Setter 200 millioner på sin egen "krisekonto". Samtidig pålegger de bydelene nesten samme sum i rammekutt

De borgerlige partiene har slitt med å komme til enighet før neste års Oslo-budsjett etter planen skal vedtas av bystyret onsdag.

Dersom byrådspartiene Høyre og Venstre ikke kommer til enighet med Fremskrittspartiet og KrF i tide, ligger det an til slalåmkjøring mellom budsjettpostene i byrådets forslag.

Vekker harme

Det innebærer at bystyret deler opp avstemningen i bolker og at det ved møtets slutt vil være vedtatt et budsjett. Med et borgerlig flertall i bystyret, vil det bli et "blått" Oslo-budsjett. Men det kan hende Høyre/Venstre-byrådet ikke får det akkurat slik det vil.

Nytt forsøk på å sikre flertall for neste års Oslo-budsjett mislyktes

En av de foreslått budsjettpostene det imidlertid ligger an til borgerlig bystyreflertall for, er en post som vekker harme i Rødts bystyregruppe.

Byrådet ønsker nemlig å sette av 200 millioner kroner i et såkalt disposisjonsfond. Det er ikke så langt unn det samlede rammekuttet på 194 millioner kroner som pålegges bydelene.

I enkelte bydeler, som Søndre Nordstrand, kommer rammekuttet på toppen av andre innsparinger. Som blant annet skyldes økte kostnader til sosialhjelp, barnevern og at tidligere års merforbruk må dekkes inn.

- Byrådet minsket potten

- I bydel Søndre Nordstrand skal det kuttes 144 millioner kroner neste år, sier Siavash Mobasheri (Rødt) til VårtOslo.

Rødts gruppeleder i bystyret frykter innsparingene blant annet betyr kutt i tilbud til barn og unge, redusert åpningstid i barnehager og dårligere tilbud til funksjonshemmede.

Mobasheri er ekstra provosert over at det borgerlige bystyreflertallet ser ut til å gå inn for å vedta byrådets "krisekonto", eller disposisjonsfond, på 200 millioner kroner. 

Rødt-politikeren mener pengene på byrådets disposisjonkonto heller bør brukes til å redusere innsparingsbehovet i kriserammede bydeler.

- Med byrådets budsjettforslag for 2025, har situasjonen i enkelte bydeler gått fra å være kritisk til å bli katastrofal, sier Mobasheri.

- Byrådet har minsket potten som skal fordeles, sier han. 

Forsvarer "krisekonto"

Rødt påpeker at måten "krisekontoen" opprettes på, er at byrådet prioriterer å få et driftsoverskudd på 284 millioner i budsjettet for 2025. 

- Dermed får de en ekstra og unødvendig sparekonto på 200 millioner kroner. Samtidig gir de lettelser i eiendomsskatten på i underkant av 500 millioner kroner til de med dyreste boligene, sier Rødts gruppeleder i bystyret.

DEBATT

– Kjære bydel Søndre Nordstrand, det er på høy tid å revurdere kuttene. La oss ikke ta unødvendige sjanser med våre unge

Men det borgerlige byrådet forsvarer "krisekontoen", som de kaller et disposisjonsfond. 

Pengene er ment å ha i bakhånd dersom det dukker opp uforutsette utgifter iløpet av 2025, forklarer byråden med ansvar for bydelene, Saliba Andreas Korkunc (H).

- Det nye disposisjonsfondet har som formål å avsette midler i forkant dersom det skjer uforutsette hendelser i form av reduserte frie inntekter eller økte utgifter, sier Korkunc.

- Dermed vil det være lettere å unngå at det oppstår en situasjon som gjør det påkrevet å stramme inn på tjenesteområdene, sier han.

- Håndterbart krav

Korkunc påpeker at rammekuttet til bydelene ligger på mellom 0,7 prosent og 0,9 prosent av bydelsbudsjettene. 

Byråden minner også om at regjeringen og stortingsflertallet reduserer Oslos skatteinntekter gjennom endringer i det statlige fordelingssystemet.

Toppsjefen var helt uvitende om etatens privatiseringstabbe til over 100 millioner: - Ble heldigvis oppdaget av andre

- Til tross for stor og uforutsett reduksjon i skatteinntekter i år og betydelig innstramming for Oslo på grunn av nytt inntektssystem for kommunesektoren, er bydelene i stor grad skjermet fra virkningene av denne reduksjonen i kommunens økonomiske handlingsrom, mener Saliba Andreas Korkunc.

Han sier også at det generelle rammekuttet for bydelene i 2025 er om lag på samme nivå som rammekuttet i vedtatt økonomiplan 2024-2027. 

- I utgangspunktet er dette et håndterbart effektiviseringskrav. Flere bydeler har et vesentlig høyere innsparingsbehov enn dette neste år. Det skyldes primært at bydelen har hatt stor aktivitets- utgiftsøkning som den er forpliktet til å redusere, sier Korkunc.