Fiskeeventyret venter på deg i oslomarka. — Noen liker å være hemmelighetsfulle

Siden november 2021 har Claus Hedeager Pedersen (46) vært daglig leder hos Oslomarka fiskeadministrasjon. Organisasjonen har vært gjennom en opprivende tid, og Pedersen kom inn som en samlende figur.

— Vi skal legge til rette for sportsfiske i Oslomarka. Vi vil legge til rette for barn som vil fange sin første fisk, for den som aller helst vil ha med en steikefisk hjem og for spesialistene som drømmer om å ta den store ørreten i marka på tørrflue.

• Les også: Åpner gratis dyreklinikk på Grünerløkka. - Å være ansvarlig dyreeier skal ikke avhenge av din økonomiske situasjon
  

— Noen vil ha mest mulig informasjon om fiskemulighetene, andre vil heller finne det ut selv, og liker det hemmelighetsfulle. Om vi forsøker å gjøre alle til lags, kan det være ingen blir fornøyde, sier Pedersen.

Claus Hedeager Pedersen er dansk, men har nå bodd 18 år i Norge. Han vokste opp med en fugleinteressert far, som tok med familien ut for å se på fugler. Slik ble Claus sin interesse for naturen vekket.

Fikk fiskeinteresse gjennom bestefar

Av sin fiskeinteresserte bestefar fikk fireårige Claus egen fiskestang. To år senere skulle den fiskestanga bety noe helt spesielt for lille Claus.

— Fiske for min far var å sette flyndregarn i brakkvannsfjorden nær der vi bodde. Jeg ble med ut, og hadde med fiskestangen min. Plutselig napper det. En stor fisk har tatt min sluk. Far vet ikke hva vi skal gjøre for å få fisken opp i båten. Fiskestanga knekker. Til slutt får vi løftet fisken opp i båten. Det var ei gjedde på fire kilo, forteller Pedersen så intenst at nakkehårene reiser seg.

Fiskestanga knakk, men ble reparert. Claus ble bitt av fiskebasillen og har senere aldri blitt helt kurert.

At barn skal kunne få muligheten til å lære naturen å kjenne, og få muligheten til å kjenne gleden ved å fange en fisk helt selv, er en av Pedersens hjertesaker.

Å lære barn om naturen

— Det skal ikke være noe stort tiltak for foreldrene å ta med barna ut og få en natur- og fiskeopplevelse sammen. Det er viktig å lære barna å ta vare på naturen, og å bruke den. Du kan få en fisk, ta den med hjem og spise den. De aller fleste har en interesse i å bruke naturen og er beredt på å ta vare på den, mener Pedersen.

Han peker på at dørstokkmila ofte er den tøffeste å komme seg over.

Oslomarka Fiskeadministrasjon forvalter fisket i 600 forskjellige vann fordelt på to fylker og elleve kommuner. Det er 600 forskjellige biotoper, og alle har forskjellige forutsetninger for fisken.

Folk vil helst fiske ørret

Fiskekortkjøperne vil helst fiske ørret. I vann hvor ørreten ikke klarer å formere seg tilstrekkelig, og i vann hvor uttaket av fisk er stort, jobber frivillige med habitatforbedrende tiltak eller supplering av ørret.

Hvert år anbefaler fiskeadministrasjonen hvilke tiltak som skal gjøres i de enkelte vann og hvilke vann hvor det skal suppleres med fisk. Det er kommunen og fylket som godkjenner tiltak og som har det avgjørende ordet.

Den nye tiltaksplanen for Oslomarka har til formål å kultivere så naturlig som mulig og samtidig ivareta hovedformålet om å tilby allmennheten et best mulig sportsfiske.

— Planen betyr ikke at organisasjonens nesten hundreårige erfaring skal kastes på båten, sier Pedersen, men han innrømmer at den nye kultiveringsplanen innebærer et paradigmeskifte i fiskeforvaltningen i Oslomarka.

Setter ut 20.000 ørret

— Vi har heldigvis et bra samarbeid med rettshavere og grunneiere, som Losby gods og Løvenskiold Skog, som har mange flotte vann i sine områder.

For å forbedre vannene som fiskevann og sikre et bærekraftig fiske, er habitatforbedrende tiltak, som å rehabilitere gytebekker og legge ut gytegrus, det første som blir vurdert. Deretter kommer supplering av lokal, ung fisk.

— Hjelper heller ikke det, vil det bli vurdert å legge restriksjoner på fisket i vannet, hvilket vi naturligvis ikke ønsker, sier fiskesjef Hedeager Pedersen.

I fjor satte Oslomarka fiskeadministrasjon ut omkring 20 000 ørret og året før omkring 18 000 fisk fordelt på de 600 vannene. De henter inn rogn og melke fra lokal fisk i marka.

Rognene klekker på kultiveringsanlegget i Sørkedalen, og så fort yngelen er klar til å settes ut, blir den satt ut i vassdrag der rognen ble hentet.

• Les også: Disse lite besøkte men lett tilgjengelige fiskevannene gir deg villmarksfølelse i Oslomarka

Flere enn før bruker marka

Ryggraden i Oslomarka Fiskeadministrasjon er 19 forskjellige organisasjoner og i alt 140 frivillige som hjelper til med arbeidet i marka. Akkurat nå bygger organisasjonen opp arbeidslagene i Lillomarka og i Nordmarka øst.

— De frivilliges lokalkunnskaper er meget viktig. Vi ser at tidene forandrer seg. Etter pandemien har bruken av marka økt, og vi ser at el-sykkelens frammarsj gjør at fisketrykket har økt innover i marka. Det er veldig bra at flere og flere kommer seg ut og har med fiskestangen. Potensialet i Oslomarka er enormt og det vil være behov for lokal kunnskap og kultivering også i fremtiden, sier Pedersen.

Ett av prosjektene Oslomarka Fiskeadministrasjon og Sørkedalen jeger og fiskeforening arbeider med, er et prosjekt for å gjøre Sørkedalselva mer tilgjengelig for fiske.

Ved fotballbanene ved Sinober skal det anlegges en handicapfiskeplass, og det blir ryddet slik at det går an å komme seg ned til elva med fiskestang for å fiske i elva hvor Brødrene Dahl engang lette etter professor Drøvels hemmelighet, i TV-serien med samme navn 1979.