Ny FN-rapport: Her er hva Oslo bør gjøre for å bremse global oppvarming

20. mars la FNs klimapanel frem en synteserapport som oppsummerer syv år med klimaforskning, Dette er klimapanelets sjette hovedrapport.

Her får du en rask gjennomgang av de viktigste funnene i rapporten og hva de betyr for Oslo, slik de er presentert av KlimaOslo.

Jan S. Fuglestvedt var med på Miljødirektoratets lansering av rapporten. Han er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og medforfatter av synteserapporten.

Fuglestvedt sier det er tre hovedpoenger fra synteserapporten:

• Løsningene og teknologien er her

• Vi har det vi trenger av kunnskapen, kapital og verktøy for å begrense klimaendringene

• Tempoet går for sakte

Gap som må lukkes.

På lanseringen av synteserapporten fortalte forskeren om hvordan synteserapporten tar for seg tre gap som må lukkes.

1. Utslippsgapet

Globale CO2-utslipp må halveres innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Målet er at Oslo skal kutte 95 prosent av utslippene, og fange og lagre både biologisk og fossilt CO₂ fra avfallsforbrenning allerede før 2030, slik at byen kan bli klimanøytral eller CO2-negativ.

Oslo har et eget klimabudsjett som viser mål og tiltak som gjennomføres i Oslo for å kutte utslipp og beskriver viktige satsinger for å nå klimamålene.

Karbonfangst på Klemetsrud-anlegget er viktig for å forsøke å nå klimamålene.

2. Tilpasningsgapet

Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss, sier Fuglestvedt.

— For Oslo er ekstremnedbør og flom en viktig klimarisiko. Derfor er grøntområder og bekkeløp åpnet de siste årene slik at vannet kan renne fritt uten å gjøre skade.

Oslo har en egen Klimasårbarhetsanalyse, en helhetlig analyse over Oslos status i møte med klimaet i dag og i fremtiden.

3. Finansieringsgapet

— Finansieringen av klimatiltak må mangedobles. Oslo bidrar blant annet med store investeringer i kollektivtilbudet, finansiert gjennom bomringen. Mer penger må gå til å bedre kollektivtilbudet i og rundt Oslo, mener Fuglestvedt.

Oslo bidra også med finansiering av CO2-rensing på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, og et eget klima- og energifond der bedrifter og folk flest kan få tilskudd til å gjennomføre sine egne klimatiltak.

— Mye mer Oslo kan gjøre

Philip Mortensen jobber i Klimaetaten i Oslo kommune, og har deltatt i den norske myndighetsdelegasjonen til FNs klimapanel for godkjenning av synteserapporten. Han trekker frem at Oslo allerede gjør mye, og viser til både Oslos klimabudsjett og sårbarhetsanalyse. Men det er også mer vi kan gjøre.

— Hvis vi tenker gjennom hvordan vi utvikler og bygger byen vår, er det er store utslippskutt å hente, samtidig som vi gjør byen mer klimarobust. Vi kan blant annet gjøre en forskjell med krav til byggeplasser, materialbruk og lokal energiproduksjon, for eksempel solceller på tak, sier Philip Mortensen, og fortsetter:

— Vi må også sørge for at energisystemet vårt takler etterspørselen etter strøm, også etter 2030 når Oslo er utslippsfritt. Vi kan ikke bare bytte ut alt som går på diesel i dag med elektrisk utstyr. Det går ikke, for vi har ikke nok strøm tilgjengelig.

— Forbruket må ned

— Skal vi lykkes med rask klimaomstilling, så må vi tenke nytt og smart, og tilpasse oss. Derfor er det viktig med godt samarbeid mellom nettselskap, kraftselskap og offentlige myndigheter slik at vi kan legge best mulig til rette, sier Mortensen.

Mortensen mener vi også må se på forbruket vårt. Han henviser til rapporten, hvor det er anført at folk flest, gjennom å handle klokt, kan kutte 40-70 prosent av de globale klimagassutslippene.

— Det handler om mat, transport og hvordan vi bor. Om å ta bedre vare på det vi har, rehabilitere bygg, reparere klær, kjøpe brukte møbler og bruke mobiltelefoner i fem år eller mer. Derfor kommer Oslo til å satse mer på sirkulær økonomi og klimavennlig forbruk framover. Det er god økonomi, god ressursbruk og det er et enormt potensial her også til å bidra til å løse klimakrisen, sier han.

Klimatilpasning er viktig. Mortensen viser til marka og Oslos mange grønne lommer.

— De virker avkjølende under hetebølger og bufrer flomvann ved ekstrem nedbør. Det er fint at klimapanelet peker tydelig på de grønne løsningene kan spille en avgjørende rolle i byenes klimaarbeid. Det bekrefter at vi er på rett spor med mye av det vi har gjort de siste årene her i Oslo, sier Philip Mortensen.