Den nye bydelsdirektøren for bydel St.Hanshaugen, Martin Veland, har beholdt dialekten fra Ryfylke, men han kjenner seg mest som en østlending nå.Foto: Christine Thune
- Jeg er bonde i bunn. Men ikke bonde i byen, sier bydel St. Hanshaugens nye toppsjef
— Her er det kaféer og liv. Ikke som hjemme i Bjørheimsbygd der det kanskje passerte en bil i løpet av kvelden, sier Martin Veland. Sambygdingen til Ap-topp Hadia Tajik og terrengsyklist Gunn Rita Dahle er bydel St. Hanshaugens nye direktør.
Rett over nyttår overtok Martin Veland som bydelsdirektør i bydel St. Hanshaugen. Han kom fra jobben som sjef for klinikk for psykisk helsevern på Lovisenberg Diakonale Sykehus.
— På Lovisenberg sykehus jobbet jeg jo i denne bydelen, og jeg så at bydel St. Hanshaugen hadde mye ansvar for helse og omsorg. Det er på det fagområdet jeg har min utdannelse og erfaring. Dessuten så jeg at stillingen som bydelsdirektør hadde en stor bredde på oppgavene. Det liker jeg, sier Veland.
— St. Hanshaugen er en bydel med høyt utdannede innbyggere
Bydelsdirektør Martin Veland nyter parklivet på det oslofolk bare kaller Hauen.Foto: Anders Høilund
Den ferske bydelsdirektøren er 44 år, og er vokst opp godt ute på landet i Bjørheimsbygd i Ryfylke.
Dit kommer du hvis du er i Stavanger og reiser nord-østover, over en fjord og opp en dal. Fra samme bygd kommer to kvinner som er langt mer kjent. Både verdensmester i terrengsykling, Gunn-Rita Dahle, og Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, vokste opp i Bjørheimsbygd.
Martin Meland svarte raskt og korrekt på spørsmålet om hva som skiller bydel St Hanshaugen fra de andre bydelene i Oslo.
— Høy utdanning og færre barn, svarer han, og følger opp med bydelen har cirka 1.900 barn i barnehagene sine. I en bydel på bare 3,6 kvadratkilometer er det allikevel ikke få barn, sier han.
Bydelene har ifølge kommunens bydelsfakta 38.900 innbyggere. I tillegg har administrasjonen ansvar for de to tusen osloborgerne som bor i bydel Sentrum.
Organisering og oppgaver i bydelen og Oslo kommune
Bydel St. Hanshaugen har 38.900 innbyggere på 3,6 km2. Vi kjennetegnes blant annet av mange enehusholdninger (57%) og en flyttehyppighet på hele 30%. Gjennomsnittsalderen er 35 år, mens snittet i Oslo er 37 år.
Det meste av bydelens arbeid og budsjett går til lovpålagte tjenester og tilbud innen oppvekst, helse, omsorg og sosiale tjenester. Bydelen har nærmere 700 årsverk.
Bydelen har ansvar for barnehager, helsestasjon, barnevern og ungdomsklubber, for skolehelse-tjenesten, men ikke for skolene. Vi har blant annet ansvar for tilbud innen rus og psykiatri, hjemmetjenester, sosiale tjenester og en rekke boligsosiale tiltak og virkemidler. Vi har også ansvar for de fleste parkene, grøntarealene og nærmiljøanleggene i bydelen (totalt 25 anlegg). Bydelen styrer med andre ord ikke gate/vei, trafikk, renovasjon, byggesaker, skoler, utdanning, sykehus.
Høringsorgan
I en lang rekke saker er bydelene i Oslo høringsorgan. De uttaler seg om trafikktiltak og veiløsninger, om skjenkebevillinger og om reguleringsforslag. I mange av disse høringssakene utarbeider administrasjonen et faglig underlag som deretter behandles politisk i Bydelsutvalget.
Martin Veland innrømmer at stillingen innebærer mye nytt, og at han er en fyr som liker å ha mange baller i lufta.
Som øverste sjef for nærmere 700 årsverk i bydelen må han være god på samhandling og til å legge planer som omfatter både bydelens byråkrater og kommunens etater. Det er nettopp slikt arbeid Veland synes er inspirerende.
Oslo kommune er en stor og sammensatt organisasjon. Byen har 15 bydeler med lokalpolitikere i bydelsutvalg og en rekke etater og kommunale foretak med spesifikke oppgaver. Byråd og bystyre fungerer etter en parlamentarisk styringsmodell.
— Vi får mange henvendelser om hva som skal skje på tomta til Veterinærhøyskolen. Det er fint. Vi får gode innspill til hva tomta kan brukes til. Men der må det først bli en byggherre og et løp med politiske prosesser før vi vet mer om hvordan det kan bli, sier bydelsdirektøren.
— Vi er gode på samhandling i Oslo. Det er ingen andre kommuner som kombinerer et parlamentarisk styringssystem med en bydelsordning. Samspillet mellom etater, bydeler og politikere er helt spesielt for Oslo. Bydelene er som kommuner i den store byen. Det er langt unna min barndoms bygd i Ryfylke, sier Veland.
Trivdes for godt i Oslo til å dra hjem
Da han flyttet til Oslo var det for å ta utdannelse på Menighetssøsterhjemmets høgskole i Oslo. Planen var å reise hjem etter endt utdanning, men Veland trivdes i byen.
— Jeg er en bonde i bunn, men ikke lenger noen bonde i byen, sier bydelsdirektøren på St Hanshaugen.
Martin Veland har gode minner fra Knud Knudsens plass fra tiden som nyinnflyttet studentFoto: Anders Høilund
— Jeg drev med musikk, og det fikk jeg anledning til her. Her var det kafeer og liv om kvelden. Ikke som hjemme i Bjørheimsbygd der kveldslivet besto av at det kanskje passerte en bil i løpet av kvelden.
— Bygda har absolutt sine fine kvaliteter, men det er noe ekstra spesielt med den gode pulsen og stemningen i denne sentrumsbydelen. Planen om å flytte fra Oslo ble utsatt og plutselig borte, sier han med et smil.
