente og se» hvis en elev har forsinket leseutvikling, sier forskeren.

– Noen lærere setter inn nødvendige tiltak som intensive lesekurs eller kobler på pedagogisk-psykologisk tjeneste. Men altfor mange skoler venter for lenge. Det bekymrer meg. For vi vet hva som skjer når man venter: Barnet faller enda lenger bak.

Lav mestring fører til at barnet leser mindre, påpeker hun – og da kommer man inn i en negativ spiral.

Steubenville i Ohio

Dag Gladmann Sørheim understreker at lesing er avgjørende for alt annet elevene skal lære.

– Hvis barn ikke kan lese, så henger de ikke med i andre fag heller. Og da henger de også bak når de kommer høyere opp i trinnene. Det er helt elementært for å henge med – og for å unngå ekskludering – at lesing blir tatt seriøst, sier læreren.

Han mener det er på høy tid at osloskolen tar i bruk metoder som faktisk virker – og viser til skoler i USA som har fått det til.

– Man burde gjøre ting annerledes. Lære av steder som har fått det til, selv om det er utenfor Norge, mener Gladmann Sørheim.

Gladmann Sørheim trekker frem byen Steubenville i den amerikanske delstaten Ohio som et eksempel. Der har skolene innført daglig lesetrening, nivådelte grupper, eksplisitt undervisning og systematisk arbeid med bokstavlyder.

– Det er en fattig by, men de har likevel elever som presterer blant de ti prosent beste i landet. Ikke fordi de har bedre forutsetninger, men fordi de bruker metoder som har dokumentert effekt.

Behov for konkrete tiltak

Flere tiltak er allerede på plass i Oslo, som prosjektet «Hele Osloskolen leser». Men Frønes uttrykker bekymring for om satsingen vil overleve i trangere økonomiske tider.

Ensjø-foreldre skrev høringssvar, holdt folkemøte, ga intervjuer og lobbet politikere. Nå kan de få flertall

– Hele Osloskolen leser er et fint prosjekt, men jeg er redd finansieringen kan falle bort som økonomien er nå, sier UiO-forskeren.

– Jeg tror også prosjektet burde vært større, hatt mer systematikk og involverte hjemmene mer. Forskning viser at mange foreldre ønsker å være mer involvert i barnas lesing, sier Frønes.

Hun mener det også burde satses mer på bemannede skolebibliotek:

– Det vi trenger, er konkrete tiltak – som skolebibliotek med kvalifisert personale som kan jobbe aktivt med lesing og veiledning.

I læreplanen står det at alle lærere er leselærere. Frønes mener det er riktig i teorien, men krevende i praksis:

– Det er mange faglærere som ikke føler de har verktøyene som trengs for å støtte elevenes lesing. Dette er ikke bare et ansvar for norsklærerne, men det krever en bredere og mer helhetlig innsats.

Advarer mot hjelpemidler

Lærer Gladmann Sørheim mener flere av tiltakene som brukes i dag, har liten effekt – og i verste fall kan gjøre vondt verre.

– Vi har noe som heter lesekvart, der elevene skal lese i en selvvalgt bok i 15 minutter. Det er en hyggelig stund for de som allerede leser godt, men for dem som strever, blir det ofte 15 minutter uten veiledning. De får lite mestring, og risikerer å bare øve inn feil, sier han. 

Han er også skeptisk til at digitale hjelpemidler erstatter aktiv lesetrening.

Fryser utbetalinger og åpner gransking av idrettsmillioner som ikke gikk til barn og unge

– Slike verktøy er kjempeflotte, særlig for elever med dysleksi, men de må være et supplement – ikke en erstatning for selve leseopplæringen. Jeg er bekymret for at hjelpemidler skal bli løsningen.

I flere fag får elever nå tekster, som for eksempel leselekser i naturfag, lest opp digitalt. 

Det mener han kan være nyttig, men advarer mot at det tar over for den egentlige lesetreningen.

– Vi må ta den tunge veien og gå tilbake til start. Barns leseferdigheter skal ikke avgjøres av datoer og ukeplaner, men av hva deres reelle nivå, sier Gladmann Sørheim. 

Sosioøkonomiske forhold

I en e-post til VårtOslo understreker Vibeke Larsen Kjesbu, direktør for pedagogisk kompetanseutvikling i utdanningsetaten, at det er store forskjeller i elevenes utgangspunkt – men at disse ikke nødvendigvis følger et øst/vest-skille.

– Det handler ikke om forskjellen mellom skoler øst og vest i byen, men om at elevene våre, uansett hvor i byen de bor, starter på skolen med svært ulike utgangspunkt, skriver hun.

Kjesbu viser til at Oslo-skolen samlet sett har sterke resultater, og at kommunen har høy andel skoler som løfter elevene mer enn landsgjennomsnittet, særlig på 1.–4. trinn.

Hun peker på at skolene får ressurser basert på en modell som tar hensyn til sosioøkonomiske forhold, og at det finnes ekstra midler for elever som har behov for særskilt språkopplæring.

Fra rus til rådhus

– Kjenner oss ikke igjen

På spørsmål om det er fare for et todelt skolesystem, svarer hun:

– Dette kjenner vi oss ikke igjen i. I osloskolen er vi opptatt av at alle elever mestrer, lærer og trives på skolen, og at de utvikler sine grunnleggende ferdigheter, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på.

Ifølge Kjesbu arbeider skolene kontinuerlig med å forbedre leseopplæringen, og hun viser til flere tiltak: bruk av digitale verktøy, kompetanseutvikling for lærere, arbeid med leselyst og støtte til minoritetsspråklige elever.

– Vi veileder skolene våre og gir støtte i hvordan de kan gi opplæring i god lese-, skrive- og språkopplæring. Tiltakene varierer ut fra hva skolene har behov for, skriver hun.