Kortversjon
- Kommunalt eide Sporveien har allerede tapt 35 millioner kroner på elsykkelsatsingen Joule.
- Det endelige tapet er imidlertid ukjent, men forventes å være høyere enn 35 millioner.
- Joule tapte penger fra starten og overlevde kun med økonomisk støtte fra morselskapet Sporveien.
- Satsingen ble avsluttet da den angivelig ikke passet Sporveiens "risikoprofil" og man ikke fant andre eiere til Joule.
Fra tidligere er det kjent at kommunalt eide Sporveien har svidd av minst 35 millioner kroner på elsykkelsatsingen i det nå nedlagte datterselskapet Joule.
Men ettersom 2025-regnskapet foreløpig ikke er offentlig, antas summen å bli langt høyere enn det foreløpige tapet på 35 millioner kroner.
Tap fra første dag
Hvor høyt det endelige tapet blir for Sporveien vet man først når det siste årsregnskapet blir offentlig.
Bakgrunnen for at opplysningene nå kommer frem er spørsmål bystyrerepresentant Sirin Hellvin Stav (MDG) har stilt miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V).
Sistnevnte innhentet svar fra Joules morselskap, kommunalt eide Sporveien.
I svarene gitt til MDG-politikeren er de offentlige årsregnskapene for Joule lagt ved.
Der går det frem at datterselskapet tapte penger omtrent fra første dag etter opprettelsen i 2022.
Da det i fjor høst ble kjent at Sporveien avviklet Joule, ble det i en pressemelding fremstilt som utleie av elsykler via en abonnementsordning var en vellykket satsing.
- Populært tilbud
- Vi er stolte av satsingen og de resultatene vi har oppnådd, sa Sporveiens konserndirektør for eiendom og utbygging, Margrete Hansen, i pressemeldingen.
Hansen var ved avviklingen styreleder for Joule.
Ved nærmere studier av regnskapene går det frem at Joule kun overlevde gjennom at det kommunalt eide Sporveien årlig pumpet inn millionsummer i den mislykkede elsykkelsatsingen.
Likevel mente Hansen det var flere positive sider ved satsingen da Joule ble lagt ned.
- Det har vært et populært tilbud og mange har hatt glede av lett tilgjengelige elsykler, sa Hansen.
Nå kommer det frem i nye svar fra Sporveien at Joule angivelig ikke passet inn i det kommunale selskapets "risikoprofil".
- Årsaken til at satsingen på Joule ble avsluttet, var at behovet for skalering for å oppnå lønnsomhet ikke samsvarte med Sporveiens ønskede risikoprofil. Man søkte å finne nye eiere til selskapet, men lykkes ikke, heter det i nye svar fra Sporveien.
Ville ha med Ruter
Ifølge Sporveien ble det før nedleggelse av Joule forsøkt å få med blant andre Ruter og andre offentlige aktører i å drive det mislykkede utleieselskapet videre.
I tillegg skal det også ha blitt forsøkt å få enda mer pengestøtte fra "det offentlige".
Selv om Joule altså var et datterselskap under det kommunale selskapet Sporveien, som i stor grad finansieres med nettopp offentlige penger.
- Joule har også undersøkt muligheten for et tilbud subsidiert av det offentlige, blant annet i dialog med Ruter og andre offentlige aktører, skriver Sporveien.
- Selskapet oppnådde ikke noen avtale om dette før nedleggelsen, fortsetter det kommunale morselskapet.
Ett av spørsmålene Hellvin Stav stiller er om det noen gang ble vurdert å utvide Joules satsing til andre norske byer.
- Ledelsen og styret i Joule vurderte jevnlig utvidelse til andre byer, svarer Sporveien.
Distanserer seg
Men ettersom Joule fortsatte å være et pengesluk, ble ikke satsingen noe av, går det frem av svarene.
- Det ble vurdert å fokusere innsatsen i ett området før eventuelt å utvide tilbudet til andre byer, skriver Sporveien.
VårtOslos gjennomgang av årsregnskapene fra Joule viser at selskapet var tett sammenvevd med morselskapet Sporveien også på driftssiden.
Hele driften – inkludert 8,6 millioner kroner i innleid arbeidskraft fra morkonsernet, verksted og bank via konsernkontoordning – var knyttet til Sporveien.
Men i svarene på MDGs spørsmål distanserer Sporveien seg fra Joule.
- Joule er drevet som et selvstendig, kommersielt datterselskap i Sporveien. De kommersielle vurderingene har vært vurdert av selskapet selv , heter det i svaret fra det kommunale kollektivselskapet.
