Frustrerte lærere og elever brukte store deler av tiden på konflikter. Slik tok rektor Hebbe og Mortensrud skole tak i problemene

VårtOslo har skrevet om den utrolige snuoperasjonen på Mortensrud skole. På fire år har lærerne tredoblet tiden de bruker på klasseromsundervisning. 

Skolen sliter ikke lenger med hærverk, og lærerne bruker mye mindre tid på atferdshåndtering og konfliktløsing. Elevene, som tidligere hadde kriminelle forbilder, inspireres nå av folk i nærmiljøet, politikere og fotballstjerner.

– Det aller viktigste vi har gjort er at vi har fått en god relasjon mellom alle ansatte på skolen og mellom ansatte og elever og foresatte, sier rektor ved skolen, Hebbe Johansen.

For fem år siden sa rektor Hebbe at elevene hadde kriminelle forbilder. I dag er alt snudd ved Mortensrud skole

Fikk ekstra støtte av kommunen

I 2020 satte Oslo kommune i gang en ekstra satsing på skoler i såkalte levekårsutsatte områder. Mortensrud skole fikk 2,8 millioner ekstra i året av kommunen gjennom denne satsingen. Rektor Hebbe mener skolen har brukt pengene klokt.

– De ansatte ved skolen snakket sammen om  hvordan vi skulle møte elevmassen. Vi fant ut at vi ønsket å ta i bruk en metode kalt traumesensitiv tilnærming.

Hva er traumesensitiv tilnærming?

Forskningsinstituttet NOVA har funnet at et stort antall elever har vært utsatt for kronisk stress eller vært eksponert for traumatiske hendelser, blant annet svarte én av fem elever (21 prosent) at de har opplevd fysisk vold.

I snitt har 4-5 barn i et klasserom på 25 elever opplevd alvorlige belastninger.

Traumesensitiv tilnærming er en relativt ny måte å forholde seg til barn og unge, som har opplevd vedvarende stressbelastning.

Metoden fokuseres i en skolekontekst på hvordan traumer påvirker eleven og deres atferd og skoleprestasjoner, samt hvordan læreren kan møte de utsatte elevene.

Hensikten med den tilnærmingen er å forstå elevens atferd, med fokus på å styrke barnets trygghet, relasjoner, affektregulering og mestring av stress.

– Kort fortalt så handler det om at i stedet for at eleven skal gjøre som vi voksne sier, så prøver vi å finne ut hva det er vi kan gjøre for at eleven skal lykkes, sier rektor Hebbe.

Den tredelte hjernen

Rektoren forteller at et av verktøyene de bruker, er kunnskap om den tredelte hjernen.

Forenklet kan vi snakke om at hjernen er delt i tre: På rødt nivå preges eleven av krise og frykt. Da er de ikke i stand til å ta imot læring. Når elevene føler seg tryggere, foregår tenkningen gjerne i «fornufthjernen», hvor det er mulig å snakke med eleven. På det mest rasjonelle har man «tenkehjernen», hvor elevene er mer mottakelig for læring.

– Ofte når en elev som er sårbar eller har vært utsatt for traumer kommer på skolen, så er de på rødt nivå. Det betyr at hjernen er ikke mottakelig for læring, sier Hebbe.

Møter et smil

Da må skolen forsøke å få elevene oppover i nivåene i hjernen.

– En av måtene vi gjør det på er at alle ledere, alle i miljøteamet, er ute og hilser på elevene om morgenen. Vi står med gule vester, også jeg, står ved bommen, sier hei og smiler.

– Vi lar dem få se et smil når de kommer.

Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) er imponert over Mortensrud skoles snuoperasjon: – Sånne tiltak har jeg stor tro på

 Ser hvem som har ekstra behov

I tillegg serverer de frokost slik at elevene starter dagen med mat i magen.

Gjennom disse tiltakene får de sett hvilke elever som kan ha behov for ekstra oppfølging.

– Er det enkelte elever som har behov for litt tettere oppfølging for å kunne lykkes gjennom skolehverdagen, så ser vi det allerede på morgenen, sier Hebbe.

Disse elevene får en prat med miljøteamet på skolen. Eller så sier ledelsen ifra til lærerne, om at nettopp denne eleven må passes litt ekstra på i løpet av dagen for at hen skal kunne lykkes.

Den gode time

Hebbe forteller at de også har laget en oppskrift for det de kaller «den gode time». Denne skal skape trygghet og forutsigbarhet for elevene.

Også her stiller lærerne opp utenfor klasserommet og hilser på elevene før timen begynner. I tillegg har de en plan for timen som står skrevet på tavla og som de gjennomgår før start.

– Vi ser at elever som er sårbare eller traumeutsatte har behov for struktur. Den strukturen gir vi dem, sier Hebbe.

Hvis de ser at elever er i ferd med å fyre seg opp,  gir de dem muligheten for pauser underveis.

– Hvis eleven er stressa, så kan vi spørre om de trenger å gå for å drikke litt vann. Eller bare ta seg en liten pause, en såkalt «brain break».

Advarer mot kutt i vellykket satsing ved tidligere problemskole på Mortensrud: – Katastrofalt om vi river bort dette nå

Har hatt stor effekt

Traumesensitiv tilnærming og kunnskap om den tredelte hjernen har fungert godt på Mortensrud skole. Hebbe forteller at de tidligere kunne sitte i en halvtime med elever og snakke uten at det ble noen forbedringer i etterkant. Nettopp fordi hjernen deres var på rødt nivå, og derfor ikke mottagelig for læring. Slik er det ikke nå lenger.

– Hva gjør vi nå? Jo, vi trekker oss unna. Vi sier ikke at det er greit, men vi sier at dette snakker vi om senere. Vi venter til eleven har fått roa seg ned og til den har kommet seg opp til et høyere nivå i hjernen. Da tar vi samtalen med eleven.

– En samtale med en elev som er på rødt nivå, den fører ofte til at både den ansatte og eleven girer seg opp. Det blir en konflikt, og det blir en dårlig relasjon.

Vellykket snuoperasjon

Ved spørsmål om hva slags råd han vil gi andre som jobber med barn og ungdom og som er i samme situasjon som de var på Mortensrud, er Hebbe klar i svaret:

– Man begynner med å snakke med elevene og de ansatte. Man må høre etter hva de sier samt finne ut hvilke verktøy man kan lykkes med.

Hebbe forteller at Mortensrud skole er i gang med en vellykket snuoperasjon, men at de fortsatt opplever vanskelige situasjoner.

– Poenget er at vi nå er i stand til å håndtere disse, og vi synes det er gøy å jobbe med de utfordringene vi har. Og selv om vi har utfordrende elever, så har vi gode relasjoner til dem.

Denne saken er basert på utdrag fra Oslopoddens episode "Snuoperasjonen på Mortensrud skole". Lytt til episoden HER, eller på Spotify / Apple Podcast.