I en studie med 243 pasienter, alle med revmatisk sykdom, viser resultater fra Diakonhjemmet sykehus oppsiktsvekkende resultater med digital hjemmebehandling.
Pasienter ble delt i tre grupper, hvor en av pasientgruppene ble fulgt opp digitalt.
Testet oppfølging
- Etter 18 måneder var resultatene like i alle tre gruppene når det gjaldt behandlingseffekt og pasientsikkerhet, sier professor Nina Østerås.
Østerås ledet studiet av pasientene, den første som systematisk undersøker hvordan en digital og en pasientstyrt modell fungerer for pasientene og helsepersonell.
– Mange innfører nye, digitale oppfølgingsmodeller uten først å undersøke effekten av disse, sier Østerås.
- Vi ønsket å finne ut om to nye oppfølgingsmodeller var like gode til å kontrollere sykdommen sammenlignet med at pasientene ble regelmessig kalt inn til timer på sykehuset, styrt av en kalender, forklarer professoren.
Oppfølging via app
Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet, Annals of The Rheumatic Diseases.
Ifølge forskerne ved Diakonhjemmet viser studien at både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan spare helseressurser, uten å gå på bekostning av pasientsikkerhet eller tilfredshet.
Resultatene fra studien ved Oslo-sykehuset kan i fremtiden føre til mer fleksible og effektive helsetjenester for mange pasienter med kronisk sykdom, påpeker forskerne.
I gruppen med digital hjemmeoppfølging, ble behovet for oppfølging vurdert ut fra pasientenes månedlige rapportering om plager fra sykdommen, via en app.
Hvis rapportene antydet økt sykdomsaktivitet, tok sykepleier kontakt for nærmere vurdering, heter det i en pressemelding fra Diakonhjemmet.
Frigjør tid
Pasientene i gruppen med pasientstyrt oppfølging hadde ingen fast oppsatte kontrolltimer, men ble bedt om å ta kontakt med sykepleier ved forverring av sykdommen. De ble tilbudt snarlig legetime hvis de ønsket det.
Gruppen med tradisjonell, regelmessig oppfølging fikk innkalling til time, med oppmøte på sykehuset, hver sjette måned.
Nina Østerås forteller at studien viste at nye strategier for oppfølging kan spare pasientene for tid og ressurser. Det kan også frigjøre tid for helsepersonell, til andre pasienter.
Ifølge Diakonhjemmet var pasientene fornøyd med oppfølgingen de fikk, uansett hvilken av de tre modellene de fulgte.
Ansikt-til-ansikt
Forsker og overlege i revmatologi, Inger Jorid Berg møter mange av disse pasientene i behandling på sykehuset.
- Studien ga oss viktig kunnskap for å kunne møte pasientene med mer fleksible, persontilpassede og effektive modeller for å følge opp deres kroniske sykdom, sier Berg.
Postdoktor-stipendiat Christine Hillestad Hestevik har dybdeintervjuet 18 av pasientene som deltok i studien.
Ifølge hennes intervjuer verdsatte pasientene også at de nye modellene reduserte behovet for å ta fri fra jobben og lot dem flytte fokus bort fra sykdommen.
Noen satte også pris på muligheten til å ta større del av ansvaret for egen oppfølging.
– Noen var også skeptiske til teknologiens raske fremskritt og foretrakk ansikt-til-ansikt møter for emosjonell støtte og trygghet i oppfølgingen, forteller Hestvik.
